Lundin vurderer ekstrarigg i Barentshavet

Det er gått 15 år siden Lundin Petroleum entret norsk sokkel gjennom oppkjøpet i DNO. Nå vil selskapet skille ut virksomheten utenlands for å rette alt skytset inn mot norsk sokkel, og satser på enda flere funn i Barentshavet enn det som allerede er gjort i år.

STADIG MER OG STADIG BILLIGERE: Konsernsjef Alex Schneiter i Lundin Petroleum viste mandag frem prognosene for 2017. Han erkjenner at produksjonsprognosen på 70.000 til 80.000 fat per dag på norsk sokkel er noe konservativ, men kan samtidig vise til en stadig billigere produksjon.

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:

– Det er mulig at vi henter inn en rigg til, men dette avhenger av våre partnere. Hvis det er snakk om en ekstra brønn kan det være at vi får innlemmet det i den eksisterende boreplanen, sier Alex Schneiter, konsernsjef i Lundin Petroleum.

Han stilte mandag til et pressemøte i forkant kapitalmarkedsdagen til oljeselskapet som står bak kjempefunn som Johan Sverdrup og Edvard Grieg. Selskapet annonserte mandag både et nytt funn i det sørlige Barentshavet på Filicudi-prospektet, samt at selskapet skal deles i to.

Funnet som nå er gjort estimeres til å være på mellom 35 til 100 millioner fat oljeekvivalenter i Filicudi-prospektet i lisens PL533 i Barentshavet. Resultatene er så lovende at Lundin nå vil forsøke å få med lisenspartnerne på å bore to prospekter til rundt Filicudi allerede i år.

Det kommer på toppen av de allerede annonserte leteplanene for i år.

Illustrasjonen viser Filicudi-funnet til Lundin (nede i midten) som ble annonsert mandag. Nå ønsker selskapet å bore Hurri- og Hufsa-prospektene på hver side allerede i år. Lundins funn på Alta og Gohta ligger utenfor bildet til høyre og Statoils Johan Castberg-felt er øverst.

Foto: Illustrasjon: Lundin Petroleum

Selskapet har allerede en leieavtale for den vinterutrustede Leiv Eriksson-riggen, men hvis det skal bores to prospekter til ekstra i år, mener sjefen altså at de vil trenge en ekstra rigg.

De to prospektene det er snakk om er Hufsa-prospektet som kan inneholde 285 millioner fat oljeekvivalenter og Hurri-prospektet som kan inneholde 218 millioner fat oljeekvivalenter. Hvis alt klaffer tror Lundin det kan ligge opptil 700 millioner fat i lisensen.

Britisk sokkel uaktuelt

Under presseseansen mandag viste ledelsen frem hvordan Lundin og IPC vil fremstå på hver sin kant hvis splittelsen blir gjennomført.

«Nye» Lundin vil ha drøye 714 millioner fat oljeekvivalenter i reserver, og i all hovedsak er det snakk om olje. Selskapet kunne også fornøyd konstatere at erstatningsraten (funn målt mot produksjon) endte på hele 242 prosent på norsk sokkel i fjor.

Selskapet har også én milliard dollar å trekke på i kreditten sin, og har finansiert seg i årene fremover mens regningene fra Johan Sverdrup-utbyggingen skal betales.

– Er det aktuelt å gå inn på britisk sokkel, spurte én av de oppmøtte journalistene.

– Nei, svarte konsernsjefen kontant.

– Er det noen andre land det «nye» Lundin vurderer å gå inn i utenom Norge?

– Lundin vil satse på Norge. Vi ser store muligheter for videre vekst, både organisk (gjennom leting og funn, journ.anm.) og muligens M & A (oppkjøp og fusjoner, journ.anm.), sa konsernsjefen videre.

Ettersom Lundin er et relativt ungt oljeselskap i den forstand at de har store utbygginger på gang og relativt nylig har fått oppsving i produksjonen (gjennom Edvard Grieg-feltet), så har det ikke blitt noen utbytter på aksjonærene.

Lundin-sjefen kunne også fortelle at utbyttene vil komme, men ikke akkurat nå. Dermed legger selskapet seg på den samme linjen Aker BP hadde før fusjonen mellom Det norske og BP Norge i 2016.

– Vi vil betale utbytte, enten når Johan Sverdrup kommer i produksjon, eller før, men da må vi se en stabil oljepris på 60 dollar eller mer, sa Lundin-sjefen, og la til:

– Med 60 dollar fatet vil vi for øvrig ikke betale skatt før Sverdrup kommer i produksjon, sa han med henvisning til de fremførbare skattefradragene de har opparbeidet seg.

«Renessanse» i Barentshavet

Det er nesten gått seks år siden Statoil fant Johan Castberg-feltet i det sørlige Barentshavet i 2011. Etter en skuffende letekampanje i området rundt i 2014 måtte Statoil tilbake til tegnebrettet.

Med det kraftige fallet i oljeprisen i 2014 så det også mørkere ut for Barentshavet en periode, men tidene har snudd og det er for tiden full trøkk i aktiviteten i Nord.

Statoil og Lundin er bare noen av aktørene som skal bore i Barentshavet i år. Hele oljenæringen venter blant annet spent på resultatene fra Korpfjell-prospektet helt øst langs delelinjen mot Russland, der Statoil er operatør og Lundin eier 15 prosent.

– Vi tror det kan ha potensial til å bli et funn i milliardklassen (antall fat, journ.anm.), men vi ønsker ikke å gi et spesifikt anslag fordi det dekker et stort område og fordi vi vet lite om reservoaret. Dette er et helt nytt område, men størrelsesmessig vet vi at det er betydelig, sa Lundin-sjefen under presseseansen.

Lundin har i perioden også gjort to betydelige funn på egen hånd, kjent som Alta og Gohta, som estimeres til å inneholde 216 til 584 millioner fat oljeekvivalenter. Nå har de muligens økt dette med 100 millioner med det nye Filicudi-funnet og kan se en ytterligere økning med de nye brønnene som skal bores i år.

Under Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke annonserte selskapet at lønnsomhetsprisen (break-even) for Johan Castberg-feltet i Barentshavet nå er på under 35 dollar per fat olje. Dette feltet ligger like nord for Lundins funn på Alta og Gohta i det sørlige Barentshavet, og Filicudi ligger midt imellom.

– Hva betyr det for utviklingen i Barentshavet at Statoil har fått ned prisen såpass mye?

– Jeg mener dette er gode nyheter for det sørlige Barentshavet, sier Schneiter, og fortsetter:

– Man ser en renessanse av aktivitet. Nå skal Statoil bore Korpfjell, som vi har stor tro på, og andre prospekter, og vi ser at aktører som Chevron og ConocoPhillips er inne.

Han peker på at mens Lundin nå jobber videre med å avgrense funnene på Alta og Gohta, skal Statoil etter planen sende inn utbyggingssøknaden (PUD) for Johan Castberg i løpet av høsten.

– Ingen ting av den aktiviteten vi nå ser eksisterte for fire år siden, sier Schneiter.

Lundin-sjefen sier at det er for tidlig å gi noe estimat for balanseprisen (break-even) for Alta/Gohta-utbyggingen, blant annet fordi det skal bores mer og fordi konseptvalget ikke er fattet ennå.

– Den sannsynlige løsningen er å velge samme type konsept som Statoil har gjort på Johan Castberg, men vi er fortsatt i en veldig tidlig fase, sier Schneiter, med henvisning til det flytende produksjonsskipet (FPSO) som Statoil har valgt.

Blir sittende med gjelden etter skilsmissen

Lundin kunne ikke bare melde om et nytt oljefunn mandag, men også at selskapet skal deles i to. Ledelsen, med Lundin-familien i ryggen, ønsker nemlig å skille ut virksomheten utenfor Norge i et nytt selskap, kalt International Petroleum Corporation (IPC).

Statoil ville mandag foreløpig ikke kommentere overfor E24 om de vil si ja eller nei til forslaget, men hvis det går gjennom vil eierskapet i IPC bli tildelt aksjonærene i Lundin etter eierandelen deres der.

De to selskapene vil operere helt uavhengig av hverandre, men vil ha base i Sveits, på samme måte som konsernledelsen i Lundin Petroleum.

– Vi snakker om en evolusjonær endring, fremfor en revolusjon. Vi beholder også de samme teamene på bakken i de aktuelle landene, sier Mike Nicholson til E24.

Nicholson er i dag finansdirektør i Lundin og skal etter planen ta over som konsernsjef i IPC.

Fra start skal IPC prøve å få mest mulig ut av feltene de sitter på andeler i, inkludert Bertam-feltet de drifter i Malaysia, samt felt på fransk og nederlandsk sokkel. Selskapet blir gjeldfritt fra start og overlater ifølge Lundin en gjeld på 4,1 milliarder dollar i Lundin.

– Vil det hemme Lundins fremtid eller handlingsrom?

– Vi mener ikke det. Det gir en liten effekt, men den blir mer enn oppveid av de økte ressursene vi har på norsk sokkel, sier Alex Schneiter.

– Husk at selv hvis oljeprisen skulle falt til 40 dollar fatet og blitt der frem til produksjonsstarten på Johan Sverdrup (mot slutten av 2019, journ.anm.), vil vi kunne finansiere Edvard Grieg, Johan Sverdrup-utbyggingen og dekke andre forpliktelser uten å hente inn mer kapital, legger avtroppende finansdirektør Mike Nicholson til.

Lundin prøvde å selge det flytende produksjonsfartøyet (FPSO) på Bertam-feltet i fjor, men kjøperen kunne ikke gjøre opp for seg og salget ble derfor kansellert. Torsdag opplyste Nicholson at de sitter med en leieavtale for FPSO'en som løper i fire år til.

Mike Nicholson, konsernsjef i det nye oljeselskapet International Petroleum Corporation (IPC), og avtroppende finansdirektør i Lundin Petroleum.

Foto: Marius Lorentzen E24

Dropper eget leteteam

IPC vil ikke bare skille seg fra det som blir igjen i Lundin når det gjelder hvilke land man er involvert i, men også måten selskapet er satt opp på.

I motsetning til Lundin vil man nemlig ikke bygge opp en leteorganisasjon, noe som har ført til Lundins suksess på norsk sokkel:

– Nei, ikke fra dag én. For oss handler dette om å bruke en sterk positiv kontantstrøm og investere det inn i produserende eiendeler eller prosjekter under utvikling, sier Nicholson.

Lundin-sjef Alex Schneiter mener likevel man bør se på historien for å sette ting litt i perspektiv:

– Lundins historie er faktisk et godt eksempel. I 2002 hentet vi 50 millioner dollar i kapital i markedet. Fremfor å lete startet vi med to oppkjøp, blant annet DNO, som førte oss inn på norsk sokkel. Deretter bygget vi oss opp for å vokse organisk, sier Schneiter, med referanse til den enorme letesuksessen som har gitt Lundin store reserver og ressurser på norsk sokkel de siste 10 årene.

– Forskjellen var at vi var mye fattigere på den tiden. Vi hadde 50 millioner dollar, men ingen kontantstrøm eller noe, spøker Schneiter til humring fra sin kollega som snart trer av som Lundins finansdirektør.

– Dere sier dere skal vokse. Er det noen spesielle land eller regioner som dere ønsker å satse på?

– Vi har ikke låst oss til noen regioner eller land i strategien nå, og fokuset vil fra start være rettet mot å finne eiendeler av høy kvalitet, sier Nicholson og legger til:

– Det er naturlig å starte der vi allerede er til stede i Europa og Asia, men jeg vil ikke utelukke at vi utvider derfra.

Les også

Omdal: – Kan gjøre Lundin til et enda mer attraktivt oppkjøpsobjekt

Les også

Sverdrup-kamerater melder om nytt oljefunn

Les også

Nedskrivninger tynger Lundin-regnskapet

Her kan du lese mer om