Økt skatt på vannkraft: SKL og Agder Energi vil droppe milliardprosjekter

SKL og Agder Energi sier de vil droppe milliardinvesteringer i vannkraft etter regjeringens skattegrep. – Tar staten hele oppsiden, så blir det ikke lønnsomt, sier SKL-sjef John Martin Mjånes til E24.

Regjeringens skatteøkninger gjør at Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) vil legge bort en kraftinvestering på om lag én milliard kroner i Blådalsvassdraget (Blåfalli) i Matre i Kvinnherad kommune. Også Lyse sier at selskapet vil droppe en milliardinvestering i vannkraft.
Publisert: Publisert:

Kraftselskapet Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) mener regjeringens foreslåtte skatteøkninger for vannkraften er «svært negativt» for investeringer i fornybar kraft.

Nå vil selskapet trolig legge bort en investering på om lag én milliard kroner i å oppgradere vannkraftverket i Blådalsvassdraget (Blåfalli) i Matre i Kvinnherad kommune, opplyser selskapet.

«Konsekvensen av den nye skattlegginga er at me ikkje ser korleis vi kan gå vidare med prosjektet», skriver selskapet på sine nettsider.

«Skatteforslaget verkar å løyse problem på kort sikt i ein ekstraordinær situasjon ved å innføre varige endringar utan tanke for dei langsiktige konsekvensane. Dei høge kraftprisane me har no er eit sterkt signal om at me sårt treng meir kraft», skriver SKL.

Administrerende direktør John Martin Mjånes i Sunnhordland Kraftlag AS (SKL).

Torsdag skrev E24 at kraftselskapet Lyse dropper en investering på fire til fem milliarder kroner i å oppgradere vannkraftverkene i Røldal-Suldal.

Dropper prosjekt til fem mrd.

Også Agder Energi legger bort milliardsatsinger etter regjeringens skatteforslag, forteller konsernsjef Steffen Syvertsen. Det er særlig høyprisbidraget på vind- og vannkraft som gjør dette.

– Hvis disse skatteendringene gjennomføres, blir 90 prosent av prisen over 70 øre skattlagt. Da er det ikke lønnsomt med pumpekraft, som nettopp skal levere strøm i de timene hvor det er veldig høye priser, sier Syvertsen til E24.

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi.

– Slike timer vil det kunne bli flere av i fremtidens kraftsystem. I tillegg går grunnrenteskatten også ut over lønnsomheten i prosjektet, legger han til.

Han sier at Agder Energi har identifisert muligheter for å oppgradere og bygge ut vannkraft som kan øke selskapets produksjon med 0,4 terawattimer (TWh), og også har sett på muligheter i pumpekraftverk.

– Det ene pumpekraftverket utgjorde en investering på fem milliarder kroner, men det vil bli skrinlagt med disse skattegrepene. Flere av prosjektene vi hadde planlagt å sende konsesjon på, de må vi nå skrinlegge, sier Syvertsen.

– Verdien av å kunne regulere kraftproduksjonen vil øke i fremtiden. Men hvis vi ikke får noen oppside når prisen er over 70 øre kilowattimen, vil vi ikke ha noen grunn til å satse på dette, sier han.

– Både Agder Energi, Lyse og SKL dropper prosjekter. Noen tenker kanskje at dere sier dette for å få regjeringen til å snu?

– Ja, det gjør vi selvfølgelig. Men det er fordi dette er dramatisk. Det er en reell effekt. Dette handler mye om at de vannkraftprosjektene vi har igjen å bygge ut, ikke er de beste og mest regulerbare prosjektene. Dette er prosjekter som så vidt var lønnsomme, og med økt skatt blir de ikke lenger lønnsomme.

Ifølge bransjeorganisajonen Energi Norge har også Hafslund ti vannkraftprosjekter på Østlandet og i Aurland med investeringsramme på ti milliarder kroner som nå må vurderes på nytt.

Les også

Kraftgiganten Lyse dropper milliardinvestering etter skattegrep fra regjeringen

Ønsket å effektivisere kraftverket

SKLs årlige produksjon i vassdraget i Kvinnherad er i dag på 1,5 terawattimer (TWh). Selskapet hadde tenkt å bygge et nytt kraftverk, Blåfalli Fjellhaugen, for å gjøre det lettere å styre produksjonen.

– Dette ville økt effekten med rundt 160 megawatt, og det ville gjøre hele vassdraget mer effektivt slik at det kan kjøre mer optimalt, sier administrerende direktør John Martin Mjånes i SKL til E24.

– Da vil vi styre hele dette vassdraget inn mot de periodene med høye priser. Det er hele poenget med å levere effekt. Men med dette skattegrepet så tar staten hele oppsiden av dette, sier han.

– Men regjeringens ekstraskatt gjelder bare for den delen av prisen over 70 øre, og dette er en langt høyere pris enn normalt?

– Det er vi enige i, men vi ønsker å rute mer av vår produksjon nettopp inn i disse høyprisperiodene, sier Mjånes.

Han peker på at Norge fremover vil ha større behov for kraftverk som kan levere svært stor kapasitet når det kniper. Dette kan bidra til å balansere produksjonen i perioder når kilder som vindkraft og solkraft ikke leverer så mye strøm.

Ønsket å bistå i dyre perioder

Når kraftsystemet får inn mer variabel produksjon fra vind og sol kan prisene i perioder bli svært høye. Regjeringens foreslåtte ekstraskatt (høyprisbidrag) på høye priser vil fjerne alle fordelene med dette, mener Mjånes.

Dersom staten tar alle inntektene i timer med dyr strøm, så blir det mer lønnsomt å beholde kraftverket slik det er i dag, påpeker SKL-sjefen.

– Vi tror at prisene i fremtiden vil bli mye mer volatile, med veldig høye priser i enkelte timer. Det er nettopp i de timene at dette kraftverket skal bidra, sier Mjånes.

– Vi skal bruke en milliard på denne investeringen. Tar staten hele oppsiden, så blir det ikke lønnsomt. Da kan vi like godt ha kraftverket som det er. Med dette grepet sier staten i realiteten at Norge ikke trenger mer effekt. Men vi trenger mer effekt for å balansere et økende innslag av vind- og solkraft. Dette ønsket vi å bidra til, sier han.

NVE etterlyste nylig nettopp slik satsing på økt effekt i kraftsystemet, fordi det kan komme til å stange i taket fremover.

Les også

Tror Norges kraftsystem vil stange i taket: – Kan få perioder med veldig høye priser

Åpner for ny vurdering

SKL hadde tatt prosjektet frem fra skuffen etter en tidligere skatteendring som skulle gjøre det mer gunstig å oppgradere kraftverk. Nå legges det bort, men Mjånes åpner for å ta det frem igjen hvis skatteforslaget droppes.

– Denne skatteendringen er jo for all fremtid. Vi forstår at man gjør midlertidige tiltak, men kan ikke forstå at dette skal være noe varig, sier Mjånes.

– Vi innstiller nå på å legge bort dette prosjektet, men håper at vi kan hente det frem igjen hvis regjeringen skulle snu om denne skatten, legger han til.

SKL eier og driver 20 kraftstasjoner med total kapasitet på 716 megawatt og årlig produksjon på 2,7 terawattimer (TWh). Selskapet er medeier i Sima-anlegget i Eidfjord og Ulla-Førre-kraftverkene og deleier i 15 småkraftverk.

Publisert:
Gå til e24.no