BANKKAMP: I 2018 kan Facebook kaste seg inn i kampen om norske bankkunder.

Foto: Dado Ruvic Reuters
Kommentar

Kommentar: Tillitskampen mellom Facebook og norske banker

Denne høsten kan sparke i gang endringer i bank og finans man ikke har sett maken til siden pengevekslerne startet bankvirksomhet fra sine benker (banco) i Firenze på 1400-tallet.

Tom Staavi
Journalist
Publisert:

EUs direktiv med den fiffige forkortelsen PSD2 er på vei til Norge. Forkortelsen står for Payment services directive nr. 2. Direktivet skal implementeres i norsk rett og innlemmes EØS-avtalen. Potensielt kan det endre hvordan du forholder deg til alle som leverer lån, sparing og forsikring til deg, og som sørger for at du får betalt dine regninger og kjøp.

Svaret på hva det kan komme til å bety, kan i stor grad finnes i EUs motivasjon for å vedta dette direktivet. Selv om jeg jobber for norsk finansnæring og således kan mistenkes for ikke å være objektiv, tar jeg ikke munnen for full om jeg hevder at Norge har ligget i forkant i verden med effektive og billige betalingsløsninger og gode digitale bankløsninger via nettbanker. Vi er i Norge faktisk svært godt vant.

Slik er det ikke i store deler av Europa der det kan ta lang tid å overføre penger fra en konto til en annen, og der betalingsløsninger fortsatt i stor grad er kontantbasert og dyrere enn kort eller andre digitale løsninger. EU-kommisjonen har jobbet over tid for å få europeiske banker til å utvikle billigere, mer effektive og kundevennlige systemer. Til slutt gikk kommisjonen lei. Hvis ikke bankene klarer å utvikle bedre systemer, så får vi invitere andre aktører inn for å hjelpe til, tenkte de, og skrev PSD2. Poenget med direktivet er å pålegge bankene til å åpne sine systemer slik at andre aktører kan hente informasjon om ditt kundeforhold, lage sammenstillinger og tilby betalingsformidling.

Les også

Norske banker stålsetter seg for gigantenes inntog: – Det er slutt på at bank konkurrerer mot bank

Direktivet er teknisk, komplekst, detaljrikt og knapt til å forstå om man ikke både er jurist og ekspert på alle irrgangene i det svært avanserte betalingsformidlingssystemet. Tro meg, du vil ikke ha detaljene. Det viktigste er i korte trekk at det regulerer virksomheten til to delvis nye aktører, informasjonsaggregatorer og betalingsformidlere. Sistnevnte er egentlig ingen nyhet. Det finnes en rekke slike som konkurrerer med bankene allerede i dag. Med dette regelverket vil det komme flere, og sett fra et bankperspektiv vil virksomheten bli bedre regulert.

Den viktigste nyheten er de såkalte informasjonsaggregatorene. Å få lov å bli en inngangsport til ditt finansielle liv, er selvfølgelig svært interessant. Det ligger noen forretningsmuligheter i å utvikle komplette økosystemer rundt din privatøkonomi. Derfor virker det som om alle vil bli din «økonomi-venn». Facebook har allerede skaffet seg konsesjon i EU via Irland på å drive bankvirksomhet. Det sier nok litt. I bakgrunnen lurer andre giganter som Google og Apple. Fra Kina vokser Alipay frem med sine allerede fire hundre millioner brukere i et integrert økonomisystem via mobiltelefonen.

Norske banker jobber nå hardt med å tilrettelegge systemene i henhold til PSD2. Men det må skje uten at vi kompromisser på sikkerhet knyttet til ID eller tilgang til dine kontoforhold i den enkelte bank.

Den etablerte finansnæringen kommer ikke til å sitte rolig i båten å la noen andre «overta» kommunikasjonen med sine kunder. Den beste muligheten å vinne konkurransen på, er å tilby de beste tjenestene for kundene. Det er med andre duket for en knallhard kamp om din gunst fremover. Og tillit er antagelig nøkkelfaktoren. I Finans Norges årlige undersøkelse Forbruker – og finanstrender som gjøres i samarbeid med Kantar TNS, har vi i år spurt det norske folk om hvilke aktører de størst og minst tillit til for å levere en slik aggregert tjeneste. Bank har soleklart høyest tillit, etterfulgt av offentlige myndigheter og forsikringsselskap. Disse tre aktørene er i en klasse for seg på tillitsskalaen. Mobiloperatører og strømselskap kommer ut midt på treet. Mens it-aktører som Google, Apple og lignende, reise- flyselskap, eiendomsmeglerhus, dagligvarekjeder har alle lav tillit. Men den med aller lavest tillit er sosiale medier.

Les også

Apple lanserer vennebetaling

Veien kan med andre ord virke lang for Facebook og Mark Zuckerberg hvis han vil utfordre norske banker. Men det betyr ikke at han ikke kan lykkes. Undersøkelser i andre land, viser at banker ikke har den samme tilliten som vi kan måle i Norge. Etter finanskrisen kan man jo forstå det. Hvis vi får en utvikling der vinneren tar alt slik vi har sett mange eksempler på i den digitale verden, vil en verdensaktør likevel ha gode kort på hånden. Betalingsformidling, som er en viktig del av dette, forblir for eksempel neppe et norgesmesterskap.

Direktivet vil gjelde i EU fra 13. januar 2018, da har utlendingene rett til å komme inn i Norge. Selv om PSD2 blir norsk lov i løpet av 2018, er det uvisst når direktivet blir innlemmet i EØS-avtalen. Det bør norske myndigheter ordne svært raskt. Dette er viktig fordi norske aktører ikke formelt har rett til å tilby tjenester i utlandet før direktivet er innlemmet i EØS-avtalen. De 100 norske bankene som samarbeider om Vipps, kan for eksempel ikke legge Europa under sine føtter med Vipps før direktivet er en del av EØS-avtalen.

Kampen om deg starter nå og det er to ulike forretningsmodeller som vil kjempe om din gunst: De etablerte bankene som tradisjonelt har tatt betalt for tjenestene sine, og de nye aktørene som i større grad tar betalt gjennom salg av informasjon om deg. Kun fantasien setter grensene for hvor gode tjenester som kan utvikles fremover. Men det er du som forbruker som sitter på makten over hvem du overlater informasjon om dine finansielle forhold til.

Les også

DNB rammet av nesten samme feil to ganger

Les også

Derfor vil kontanter bestå

Les også

– De ruster seg for krig

Her kan du lese mer om