Nytt grep skal sikre bærekraft i Oljefondet: – En naturlig videreutvikling

Oljefondet vil se grundigere på bærekraften i selskaper før det investerer i dem. – Det handler om økt oppmerksomhet eller aktsomhet, sier Oljefondet-sjef Nicolai Tangen.

Mandag har Stortinget en høring for å få mer innsikt i hvordan det norske folks sparepenger ble forvaltet i året som gikk.

I den årlige høringen deltar både finansministeren og ledelsen i Oljefondet, Folketrygdfondet og Norges Bank.

På høringen kommer Oljefondets leder Nicolai Tangen med en nyhet: Fondet vil gjøre enda grundigere vurderinger av miljø og bærekraft i selskaper før det investerer i dem.

– Vi vil nå gjøre mer i forkant, sier Tangen i et innlegg.

Flere organisasjoner har foreslått at fondet skal vurdere selskaper før de investerer (forhåndsfiltrere), særlig i land og industrier som kan ha høy risiko knyttet til bærekraft eller korrupsjon.

Oljefondets forslag kan ses på som et svar på dette.

– Vi holder på å utvide vårt system for å gjennomgå bærekraftrisikoen for alle selskaper som legges til indeksen vi følger. Heretter vil vi vurdere miljømessige og samfunnsmessige forhold ved selskapene på et tidligere tidspunkt, sier Tangen.

– Økt aktsomhet

Oljefondet er pålagt av Stortinget å ikke eie selskaper som lager visse typer våpen, eller produserer tobakk eller kull. Det nye grepet gjelder imidlertid for Oljefondets egne vurderinger.

Tidligere har fondet på egen kjøl solgt seg ut av selskaper innen palmeolje og selskaper som kan ha høy risiko knyttet til blant annet skatt eller menneskerettigheter. Fondet har kvittet seg med 314 selskaper på ni år.

Det nye grepet innebærer at fondet vil la være å kjøpe enkelte selskaper selv om de blir inkludert i veikartet (referanseindeksen) det måler seg mot.

– Vi kan også velge å kjøpe selskaper, men drive eierskapsutøvelse fra dag én, sier Tangen.

Det å drive eierskapsutøvelse betyr å ha dialog med selskapet for å forsøke å få det til å endre praksis.

– Vi ser på dette som en naturlig videreutvikling av arbeidet vårt. Det handler om økt oppmerksomhet eller aktsomhet, sier Tangen.

Relatert til forslag fra sivilsamfunnet

Organisasjoner som Amnesty har hatt til orde for forhåndsfiltrering, som innebærer at fondet utelukker visse selskaper eller bransjer med høy risiko før det går inn og investerer.

Det nye grepet fra Oljefondet går ikke fullt så langt, men handler om at forvaltningen selv skal gjøre flere bærekraftsvurderinger internt.

– Det er relatert til, men likevel forskjellig fra, den mekaniske forhåndsfiltreringen enkelte har argumentert for, sier Tangen.

Skal bruke mer skjønn

Tangen peker på at et utvalg ledet av Ola Mestad i fjor vurderte en ordning med automatisk forhåndsfiltrering av selskaper på etisk grunnlag.

– De fant at mekanisk forhåndsfiltrering ikke er hensiktsmessig, usikkerheten var for stor og treffsikkerheten for liten. Men de sa samtidig at vi kan bruke vårt skjønn til å utøve aktsomhet i investeringene våre, og det er dette vi nå skal gjøre i enda større grad, sier Tangen.

Tangen sier at Oljefondet har bygget opp en omfattende database om bærekraft- og sosiale forhold (ofte omtalt som ESG, etter Environmental, Social and Governance). Tallene handler om alt fra utslipp til vannforbruk, sier han.

– Før kalte man ofte ESG-data for ikke-finansielle data. Men siden disse forholdene kan påvirke selskapenes langsiktige lønnsomhet er de er i aller høyeste grad finansielt relevante, sier Tangen.

– Disse dataene gjør at vi kan foreta gode risikovurderinger. En gjennomgang av selskapene som legges til vår indeks er både i tråd med den nye strategien og en naturlig forlengelse av våre eksisterende risikovurderinger, nedsalg og eierskap, sier han.

Oljefondet sier i sin nye strategi at det vil ytterligere investere mindre i selskaper det mener ikke har bærekraftige forretningsmodeller. Det vil investere mer i selskaper det mener er bærekraftige.

– Veldig pussig

Amnesty har tatt til orde for at Stortinget bør pålegge fondet en forhåndssiling av selskaper knyttet til blant annet bærekraft.

Nå foreslår Oljefondet i stedet at det skal gjøre mer omfattende vurderinger på egen kjøl.

– Det er positivt, men fondet forplikter seg ikke til en metodikk her, og vi vet ikke hvilke kriterier de vil benytte seg av, sier seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty til E24.

Hun mener at Stortinget få en vurdering av Norges Banks nye ideer opp mot forslaget om en generell forhåndsfiltrering. Norges Banks nye forslag er ikke omtalt i årets stortingsmelding om fondet.

– Det er veldig pussig at det ikke er gjort en vurdering av disse nye arbeidsmetodene i fondsmeldingen, sier Tin.

Skal få eie færre selskaper

Finansminister Jan Tore Sanner (H) foreslo nylig å redusere antallet selskaper i fondet betraktelig. Det kan ifølge Tangen gjøre det enklere for Oljefondet å styre unna problematiske selskaper.

– Det er generelt sett mindre informasjon tilgjengelig om småselskaper enn om større. Færre av slike småselskaper vi dermed kunne forenkle eierskapsarbeidet vårt, sier Tangen.

Han sier han vil dra nytte av informasjon fra sivilsamfunnet. De har ofte informasjon om lokale forhold og selskaper som fondet ikke selv klarer å fange opp. Han varsler flere nedsalg av hensyn til risiko.

– Vi vil fortsette å overvåke selskaper som er i fondet, se på nye data og øke antallet risikobaserte nedsalg, sier Oljefondets leder.