GJELDSKRISE I EUROPA: Eurofrykt tynger Asia
De fleste asiatiske børser faller av frykt for konsekvensene av gjeldskrisen i eurosonen.
Dagen etter at euroen nådde det svakeste nivået på fire år fortsetter gjeldskrisen i eurosonen å sette tonen for investorene i Asia, til tross for at frykten er noe mer avdempet enn ved ukestart.
Morgan Stanleys Asia-indeks hadde tirsdag morgen falt 0,4 prosent til 116,2 poeng, mens råvarer som kobber steg. Den bredere Topix-indeksen har falt 0,2 prosent, og i Sør-Korea har Kospi-indeksen falt 0,7 prosent.
I Shanghai er stemningen fortsatt nervøs og nedgangen beløper seg til 1,1 prosent, etter at hovedindeksen falt over 5 prosent til det laveste nivået på over et år ved ukestart. Så langt i år har indeksen stupt 22 prosent, hvilket plasserer den blant indeksene - sammen med Hellas-børsen - med svakest utvikling så langt i år.
- Ikke løst over natten
Da handelen stengte på Tokyo-børsen klokken 08.00 hadde Nikkei-indeksen steget med 0,07 prosent. Dermed hadde det meste av oppgangen, som lå på rundt 0,5 prosent tidligere på dagen, forduftet, etter at indeksen lukket på sitt laveste nivå på ti uker dagen før. Indeksen har falt 4 prosent de to foregående børsdagene av frykt for ringvirkningene av den vaklende statsgjelden i eurolandene.
- Makro- og mikrosituasjonen er i ferd med å bedres både i USA og i Japan, og aksjene som har falt til tross for dette måtte til slutt hente seg inn, sier Mitsuo Shimizu i Cosmo Securities til Reuters.
Særlig den japanske eksportnæringen hentet seg inn på børs, i kjølvannet av en noe sterkere euro mot yen. Én euro omsettes tirsdag for 114,2 yen, oppfra 113 yen dagen før.
- Men problemene i eurosonen vil ikke bli løst over natten, og fokuset er nå på om det er en mulighet for at de kan trekke ned hele verdensøkonomien.
Svekker veksten
EU har sammen med Det internasjonale pengefondet fått på plass et krisefond på nærmere 750 milliarder euro (rundt 6000 milliarder kroner), i tillegg til et kriselån til Hellas alene på 110 milliarder euro.
Like fullt frykter investorene at de kraftige innstrammingene Hellas og flere andre land nå har vedtatt for å redusere statsgjelden og budsjettunderskuddene vil gi lavere vekst i verdensøkonomien en god stund fremover.
- Veksten i eurosonen var allerede svak, og nå vil flere av innstrammingstiltakene som skal på plass bidra ytterligere til å svekke veksten, sier Mike Jones, valutastrateg i Bank of New Zealand til Bloomberg.
- Euroen vil sannsynligvis fortsette å falle de nærmeste dagene, kanskje helt til 1,20 dollar.
Det medfører en nedgang på nesten 3 prosent fra dagens nivå på 1,2335 dollar.
