Kværner-sjefen ser inn i krystallkulen: Tror flere oljeservicebedrifter må slå seg sammen

Kværner-sjefen ber sin egen bransje forberede seg på sammenslåinger om få år fordi det blir for få nye, store oljeutbygginger.

VENTER KONSOLIDERING: Konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner.
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– Jeg utelukker ikke permitteringer, men det bør ikke bli noe stort volum av det nå. Valhall-kontrakten var i så måte perfekt for oss, sier Kværner-sjef Jan Arve Haugan til E24 etter at han la frem resultatene for fjerde kvartal torsdag.

Permitteringsfrykten har nemlig roet seg litt hos Kværner-sjefen etter at selskapet sikret seg milliardkontrakten for å bygge Valhall Vestflanken-plattformen for Aker BP.

I oktober, før selskapet vant denne kontrakten, tegnet Kværner-sjefen et dystrere fremtidsbildet for Verdal-verftet.

Verftet leverte i fjor stålunderstellet til stigerørsplattformen på det nye Johan Sverdrup-feltet, og til våren og sommeren skal understellene for prosess- og boreplattformene også leveres. I oktober så det ut til at det ville bli stille på verftet etter Sverdrup-leveransene, men så kom altså Aker BP-kontrakten.

Ifølge Haugan vil det nok fortsatt bli «en liten dipp i arbeidsmengden» på verftet etter Sverdrup-leveransen til sommeren før arbeidet med Valhall-plattformen tar seg opp. En annen kontrakt med Repsol hjelper imidlertid med å holde aktiviteten oppe frem til Valhall-prosjektet øker:

– I mellomtiden har vi sikret oss den mindre kontrakten for supportstrukturen på Yme-feltet, sier Haugan om Repsol-kontrakten.

Kværner leverte torsdag tall som viste at inntektene fortsatte å falle i 2017, for tredje år på rad. Samtidig har selskapet kuttet kostnadene og klart å øke marginene slik at resultatene ble bedre.

Kværner-tallene skuffet markedet. Aksjekursen endte ned hele 7,61 prosent torsdag, en dag som for øvrig var preget av røde tall på flere av Børsens oljerelaterte aksjer.

Les også

Kværners inntekter faller tredje året på rad: Men i fjor økte marginene

Tror flere må slå seg sammen

Kværner opplyste torsdag at 70 prosent av ordrereserven på 8,1 milliarder vil bli gjennomført og levert i år, mens de siste 30 prosentene vil falle i 2019 og utover.

Med en ordrereserve på «bare» 2,43 milliarder fra 2019 og utover gjentok dermed Jan Arve Haugan også i dag budskapet om at selskapet trenger flere kontrakter fra og med 2019.

Samtidig som selskapet jobber med å sikre seg noen svært betydningsfulle kontrakter i år og neste år, ser Kværner-sjefen også inn i krystallkulen for hva som vil skje utover 2020-tallet.

Under presentasjonen torsdag skisserte han et bilde av en oljenæring som vil bli preget av færre nye og store plattformer og utbygginger, og flere mindre om- eller utbygginger og satellitter.

Dette vil også gi kontrakter til leverandørindustrien, men det er mer tvilsomt at det er nok til at alle verft og industriaktører kan leve videre i dag.

Akkurat hva slags konsolidering som kan komme er ennå tidlig å si, men den norske leverandørindustrien består av en rekke store anlegg der vi kan se en annen struktur i fremtiden.

På verftssiden er det i tillegg til en rekke skipsverft på Vestlandet, også Kværner (Stord), WorleyParson (Rosenberg) og Aibel (Haugesund) som kan bygge større offshoreinstallasjoner og plattformer. Aker Solutions har også sitt verft i Egersund og Kværner lager stålunderstell på verftet i Verdal.

På subsea- og rørledningssiden er det Aker Solutions' anlegg i Moss og Tranby, TechnipFMCs anlegg Orkanger, samt Nexan og enkelte andre anlegg.

– Vi må også løfte blikket og se på hvordan markedet ser ut 2021/2022. Bransjen må være forberedt og innstille seg på at det blir en konsolidering, sier Jan Arve Haugan.

– Da er det viktig og forberede seg slik at man får tatt vare på kompetansen i bedriftene, legger han til.

Det Kværner forsøker nå er å både kapre kontrakter i sine tradisjonelle olje- og gassegmenter, men også utvide til nye markeder.

– I Kværner har vi allerede etablert virksomhet i flere nye segmenter der vi kan utnytte vår ekspertise og våre anlegg fra bygging av offshore-plattformer, og vi har en klar strategi for videre vekst på disse nye områdene.

Satsingen gjelder ikke bare nye plattformkonsepter og løsninger for oljenæringen, men også en satsing på å kapre kontrakter for industrielle landanlegg og selskapet ser også på mulighetene innen offshore vind.

Kværner-sjefen selv sier likevel at de er konservative i hva de sier om offshore vind, og at de først vil se hvilke muligheter de kan lande før de går ut med noen konkrete ambisjoner.

«Aker-søsken» Aker Solutions varslet onsdag at selskapet nå har kjøpt seg inn i flytende offshore vindkraft.

Les også

Polen dumper russisk gass etter 74 år – går for norsk

Vil investere i nye sveiseroboter

Kværner-ledelsen indikerte torsdag at de vil investere mer i år enn i fjor, da investeringene sank fra 201 til 93 millioner kroner, ifølge regnskapet.

Totalt trenger Kværner med å investere 75 millioner på toppen av det underliggende investeringsbehovet på 30 til 50 millioner, slik at totalen i år vil øke fra 93 til et sted mellom 105 og 125 millioner.

– Vi regner med at vi investerer 30 til 50 millioner for å vedlikeholde anlegg og utstyr vi har. Nå investerer vi litt mer på noen områder, særlig decommissioning (fjerning og gjenvinning av offshoreanlegg, journ.anm.) i tillegg til en oppgradering av større sveiseroboter, sier Haugan.

– Vi ser at hvis vi skal fortsette å være konkurransedyktige må vi redusere andelen manuelt arbeid og øke andelen maskinarbeid, fortsetter han.

Kværner fortsetter dermed satsingen på mer automatisering. Satsingen har allerede gitt resultater ved at selskapet i 2016 kunne flytte en stor del av stålarbeidet til plattformunderstellene til Johan Sverdrup-feltet hjem fra en underleverandør i Dubai til Verdal i Norge.

Verftet i Verdal ble rett og slett billigere med mer automatisering.

Kværner-sjefen sier nå at den mekaniske sveisingen øker med rundt 10 prosent for hvert nye prosjekt som leveres fra Verdal-verftet.

– På støttestrukturen for Yme utgjør robotsveisingen nesten 50 prosent nå, fortsetter han.

Les også

Hvilken oljebrems? Nå vil seismikkselskapet øke utbyttet

Færre nesten-ferdige prosjekter gir lavere margin

Selv om Kværners inntekter fortsatte å falle i fjerde kvartal og 2017 samlet sett, leverte selskapet sterkere resultater.

I tillegg til lavere kostnader har bonusutbetalinger fra prosjekter bidratt til å gi bunnlinjen et løft.

Dette er betalinger som er lagt inn som incentiver i kontraktene fra Kværners kunder, slik at de tjener ekstra mye hvis prosjekter leveres til avtalt tid og kost.

Kværner-sjef Jan Arve Haugan vil ikke si hvor stor del av resultatet som kom fra slike bonuser i fjor, men sier at kundene (oljeselskapene) benytter slike incentiver i kontraktene i langt større grad enn tidligere. I tillegg til bonusen legger Kværner også inn risikoavsetninger i regnskapet hvis det skulle bli behov for å legge inn en ekstra innsats i et prosjekt for å bli ferdig i tide.

– Når vi da kommer i mål med prosjektet som vi skal, frigjør vi både risikoavsetningen og får bonus, så det blir egentlig en dobbel gevinst for oss, sier Kværner-sjefen og fortsetter:

– Siden vi mener vi kan vise til forutsigbare leveranser som en konkurransefordel i markedet er dette en positiv utvikling for oss når vi leverer prosjekter i tide.

Haugan peker blant annet på at løpende testing av komponenter og enheter underveis i prosjekter, for å unngå av feil oppdages sent i prosessen, er en viktig faktor som bidrar til å levere prosjekter som planlagt.

Både i Nyhamna-kontrakten med Shell (som nå er ferdigstilt) og kontrakten for boligplattformen (ULQ) på Johan Sverdrup-feltet til Statoil er det mange «milestones» eller målepunkter underveis.

På ULQ-plattformdekket er det snakk om over 20 punkter som Kværner må møte underveis for å enten unngå dagbøter eller få bonus, forklarer Haugan.

Disse bonusutbetalingene kommer i hovedsak mot slutten av et prosjekt. Samtidig tar Kværner også ned risikoavsetningene de har på de forskjellige prosjektene etter hvert som prosjektene skrider frem.

Finansdirektør Idar Eikrem forklarer at dette til sammen gjør at Kværners profitt fra prosjektene dermed er ganske tynne i starten og stiger mot ferdigstillelse.

Når store prosjekter som Hebron og Nyhamna ble avsluttet i 2018 og andre store kontrakter fortsatt er i et tidlig stadium, fører det til at Kværner anslår en lavere margin i 2018 enn 2017.

Den justerte driftsmarginen (EBITDA adj.) i Field Development steg fra 7,2 til 11,1 prosent i fjor, men vil altså falle i 2018, ifølge selskapets prognoser.

Les også

Dette er triggeren som kan få Statoil til å kjøpe egne aksjer

Les også

Ser økte inntekter for første gang siden oljebremsen

Les også

Statoil øker lønnsomhetsanslaget for Johan Sverdrup-feltet

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Kværner

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Kværner får milliardkontrakt på Valhall Flanke Vest

  2. – Viktig for oss å vise frem hva vi kan levere

  3. – Ingen tvil om at det er viktig å vinne nye jobber

  4. Skal bygge sitt fjerde Sverdrup-understell for 900 mill.

  5. – De er mye tøffere konkurrenter nå