USAs sentralbank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng

Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) hever styringsrenten nok en gang, og utelukker ikke ytterliggere rentehevinger.

Den amerikanske sentralbanken setter opp styringsrenten i USA med 0,25 prosentpoeng.

Det nye rentenivået i verdens største økonomi ligger nå i intervallet 5–5,25 prosent.

Dagens renteøkning er den tiende i rekken, og kommer etter forrige renteøkning i mars på 0,25 prosentpoeng.

Sentralbanken har satt opp renten i store, hyppige sprang i forsøket på å tøyle en skyhøy prisvekst. Det skal skje ved at høyere renter demper aktiviteten i økonomien, og i neste omgang demper prispresset.

– Kan bli siste renteheving

– Dette kan bli siste renteheving for denne gang. Fed trekker særlig fram usikkerhet rundt effekten av bankkrisen, og at de vil følge med på den samlede effekten av renteøkningene, sier Elisabet Holvik, sjeføkonom i Sparebank 1, etter rentebeslutningen.

Holvik tror særlig arbeidsmarkedsrapportene vil bli viktige å følge med på fremover.

– Jeg oppfatter dem som veldig usikre, fortsetter hun.

Rentekomiteen gjentar fra tidligere at de nøye vil overvåke innkommende informasjon og vurdere implikasjonene for pengepolitikken.

Samtidig har de droppet setningen «noen ytterligere innstramninger kan være passende» fra tidligere pressemeldinger. Flere amerikanske medier, deriblant Wall Street Journal, tolker dette som en mulig pause i rentehevingene.

De understreker også nok en gang at banksystemet er «sterkt og motstandsdyktig».

Venter beskjeden vekst

Sentralbanksjef Jerome Powell sier på pressekonferansen i etterkant av beslutningen at det fremdeles er en lang vei å gå før inflasjonen er nede på to prosent.

Sentralbanken vil bestemme tempoet for fremtidige pengepolitiske beslutninger ut i fra ferske data over økonomien.

Powell understreker at flere rentehevinger kan bli aktuelt, dersom det er økonomiske data som trekker i den retningen. Fed er forberedt på å gjøre mer, dersom det er nødvendig.

– En avgjørelse om en pause ble ikke tatt i dag, sier Powell.

Powell sier også at prognosene for økonomien fremover er beskjeden vekst, ikke resesjon.

Sentralbanksjefen sier at det er en løpende vurdering rundt om rentene er innstrammende nok på økonomien, og at det er vanskelig å si om dagens rentepolitikk er restriktiv nok.

Fed forsøker å balansere risikoen med å risikoen med ikke å gjøre nok og det å gjøre for mye, og at det samtidig trengs flere måneder med økonomiske data for å se om avgjørelsene deres rundt renten har vært riktig.

For tidlig å kutte rentene

Sentralbanksjefen nevner også at det er tegn til at tilbud og etterspørsel i arbeidsmarkedet er i ferd med å komme tilbake i balanse. Lønnsveksten har vist noe tegn til å avta, noe han sier er et positivt tegn.

– Arbeidsmarkedet er fremdeles ekstremt stramt, sier Powell.

Powell mener også at det er mulig å løse opp i arbeidsmarkedet uten at man får et stort hopp i arbeidsledigheten. De første tegnene på svakhet i arbeidsmarkedet kan indikere at en «myk landing» for den amerikanske økonomien fremdeles er aktuelt.

Litt senere signaliserer han at det er en stund til det blir aktuelt å kutte rentene.

– Vi i komiteen har et inntrykk av at inflasjonen ikke vil falle så fort. Det vil ta tid, og dersom prognosene våre er riktige, vil det ikke være hensiktsmessig å kutte rentene, sier Powell.

Sentralbanksjefen sier at rentekomiteen har diskutert en pause i hevingen, men at det ikke var aktuelt i denne omgang.

Usikkerhet rundt bankkaos

Det har i forkant vært knyttet spenning til hva sentralbanksjefen vil si om bankkrisen som har rammet markedene de siste månedene.

På pressekonferansen i etterkant av forrige rentemøte anslo Powell at bankuroen i seg selv kunne virke innstrammende på økonomien.

Powell sier i dag at det er vanskelig å anslå hvordan innstrammelsen av kredittilgang vil ha å si for den totale innstrammelsen i økonomien. Dette kan muligens ta flere måneder, sier Powell.

Mandag kom nyheten om at amerikanske myndigheter har stengt First Republic Bank, og at USAs største bank, JPMorgan Chase, vil betale 113 milliarder kroner for å ta over banken.

First Republic Bank er den nest største banken som har kollapset i USA, etter Washington Mutual som gikk konkurs under finanskrisen i 2008.

Dette er samtidig den tredje bankkollapsen i USA siden mars, da Silicon Valley Bank (SVB) og Signature Bank gikk konkurs som følger av at kundene tok ut penger for raskt.

Det er nå knyttet stor spenning til hvordan bankkollapsen vil gå utover lokal- og regionalbankene i USA fremover.

Etter forrige rentebeslutning i mars sa sentralbanksjef Powell at Fed var forberedt på å bruke alle mulige verktøy for å opprettholde trygghet, soliditet og effektivitet i banksystemet.

Powell sa også at Fed ville foreta en intern gjennomgang av hvordan de har taklet krisen, og jobbe for at det aldri skjer igjen.

Veksten i økonomien dempet seg

I referatet fra det forrige rentemøtet pekte Fed på at prognosene for økonomien inkluderte en «mild resesjon» som starter senere i år. Deretter venter sentralbanken at økonomien vil hente seg inn igjen de påfølgende to årene.

Flere av medlemmene i rentekomiteen oppga at effektene av bankuroen på økonomisk aktivitet og prisvekst førte til at de senket sine rentevurderinger.

Etter forrige rentemøte har det også kommet tall som viste at den økonomiske aktiviteten var svakere enn ventet i første kvartal.

Veksten dempet seg til 1,1 prosent i årets første kvartal, ned fra 2,6 prosent i fjerde kvartal. På forhånd var den ventet å dempe seg til 1,9 prosent.

Nedgangen skyldtes hovedsakelig mindre investeringer, og ble bare delvis motvirket av økt forbruk og en oppgang i eksporten.

Inflasjonen holder seg høy

PCE-inflasjonen (personal consumption expenditure), sentralbankens favorittmål på prisveksten i USA, dempet seg til 4,2 prosent i mars, ned fra fem prosent i februar.

PCE-kjerneinflasjonen, som ser bort fra mat- og energipriser, landet på 4,6 prosent.

Samtidig kom lønnsveksten i USA inn på 1,2 prosent i første kvartal, opp fra 1,0 prosent i fjerde kvartal.

Målet til USAs sentralbank er å holde prisveksten stabil på rundt to prosent over tid.