Status for lakseselskapene etter første kvartal: Høyere kostnader, bedre utsikter

Lakseselskapenes kvartalstall preges av høyere kostnader knyttet til lus og sykdommer, men sektoren har fortsatt god lønnsomhet og utsikter til høyere priser, med økende etterspørsel og lavere volumvekst.

LØNNSOM SEKTOR: Utsikter til lavere volumvekst og høyere priser vil fortsatt gi god lønnsomhet i lakseoppdrett, tror analytikere. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Publisert:

Danske Bank-analytiker Knut-Ivar Bakken.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Resultatsesongen på Oslo Børs går mot slutten, og lakseoppdretterne har lagt fram sine resultater.

Totalt sett viser kvartalstallene at det fortsatt er gode penger å tjene, men at kostnader knyttet til lus og sykdommer spiser en stadig større del.

Den siste tiden har ni oppdrettsselskaper vært rammet av algeinvasjon i Nordland og Troms, hvor totalt 7,7 millioner laks er død og 2,5 millioner laks er flyttet. De store, børsnoterte oppdretterne er ikke blant disse.

God etterspørsel, skjør vekst

– Vi er generelt positive til sektoren fremover, fordi etterspørselen etter laks er god, sier Danske Bank-analytiker Knut-Ivar Bakken til E24.

Han peker blant annet på at tilbudsveksten vil være begrenset de neste årene som en følge av strenge reguleringer i Norge og Chile.

I tillegg har algekrisen blant oppdretterne i Troms og Nordland også medført større usikkerhet om volumveksten fra Norge i år.

– Bedret biologi og effektivitet kan bidra til noe mer vekst, men algeoppblomstringen i Nord-Norge viser at denne veksten er skjør. Vi venter derfor stabile til noe høyere priser de neste årene som vil bidra til økt inntjening for selskapene, sier Bakken.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er de største fiskene i Lakse-Norge

Nedjustert volumvekst

Flere analytikere har nå nedjustert sine forventninger til volumveksten totalt og oppjustert synet på prisene i andre halvår.

Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård tror algeinvasjonen kan ha rammet 30–40.000 tonn i fremtidig produksjon – så langt.

Det anslår han vil gi en økning i lakseprisen på én kroner per kilo i 2019, og redusere global volumvekst i 2019 til 5 prosent fra 6,6 prosent.

Lønnsomhet fremover

– Basert på våre og markedets prisforventninger de kommende årene, ligger alt til rette for god lønnsomhet for sektoren fremover, sier Giskeødegård til E24.

– Det ventes priser rundt 60-tallet (Fishpool), og med en kost på under 40 kroner, så ligger det an til vedvarende god inntjening i sektoren, legger han til.

Les på E24+ (for abonnenter)

For 30 år siden gjorde en giftig alge massiv skade på norskekysten. Nå herjer den igjen i oppdrettsanleggene

Sparebank1 Markets er også svært positiv til sektoren, og hevet denne uken kursmålet på de fleste lakseselskapene. Årsaken var nedjustert volumvekst og høyere priser, ifølge en sektoranalyse.

Usikkert om kostnader faller

– Som vanlig ligger Bakkafrost og Salmar i toppsjiktet når det gjelder ebit (driftsresultat, red.anm.) per kilo, men i år er avstanden til de andre mindre enn på en del år, sier Giskeødegård.

– Det kan se ut som det er litt jevnere mellom selskapene ved at noen av de svake selskapene har kommet litt opp samtidig som toppsjiktet har kommet ned, sier han.

Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård.

Foto: Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX.

I årene 2013–2016 var det en kraftig kostnadsøkning, men de siste årene har kostnadene steget ganske moderat.

– Det er en del selskaper som har hatt høye kostnader (dette kvartalet). En fellesnevner er at de har hatt perioder eller lokaliteter med utfordringer, sier analytikeren.

Han legger til at fisken enten er behandlet mot lus eller at det dreier seg om tiltak mot sykdommer, som fører til høyere kostnader.

– Mange av de selskapene som hatt høye kostnader, sier de venter litt lavere kostnader fremover, men det gjenstår å se hvor mye det faktisk blir, legger han til.

Bakken i Danske Bank er også bekymret for kostnadene.

– Etter førstekvartalspresentasjonene så er vi fortsatt positive til aksjene. Det som bekymrer oss mest er at kostnadene i Norge (spesielt i Midt-Norge) fortsatt er høyere enn vi forventet, sier han.

Produksjon til havs og på land

Flere av selskapene har planer om nyskapende teknologi, både til havs og på land, men det koster. For å stimulere til innovasjon har Fiskeridirektoratet utlyst støtte ved tildeling av såkalte utviklingstillatelser, men foreløpig er det bare gitt tillatelser til en brøkdel av søkerne.

– I en femårshorisont er det lite trolig at det blir noen volum av betydning fra oppdrett til havs, og heller ikke vesentlige volumer fra fullskala prosjekter på land sammenlignet med tradisjonell sjøbasert produksjon, sier Giskeødegård.

Sjømatindeksen på Oslo Børs (blå) sammenlignet med hovedindeksen (grønn).

Kilde: Infront

Kursoppgang så langt i år

Så langt i år er sjømatindeksen på Oslo Børs opp i underkant av åtte prosent. Det er litt svakere enn hovedindeksen, som har steget over ni prosent.

Blant de norske selskapene troner Grieg Seafood og Mowi, mens Austevoll og Lerøy ligger i bunn.

Sektoren inkluderer for øvrig Norway Royal Salmon, Austevoll, Bakkafrost, Salmones Camanchaca og The Scottish Salmon Company.

Les også

Salmar slakter tusen tonn laks for å sikre seg mot alger

Les også

Lakseprisfall etter algeslakt fortsetter: – Det er kaos

Les også

Norway Royal Salmon kutter 2019-guiding, vil kvitte seg med region sør

Les også

Nordea anslår bortfall på minst 30.000 tonn

Les også

Kraftig laksefall på svake Lerøy-tall