SV og Rødt vil stoppe ny form for utbytte

SV og Rødt går til angrep på at børsnoterte selskaper i Norge kjøper tilbake mer og mer av egne aksjer. Onsdag varslet Equinor tilbakekjøp for 60 milliarder kroner.

Tilbakekjøp brukes ofte som en skatteeffektiv måte å overføre kapital til aksjonærene på, fremfor å utbetale utbytte (se faktaboks).

Metoden sprer stadig om seg blant børsnoterte norske selskaper. To ferske eksempler:

Onsdag varslet Equinor at de i år vil kjøpe tilbake egne aksjer for hele 60 milliarder kroner.

Torsdag fortalte DNB at de vil kjøpe tilbake en halv prosent av alle utestående aksjer. På dagens kurser betyr det kjøp av egne bankaksjer for 1,5 milliarder kroner.

Venstresiden til angrep

Nå går både SV og Rødt til angrep på slike tilbakekjøp.

SV har i Stortinget stilt spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om dette relativt nye fenomenet i Norge:

«Hva er statsrådens vurdering av det økende omfanget av tilbakekjøp som et mer skattegunstig alternativ til utbytte for mange aksjonærer. Og mener statsråden dette utgjør et hull i skattesystemet som bør tettes?»

Hva SV mener bør være svaret, virker klart.

– Hvis det er penger til overs som selskapet ikke vil investere, men heller dele ut til aksjonærene, så kan man dele dette ut som utbytte på vanlig vis og betale skatt på det, sier SVs finanspolitiske talsperson Cato Brunvand Ellingsen til E24.

– En uting

Både SV og Rødt har reagert på E24s nylige artikkel om Equinors kjøp av egne aksjer. Equinors tilbakekjøp kan passere 100 milliarder kroner på fem år.

– Vi mener tilbakekjøp av aksjer er en uting. Både fordi det brukes til å pumpe opp børsverdier, men også fordi det er skattemessig gunstig for utenlandske aksjonærer.

Det sier Marie Sneve Martinussen som er finanspolitisk talsperson i Rødt.

– De utenlandske aksjonærene betaler kildeskatt til Norge på utbytter. Men dersom de isteden får økt gevinst på aksjene gjennom tilbakekjøp, så betaler de ikke noen skatt til Norge når aksjene selges.

Frykter norsk skattetap

SV og Rødt er bekymret for at Norge går glipp av store inntekter på kildeskatt på utbytter, når det blir mer tilbakekjøp fremfor tradisjonelle utbytter.

For de utenlandske aksjonærene så er det en fordel at de slipper å betale denne kildeskatten til Norge nå. For når aksjene deres forventet stiger i verdi som følge av tilbakekjøpene, så kan de utsette all betaling av skatt på en slik gevinst til de eventuelt senere selger aksjene. Den skatten betales da i hjemlandet.

To grupper tjener

Det er liten tvil om at det er ønsket om å pleie sine store, utenlandske aksjonærer som har gjort tilbakekjøp så hot i Norge.

Men en annen gruppe som tjener på det, er norske småaksjonærer som eier aksjene sine direkte, og ikke gjennom aksjeselskaper.

Istedenfor å betale utbytteskatt, så kan småaksjonærene glede seg over at skatt på gevinsten fra den ventede kursøkningen først kommer når de eventuelt senere selger.

For proffe norske aksjonærer som eier aksjer gjennom såkalte holdingselskaper, er det derimot ikke noe skattemessig å hente på tilbakekjøp fremfor utbytter. Disse aksjonærene betaler ikke skatt på utbytter til holdingselskapet så lenge det ikke tas ut penger fra selskapet.

Stadig mer populært

Tilbakekjøp har vunnet frem som en stadig mer populær måte å dele ut kapital på. I USA er summene som brukes på slike kjøp mye større enn det de børsnoterte selskapene deler ut i form av kontantutbytter. Se figuren over utviklingen de siste kvartalene siden 2019.

Årsakene til populariteten er flere. Men viktigst er trolig det skattemessige.

For i USA er det også skatt på utbytter.

Og igjen: Kursgevinsten som forventet oppstår ved tilbakekjøp må ikke en aksjonær skatte for, før aksjene eventuelt selges på et senere tidspunkt.

Biden har innført egen skatt

Både SV og Rødt viser til at president Joe Biden nylig har innført en skatt i USA på 1 prosent av beløpet som selskapene kjøper egne aksjer for.

– Det er veldig sjeldent at Rødt ser til USA for politisk inspirasjon. Men når det kommer til tilbakekjøp av aksjer, så mener vi at det er en lissepasning til Vedum at USA har innført en slik skatt, sier Martinussen.

I årets tale til Kongressen på onsdag, sa Biden at han vil forsøke å få flertall for å øke denne skatten til 4 prosent.

Vedum har alt avvist

Hva finansminister Vedum vil svare på SVs spørsmål i Stortinget, gjenstår å se. Men da Rødt sendte ham spørsmål om tilbakekjøp i august i fjor, avviste Vedum at det var aktuelt å gjøre noe.

Da het det fra finansministeren:

– Etter norske regler skattlegges norske aksjonærer i det alt vesentlige på samme måte for utbytte og gevinster. Jeg har derfor ingen konkrete planer nå om å innføre særskilte regler for beskatning av selskapers kjøp av egne aksjer eller å vurdere andre tiltak.

Ser ikke noe positivt

E24 har spurt både SV og Rødt om de ikke ser noe positivt ved tilbakekjøp? At de kan hindre at ledelsen i Equinor bruker penger på dyre og dårlig oppkjøp? Og om det ikke er bedre at aksjonærene selv kan få investere i bedre prosjekter?

– Det kunne de fått hvis de fikk pengene som utbytte også. Dette er bare en måte å betale ut penger hvor utenlandske aksjonærer unngår kildeskatten, svarer Martinussen.

Hun legger til:

– Industriselskaper som Equinor kunne også brukt pengene til å investere mer i det grønne skiftet.

Heller ikke Ellingsen i SV ser noen positive sider:

– Equinor er sannsynligvis det viktigste selskapet i den grønne omstillingen av norsk økonomi. Akkurat nå burde det være minst like viktig for staten som storaksjonær. Equinor bruker betydelig mer penger på tilbakekjøp enn sin egen satsing på fornybart.

Angriper USAs oljegiganter

Mens SV og Rødt vil at Equinor bruker mer penger på det grønne skiftet, så angriper Biden oljeselskapenes for at ikke de produserer nok olje.

Amerikanske Chevron meldte nylig at de vil kjøpe egne aksjer for 75 milliarder dollar de neste årene. Det tilsvarer over 750 milliarder kroner.

En talsperson for Biden sa nylig følgende til nyhetsbyrået Bloomberg om det:

– For et selskap som for kort tid siden hevdet at det "jobber hardt" for å øke produksjonen av olje, så er det en merkelig måte å vise det på ved å dele ut 75 milliarder dollar til ledere og rike aksjonærer.