Ber oljebransjen bruke pengestrømmen på omstilling: – En gyllen mulighet

Høye priser gjør at pengene fosser inn i oljebransjen, og mye av pengene bør gå til omstilling, ifølge Wood Mackenzie. – Sjelden å få et varsel flere tiår på forhånd om at virksomheten er truet, sier direktør.

Oljeselskapene får inn mye penger grunnet høye priser, og bør bruke mye av pengene på grønn omstilling for å vise at bransjen er en del av klimaløsningen, mener konsulentselskapet Wood Mackenzie. Bildet er fra et av oljeselskapet Shells havvindanlegg.
Det grønne skiftet
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

De internasjonale oljeselskapene har fått tydelig beskjed fra investorene, bankene og FNs klimapanel om at utslippene må ned, mener konsulentselskapet Wood Mackenzie.

Selskapet peker på at bransjen nå får ekstra store inntekter på grunn av høye olje- og gasspriser, og dermed har en gyllen mulighet til å gjøre noe med utslippene.

– Det er svært sjelden at en industri får varsel flere tiår på forhånd om at virksomheten er truet, sier direktør for selskapsanalyse Tom Ellacott i Wood Mackenzie i en melding.

– Ikke bare har olje- og gassindustrien luksusen med å ha fått en klar advarsel, den har også betydelig kontantstrøm på grunn av høye priser, sier han.

Direktør for selskapsanalyse Tom Ellacott i Wood Mackenzie.

I en rapport kalt «CO2mmit and CO2llaborate» omtaler Wood Mackenzie ekstrainntektene fra olje- og gassvirksomheten som «en vegg av kontanter». Selskapet anbefaler at en stor andel av disse pengene brukes til omstilling, slik at bransjen har en troverdig plan for hvordan den skal bidra til klimamålene.

– Oppturen i råvareprisene gir en gyllen mulighet til å få fart på utslippskuttene, sier Ellacott.

Mange investorer setter seg nå mål om at deres porteføljer skal ha nullutslipp innen 2050, og dette vil øke presset på oljeselskapene, tror Wood Mackenzie.

Selskapet peker på at et økende antall investorer er med i FN-støttede Net Zero Asset Owner Alliance, og dermed forplikter seg til å jobbe for nullutslipp i sine porteføljer. Så langt er også 53 banker fra 27 land med en fjerdedel av globale bankeiendeler med i en lignende allianse, Net Zero Banking Alliance.

Denne uken foreslo et utvalg at det norske Oljefondet bør få et langsiktig mål om nullutslipp i selskapene det eier.

Les også

Frykter at MDG polariserer klimadebatten: – Vil advare mot den måten å snakke på

– Helt klart for lite

De store oljeselskapene har begynt på omstillingen, og vil bruke om lag 15 prosent av årets investeringsbudsjett på investeringer eller oppkjøp innen fornybar energi, anslår Wood Mackenzie. Det tilsvarer 15 milliarder dollar.

– Det er en begynnelse, men helt klart for lite, sier Ellacott.

45 internasjonale oljeselskapene som Wood Mackenzie følger vil anslagsvis kunne få inn 1.000 milliarder dollar mer enn planlagt hvis oljeprisen holder seg på 50–70 dollar frem mot 2030, anslår selskapet.

Gitt visse forutsetninger vil de internasjonale oljeselskapene kunne ha tilgjengelig rundt 660 milliarder dollar til fornybar energi og andre lavkarbonløsninger i dette tiåret, anslår Wood Mackenzie.

Det tilsvarer 5.942 milliarder kroner, eller om lag halve det norske Oljefondet.

– Investeringer i dette formatet fra sektoren vil kunne finansiere mer enn 10 prosent av globale lavkarboninvesteringer innen 2030, fra under 2 prosent i dag. En så stor innsats kan bidra til store endringer, sier Ellacott.

Kepler Chevreux-analytiker Anders Torgrim Holte har tidligere kommet med lignende betraktninger. Han mener at oljeselskapene trolig vil bruke de økte inntektene sine på utbetalinger til eierne og grønne satsinger.

– Den høye oljeprisen er sånn sett det grønne skiftets beste venn, den gjør de store oljeselskapene i stand til å satse tungt på fornybar energi, sa Holte nylig til E24.

Les også

Kraftig oljehopp også for Exxon og Chevron: – Turen er kommet til aksjonærene

– På tide å sikre seg

Direktør David Clark i Wood Mackenzie sier at høye priser og inntekter gjør oljeselskapene i stand til å både sikre utbetalinger til aksjonærene, betale ned gjeld og få fart på omstillingen.

– Mange olje- og gasselskaper er villige til å akseptere kostnaden ved å sikre prisene sine (hedging, journ.anm.) for å redusere risikoen for kontantstrømmen. Det er på tide å sikre seg mot langsiktig karbonrisiko ved å øke investeringene i lavkarbonløsninger, sier Clark.

– For å bygge troverdighet bør selskaper lage et klart finansielt rammeverk for omstillingen sin. Den bør vise fordelingen av kapital mellom utbytte, finansiering og investeringer i olje- og gassvirksomheten og lavkarbonvirksomhet, sier han.

Et av selskapene som har forsøkt å gi noen rammer for sin omstilling er norske Equinor. På en kapitalmarkedsdag i juni varslet selskapet at andelen av totale investeringer som går til fornybar energi og lavkarbonløsninger skal øke fra fire prosent i 2020 til over 50 prosent innen 2030.

Equinor har imidlertid fått kritikk for ikke å sette seg mål om absolutte utslippskutt på kort sikt. Selskapet har i stedet lovet å kutte CO₂-utslippene per produserte energienhet, fra 68 gram per megajoule i dag til 40 gram per megajoule i 2035.

Les også

Vil satse nær 200 milliarder på fornybar energi

Venter strengere krav

Wood Mackenzie påpeker at kravene til rapportering stadig skjerpes, og at dette vil få vidtrekkende konsekvenser også for olje- og gassbransjen.

Det å rapportere egne utslipp (Scope 1 og 2) har blitt vanlig, og neste steg kan bli krav som også gjelder kundenes utslipp (Scope 3).

Nylig ble Shell dømt i en nederlandsk rett til å kutte Scope 3-utslippene sine med 45 prosent innen 2030, målt mot 2019-nivå. Det inkluderer altså ikke bare egne utslipp, men også kundenes.

«Selv om Shell anker dommen, kan den nederlandske avgjørelsen være et varsku om hva som vil komme for andre selskaper i andre jurisdiksjoner», skriver Wood Mackenzie i sin rapport.

Konsulentselskapet peker på at den eneste måten et selskap som Shell kan klare dette på, er ved å selge eiendeler. Dette kutter imidlertid ikke utslippene, det bare flytter dem til nye eiere som kan ha svakere ambisjoner enn Shell, påpeker Wood Mackenzie.

«Tvungne salg er ikke svaret på utslippskutt etter Scope 3, men straffen for ikke å gjøre noe kan bli streng. Finansinstitusjoner vil kreve kutt i Scope 3-utslippene over tid», skriver Wood Mackenzie.

Les også

Synes ikke oljekjempene kutter nok: – På kollisjonskurs med Parisavtalen

– Må anerkjenne dilemmaet

Wood Mackenzie etterlyser i stedet et tettere samarbeid mellom oljeprodusenter, regjeringer og forbrukere, for å sikre en troverdig overgang til lavkarbonsamfunnet.

– Interessentene må anerkjenne dilemmaet olje- og gasselskapene står overfor. Raske nedsalg i stor skala for å redusere Scope 3-utslippene er kontraproduktiv dårskap, sier Ellacott.

Men for å kunne forsvare at en omstilling av virksomheten er bedre enn å selge eiendeler, må oljeselskapene kunne vise til en troverdig plan for hvordan de skal bidra til utslippskutt, påpeker han. Ellacott trekker blant annet frem satsing på fangst og lagring av CO₂ og på hydrogen.

– En splittet, avvisende industri vil risikere raskere nedbygging og nedgraderinger lenge før olje- og gassetterspørselen forsvinner. En samlet og felles respons vil derimot kunne gjøre de internasjonale oljeselskapene til en troverdig del av løsningen, sier Ellacott.

Les også

Ferske planer fra Equinor: Øker utbyttet og fornybarinvesteringene

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Wood Mackenzie
  3. Fornybar energi
  4. Omstilling
  5. FNs klimapanel

Flere artikler

  1. Oljeselskaper setter klimamål: – Grønnvasking

  2. KLP rigger seg for Parismålene, men beholder «skitne» aksjer: – Skal ikke være mulig å bare løpe fra noe

  3. Synes ikke oljekjempene kutter nok: – På kollisjonskurs med Parisavtalen

  4. Hva kan vi vente fra EU onsdag 14. juli?

  5. Oljekjempen Chevron varsler nye klimagrep