Finanstilsynet-rapporten: – Forbrukslån kan lett føre mange inn i økonomisk uføre

Finanstilsynet uroer seg for den sterke veksten i forbrukslån. Tilsynsdirektør Morten Baltzersen mener bankenes tapsrisiko kan være undervurdert.

BEKYMRET: Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet, ønsker strengere regulering for dempe veksten i forbruksbankene.

BEKYMRET: Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet, ønsker strengere regulering for dempe veksten i forbruksbankene.

Foto: NTB scanpix
Publisert:,

– Vi vil understreke at tapspotensial på slike lån lett kan bli undervurdert dersom man bare ser på historiske tap. Dette er et marked i sterk vekst, det er mange som øker gjelden sin, for eksempel ved å trekke på kredittrammer, og tapene kan lett komme til syne som større enn det man tror hvis man ser på historiske tall, sa direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet under en pressekonferanse onsdag.

Økonomisk uføre

Finanstilsynet la frem rapporten «Finansielle utviklingstrekk», og den eksplosive veksten i forbrukslån er blant tilsynets bekymringer rundt nordmenns økonomi.

«Selv om forbrukslån utgjør en liten andel av husholdningenes lån, kan opptak av forbrukslån påføre enkeltpersoner store belastninger. Det er viktig at långiverne ikke undervurderer risikoen for tap», heter det i rapporten.

De siste årene har det samlede forbrukslånet i Norge økt kraftig, og var ved utgangen av tredje kvartal 2016 rundt 86 milliarder kroner.

– Dette produktet kan lett føre mange personer ut i økonomisk uføre. Det er et hensyn til forbrukerbeskyttelse i seg selv som er viktig her – selv om det har begrenset betydning for finansiell stabilitet, sier Baltzersen.

– Flere kan få problemer

Finanstilsynet legger også vekt på at bankene må ta hensyn til kundenes langsiktige interesse når de låner ut penger uten sikkerhet med høye renter.

Annonsørinnhold

– Skulle vil oppleve økonomisk dårligere tider i Norge med økt arbeidsledighet, vil flere få problemer med å betjene lånene sine, sa Baltzersen.

I en stresstest Finanstilsynet har gjennomført for bankene i Norge, var misligholdet størst for forbrukslån.

– Det er mye som tyder på at det er det første man vil misligholde. Man vil forsøke å så langt som mulig å betjene boliglånet, sa Emil Steffensen, direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet.

– Pågående markedsføring

Lønnsomheten har vært svært god i forbruksbankene de siste årene, noe som har gjort at mange nye aktører har kommet til, påpekte Baltzersen.

Han mener veksten er for sterk og støtter forslaget fra Forbrukerombudet om å stramme inn reglene for markedsføring.

– Vi tror det er et viktig forslag for å få bedre forbrukerbeskyttelse og dempe veksten i dette markedet, sa Baltzersen, som betegnet markedsføringen som «pågående» og «ganske aggressiv».

Flere aktører har markedsført forbrukslån som egenkapital, noe som kan være forbudt.

Under pressekonferansen fikk Baltzersen spørsmål fra Finansavisen om tilsynet har slått ned på slik markedsføring, men han svarte ikke direkte på dette.

– Vi er urolige for veksten i forbrukslån, og det er fare for at forbrukslån ikke oppgis ved boliglån. Et gjeldsregister vil bidra til å redusere denne risikoen, sa Baltzersen.

Omdømmerisiko

Finanstilsynet trekker også frem at den sterke veksten i forbrukslån utgjør en omdømmerisiko, både for banksektoren generelt og forbruksbankene spesielt.

«Ved en økning i arbeidsledigheten og nødvendig konsolidering i husholdningene, må det forventes en økning i mislighold og tap på forbrukslån. For banker og finansieringsforetak vil det også innebære en omdømmerisiko å være sterkt involvert i forbruksfinansiering», heter det i Finanstilsynets rapport.

Baltzersen kalte risikoen for «vesentlig» under pressekonferansen

– Omdømmerisikoen er knyttet til det de kan påføre sårbare enkeltpersoner, sa han.

Les også

Investor advarer mot tapsbombe i forbrukslån

Les også

Frykter gjeldsspiral for unge

Les også

Disse er blitt søkkrike på forbrukslån

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold