Brexit: Bankflukt kan bli smertefullt for London

Som en direkte konsekvens av brexit planlegger bankene en massiv flukt fra Europas finanssentrum. Det kan svi for Storbritannias økonomi. 

USIKKER FREMTID: London har fungert som en finanshub for resten av Europa. Men etter brexit teller flere av bankene på knappene.

Foto: Nina Eirin Rangøy NTB scanpix
Publisert:

Det er foreløpig uklart hvordan endringene i lovverket som følge av brexit vil påvirke mulighetene til å drive business med EU fra Europas nåværende finanssentrum i London.

Det hele avhenger av utfallet av Storbritannias forhandlinger med EU, som ikke er ferdig på godt over halvannet år.

Statsminister Theresa May har imidlertid gjort det klart at Storbritannia kommer til å forlate det indre markedet, som per nå tillater storbankene i London å drive handel på tvers av Europa.

Det er dårlig nytt for den britiske finanssektoren. Sammen med flere andre tjenesteytere sysselsetter bransjen 2,2 millioner briter – syv prosent av arbeidsstokken.

De har siden muligheten for brexit ble lagt på bordet, ventet at London vil bli handelsmessig isolert når Storbritannia melder seg ut av EU. Banker som Goldman Sachs, Citigroup og Morgan Stanley har derfor varslet lenge at de vil etablere nye baser innenfor EU hvor de har tilgang til markedet.

Les også

May må finne omvei til avtale med Norge

Finanssektoren i Storbritannia er imidlertid en svært viktig bidragsyter til unionens økonomi, og bankflukten kan koste dyrt.

NEGATIVT: Seniorøkonom i DNB Markets, Knut A. Magnussen, tror en bankflukt fra London vil få store negative ringvirkninger på britisk økonomi.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix

Negative ringvirkninger


– Brexit vil antagelig bety at Londons status som finanssentrum blir betydelig svekket, sier seniorøkonom Knut Magnussen i DNB Markets til E24.
Han forklarer at bankene frykter at de mister sine såkalte «passport rights», som betyr at de ikke lenger kan betjene markedet i eurosonen fra London.
– Det eneste utfallet som kan sikre dette er en britisk EØS-tilknytning, som virker lite sannsynlig. Signalene fra Mays regjering tilsier så langt heller en såkalt hard brexit, sier Magnussen.
En «hard brexit» vil i hovedsak gå ut over bankene som driver med whole sale og er avhengig av tilgang til det indre markedet. Denne gruppen utgjør omtrent halvparten av finanssektoren i London, forteller BI-professor Kjell Jørgensen.
– Forsikringsbransjen og retail-delen av banksektoren vil ikke bli så skadelidende. Men for dem som behøver tilgang til det indre markedet vil det ikke lenger være lønnsomt å bli i London, sier Jørgensen til E24.
– Det hele koker ned til hvilken avtale de får med EU.
Jørgensen tror det kan bli svært smertefullt for miljøet i den engelske hovedstaden dersom det blir en hard brexit.
Finanssektoren utgjør om lag 7–8 prosent av britisk BNP, og er en stor enkeltnæring, spesielt i London, påpeker Magnussen.
– Utflytting vil trolig få betydelige negative ringvirkninger, for eksempel til boligmarkedet, sier han.

Forrige uke skrev E24 om at ratingbyrået Moody's tror det er en vesentlig sjanse for at Storbritannia og EU ikke blir enige om en handelsavtale. De mener det i verste fall kan sende landet ut i resesjon.

Varsler flytting

Siden det ble klart at brexit var et faktum har stadig flere storbanker sett seg om i Europa etter et nytt sted å slå seg ned.

Senest i forrige uke annonserte den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley at de vil flytte sitt europeiske kontor til Frankfurt. De er til nå den største banken som har meldt overgang fra De britiske øyer til fastlandet etter brexit.

Flyttingen skal imidlertid være en foreløpig beslutning som avhenger av utfallet av den fremtidige handelsavtalen mellom Storbritannia og EU.

Deutsche Bank, Citigroup og Goldman Sachs har også meldt at de forbereder seg på å flytte.

Kjemper om å tiltrekke seg storbankene

Flere storbyer har kjempet om å tiltrekke seg bankene i håp om å overta tittelen som Europas finanssentrum.

Les også

EasyJet flagger ut: Analytiker mener Norwegian-avtale blir vanskelig

Denne uken melder et fransk banktilsyn at de lover å skape 1.000 jobber i Paris som en del av planen om å flytte virksomheter ut av London. Det kom frem etter et møte mellom franske bankmenn og landets finansminister, skriver CNBC.

Regjeringen i Frankrike har allerede annonsert planer om å kutte inntektsskatt og kansellere forlengelsen av skatt på aksjehandel. Det er likevel uklart om anstrengelsene vil vise resultater.

Per nå ser det imidlertid ut til at Frankfurt, som blant annet huser Den europeiske sentralbanken, ligger best an i kampen om å overta som finanshovedstad.

– Men det ser ut som om andre byer som Paris og Dublin også tiltrekker seg finansinstitusjoner fra London. Det er heller ikke alle som vil flytte, påpeker Magnussen.

Professor på ved institutt for finans på BI, Dagfinn Rime, mener det ikke er helt opplagt at alle vil skynde seg over til fastlandet når brexitavtalen er ferdig.

– Det er selvforsterkende å være et finanssentrum grunnet nettverkseffektene. En nytt sentrum vil kreve av mange nok flytter, fordi det er viktig å være der de andre er, sier Rime til E24.

– Hvis mange nok flytter vil du få en dominoeffekt. Men hvis du ikke får den i gang, så er det nok grunner til at man kan fortsette å bli i London.

Om det blir slik at Frankfurt får tittelen vil det uansett være svært positivt økonomisk for byen og for tysk økonomi generelt.