Investeringsøkonom om børsrakett: – Frykter at dette ikke ender godt
Archer har på under to måneder steget over 200 prosent på Oslo Børs. Nå advarer Nordnets Tom Hauglund.
Brønnselskapet, der John Fredriksen er største aksjonær, er blant selskapene som virkelig har fått smake nedgangen i oljeleverandørindustrien. Selskapet har eksponering mot det amerikanske markedet, der forholdene har vært svært vanskelige.
Dette medførte at kursen stupte fra nivåer over 120 kroner per aksje sommeren 2014 til en siste bunn på under tre kroner ved inngangen til mars.
Siden den gang har imidlertid aksjen figurert på vinnerlisten på Oslo Børs flere dager. Den er senest tirsdag opp snaut 17 prosent til 8,28 kroner, og har med det steget rundt 220 prosent siden den foreløpig siste bunnoteringen.
– Prispress
Bakteppet for dette er blant annet kontraktsmeldinger med henholdsvis Statoil og Conoco Phillips som motpart, samt stigende oljepris.
Statoil deler ut milliardkontrakter
Investeringsøkonom Tom Hauglund stiller spørsmål ved vilkårene på spesielt Conoco Phillips-kontrakten. Dette var en fornyelse av en kontrakt som løp til januar 2017, men som ble omgjort til en ny, femårig avtale.
– Det er enormt prispress i denne bransjen om dagen, og enormt med overkapasitet. Landrigg-markedet har falt fra 1.850 operative rigger høsten 2014, til kun 435 rigger. At det er rift om kontraktene er en understatement, skriver Hauglund i en kommentar til E24.
Han mener i tillegg at handelen i aksjen bærer preg av at mange «hiver seg på».
– Jeg frykter at dette ikke ender godt, skriver Hauglund.
Mye gjeld
Archer har, tross den siste tidens oppgang, fortsatt en markedsverdi på «kun» rundt 486 millioner kroner. Samtidig er selskapets gjeld på 6,4 milliarder kroner.
– Det som er positivt er at selskapet har knapt obligasjonsgjeld, så det blir ikke skviset med en gang. Bankene er ikke interessert i å ta over dette selskapet, så det er håp om at bankene er villige til å strekke seg langt, skriver Hauglund.
Flere forhold peker imidlertid mot at Archer kan komme til å måtte presentere en slags restruktureringsløsning i en ikke så helt fjern fremtid. Hauglund viser til en begrenset kontantbeholdning, krav knyttet til en rullerende kredittfasilitet, noe kortsiktig gjeld og forpliktelser relatert til en kortsiktig leasingavtale.
Samlet gir dette et kontantbehov på rundt 110 millioner dollar. Selskapet hadde ved utgangen av fjoråret drøyt 20 millioner i cash.
– Jeg frykter at selskapet vil bruke den siste tids oppgang i aksjen til nettopp en restrukturering. Tenk deg godt om før du hiver deg over slike selskaper, oppfordrer Hauglund.