Oslo Børs har lagt på seg 520 milliarder siden bunnen: – Redd for at det kan falle igjen

Sentralbankenes krisepakker og investorenes tro på en V-formet utvikling i økonomien har bidratt til den kraftige børsoppgangen, mener eksperter. Sjefstrateg Peter Hermanrud frykter ny børsknekk.

SER RISIKO FOR NYTT BØRSFALL: Sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets.
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

– På den ene siden er jeg redd for at det kan falle igjen, men samtidig skal man være forsiktig med å være negativ, sier Hermanrud i Sparebank 1 Markets til E24.

Oslo Børs henter stadig inn mer av det tapte etter det brutale fallet i mars.

Til tross for en flat utvikling onsdag har Hovedindeksen steget 27 prosent fra en bunn 23. mars, og markedsverdien av alle aksjene er opp med 520 milliarder kroner i denne perioden, ifølge tall fra Bloomberg.

– Til syvende og siste går dette bra igjen, og da er kursene høyere enn i dag. Det er bare et spørsmål om du kan får bedre kjøpsmuligheter. Man skal tenke mer på hvordan fremtiden blir enn hvordan nåtiden er når det gjelder aksjer, sier Hermanrud.

Les på E24+

De skjulte kreftene som gjorde «overprisede» grønne aksjer til vinnere i coronakrisen

Tror bunnen er passert

Oslo Børs har slått følge med internasjonale markeder. I USA har børsene steget 35 prosent fra bunnen i mars, mens europeiske aksjer er opp 25 prosent.

Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank peker på flere årsaker til børsoppgangen.

– Den økonomiske normaliseringen har pågått i noen uker. Jeg tror markedet reagerer spesielt positivt på at man enn så lenge ikke ser tegn til en oppblomstring av smitten. Man priser kanskje inn en mer V-formet rekyl i økonomien enn tidligere.

Les på E24+

V-, W-, U- eller L-formet børsutvikling: Fire veier ut av coronakrisen

– En annen positiv driver er at de økonomiske nøkkeltallene bekrefter at vi sannsynligvis har den største oppbremsingen i økonomien bak oss. Ting har gått fra å være ekstremt svakt til å «bare» være veldig dårlig. Det er et steg i riktig retning, sier han.

Les også

Nordea Markets tror bunnen er bak oss: Halvparten av fallet kan være tatt igjen før sommerferien

Krisepakkene fra sentralbankene har også kommet markedene til unnsetning.

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har stått i spissen for store redningspakker på flere titalls tusen milliarder etter at rentene har blitt kuttet til null.

– Det er nok mange som forventer at dersom vi får en ny nedtur i aksjemarkedene, som truer stabiliteten i det finansielle systemet, så vil Fed ikke bare kjøpe kredittobligasjoner, men også kjøpe aksjer, sier Lie.

Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank.

Ser risiko for børsknekk til høsten

Hermanrud sier risikoen er at økonomien ikke kommer tilbake så fort som markedene legger til grunn.

– Når vi denne gangen priser inn at det skal bli bra veldig fort, så er risikoen selvfølgelig at det ikke blir bra så fort, at det tar lengre tid.

Det innebærer også risiko for nye børsfall, tror sjefstrategen.

– Det som ofte har vært tilfelle er at kriser på denne tiden av året tar vi ikke så alvorlig, og så blir vi mer bekymret til høsten. Det er et veldig mulig scenario slik vi ser det.

Hermanrud peker på at store børskriser ofte har funnet sted på høsten.

– Det er alle kriser, helt siden børskrakket i 1929. Krakket i 1987 var i oktober. Stort sett alle børskriser har vært på høsten. Vi har hatt nedturer i første halvår også, men de har hatt en tendens til å gå over.

Les på E24+

Børskommentar: Lakseaksjene som skiller seg ut i stimen

Ikke billigsalg

Hermanrud peker på at børsene i tidligere kriser har falt enda mer enn de har gjort denne gangen. Fra topp til bunn var Oslo Børs ned 33 prosent, mens nedgangen under for eksempel finanskrisen var på mer enn 60 prosent.

– Det pleier å prises som det aldri skal bli bra igjen nesten. Men nå prises det som dette «bare» er en engangshendelse som går over, sier han.

Sjefstrategen bruker gjerne forholdstallet pris/bok, som viser markedsprisen på selskapenes egenkapital kontra bokført verdi, som et verktøy i sine vurderinger av om børsen er billig eller dyr, eller hvor dårlige tider markedet priser inn.

– Jeg mener det er det beste måltallet. Det har fungert siden 1983, siden indeksen oppsto, så har det vært lønnsomt å kjøpe aksjer når pris/bok er lav og ulønnsomt å kjøpe aksjer når pris/bok er høy.

Nøkkeltallet er nå på 1,73, rett under det historiske gjennomsnittet på 1,8, ifølge Hermanrud.

– Pris/bok er under gjennomsnittet, men ikke veldig mye. Men vanligvis har slike nedturer gitt skikkelige kjøpsmuligheter, hvor prisingen bare reflekterer de dårlige forholdene på tidspunktet du er, og ikke at det kommer til å bli bra igjen en gang, sier han.

Les også

Coronakrisen gir børsskrell: Selskapene tapte 17 milliarder på tre måneder

Optimistiske prognoser

Høyere aksjekurser og svikt i selskapenes inntjening gjør at aksjemarkedet blir dyrere, og Lie peker på at amerikanske aksjer ikke har vært høyere priset siden starten år 2000.

– Litt av hypotesen til investorene i aksjemarkedet nå er at det fallet vi får i selskapsinntjening i år, det kommer til å bli kompensert av en rekyl i selskapsinntjeningen neste år.

Analytikerne venter et inntjeningsfall for globale aksjer på 18 prosent i år, men en vekst på 27 prosent neste år, ifølge Lie. Tilsvarende prognoser for Oslo Børs er et resultatfall på 40 prosent i år, men en vekst på 53 prosent neste år, ifølge Lie.

– Her ligger det en ganske høy forventning til at man skal får denne kraftige rekylen. Der ligger også risikoen, at ting kanskje ikke blir så bra, så raskt, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Peter Hermanrud
  2. Oslo Børs
  3. Aksjer
  4. Christian Lie

Flere artikler

  1. Oslo Børs-fall onsdag: – Må være forberedt på fortsatt store svingninger

  2. Børsfest går sammen med bratt nedtur i økonomien

  3. Oslo Børs legger coronakrisen bak seg: – 2021 kan bli virkelig bra

  4. Venter mindre turbulens på Oslo Børs: – Jeg tror den store nedturen er tatt ut

  5. Oslo Børs har lagt coronanedturen bak seg: Steg til ny rekord