Keiser Zuckerberg

Til tross for fallende inntekter, økende kostnader og dramatisk fallende aksjekurs, sitter Mark Zuckerberg trygt som leder for Meta.

På onsdag ble det klart at Meta kom til å si opp rundt 11.000 mennesker. 

Det er tidenes største oppsigelse i teknologibransjen, og mange tusen flere enn Twitter sa opp tidligere i måneden. Men mens Twitter sa opp cirka halvparten, utgjør Metas oppsigelser kun 13 prosent av de ansatte.

Oppsigelsene er ikke oppsiktsvekkende. Allerede i juni sa Zuckerberg at det antagelig var mange som jobbet i Meta som ikke burde være der. Oppsigelser på 5-15 prosent er også helt i tråd med tendensene ellers i teknologibransjen. Tidligere i høst sa Snap, selskapet bak Snapchat, opp 20 prosent av sine ansatte. Her i Norge har Oda sagt opp 18 prosent av sine ansatte.

Økende renter og fallende aksjekurser gjør at investorene blir mer opptatt av lønnsomhet. Men sosiale medier blir ekstra hardt rammet. Under pandemiårene tilbrakte vi mer tid foran skjermer og brukte mer penger på nett. En økning som både selskapene og investorene håpte skulle være et varig skifte, men som nå justerer seg tilbake til et mer normalt nivå.

Samtidig har Apple lagt begrensninger på hva slags informasjon de sosiale mediene kan samle inn om brukerne sine, og dermed gjort det vanskeligere enn før å tjene penger på målrettede annonser.

Mark Zuckerberg og Meta er likevel i en særstilling.

Zuckerberg trenger ikke bry seg om hva investorene synes. Allerede da selskapet ble børsnotert i 2012 under navnet Facebook, hadde Zuckerberg sikret seg evig makt.

Meta har nemlig to typer aksjer. A-aksjene får ti stemmer per aksje. B-aksjene får kun én stemme per aksje. Selv om Zuckerberg eier kun 13% av Meta, har han 54% av stemmene. Derfor kontrollerer han hvem som kan sitte i selskapets styre, og det er kun styret som kan gi Zuckerberg sparken. Enklere sagt: Det er bare Zuckerberg som kan sparke Zuckerberg. 

To ganger har aksjonærene forsøkt å fjerne denne ordningen. I 2014 var det 17 prosent av stemmene som ville bli kvitt de såkalte superstemmene. Tidligere i år var andelen økt til 28 prosent, ifølge Financial Times. Hadde det ikke vært for Zuckerbergs superstemmer, hadde det ikke vært flertall for superstemmer.

Det er superstemmene som gjør at det er mulig for Meta å fortsette å svi av milliarder av dollar på det såkalte metaverset. Det er vagt begrep, men i praksis er det snakk om utstyr og programvare for virtuelle virkeligheter. Du fester en slags 3D-skjerm til hodet (for eksempel Metas Quest Pro Headset), og kan bevege deg rundt i 3D-verdener (for eksempel Metas Horizon Worlds, men for den saks skyld også Roblox eller SecondLife).

Zuckerberg sliter med å overbevise både aksjonærer, brukere og egne ansatte om metaverset. I mai svarte bare 58% av Metas ansatte at de forsto Metaverse-strategien, ifølge en anonym spørrerunde omtalt av New York Times. 

Meta’s Horizon Worlds blir jevnlig slaktet og latterliggjort, men tallene ser også oppsiktsvekkende dårlige ut. I februar hadde Horizon Worlds rundt 300.000 brukere, og målet var å nå 500.000 innen året. I stedet har antall aktive brukere falt til 200.000, rapporterte Wall Street Journal i oktober. Målet er nedjustert til 280.000 brukere innen året er omme. Til sammenligning har Facebook rundt 2,9 milliarder brukere. Mens Horizon Worlds ofte blir omtalt som øde, er det langt mer liv i virtuelle verdener som VRChat, Roblox og SecondLife. 

Når oppsigelsene kom til Meta, ble teamene som jobbet med metaverset likevel skånet, ifølge New York Times. Over 25.000 av Metas ansatte jobber i Metaverse-avdelingen RealityLabs, ifølge The Verge.

Zuckerberg fortsetter å svi av penger på noe tilsynelatende ingen vil ha, fordi han er livredd for å tape kampen om den neste plattformen. Facebook var sent ute med å mestre smarttelefoner og apper, og måtte kjøpe opp Instagram og Whatsapp for å ikke bli plassert på sidelinjen. Meta må i dag innfinne seg med at det er Apple og Google som bestemmer spillereglene.

Satsningen på metaverset er en satsning på at Meta skal bestemme spillereglene når det neste paradigmeskiftet kommer. Selv med fallende fortjeneste er Meta fortsatt et svært lønnsomt selskap, med en fortjeneste på over 4 milliarder dollar i tredje kvartal.

Det er ingen hemmelighet at Zuckerberg har en stor fascinasjon for romersk historie. På fritiden 3D-printer han en romersk rustning til datteren Maxima. Når han skal vise visjonen sin for metaverset, er det ikke sjeldent at han plasserer seg i romerske ruiner. Zuckerbergs drøm om å reise tilbake til romerriket sniker seg til og med inn i markedsmaterialet til Meta, der «metaverset kan gi praktisk nytteverdi» for eksempel ved å la «studenter reise tilbake til det gamle Rom for å studere historien».

Særlig er det keiser Augustus som fascinerer Zuckerberg. “Gjennom en veldig brutal tilnærming, så etablerte han to hundre år med verdensfred”, sa Zuckerberg i et intervju med New Yorker. Med Augustus som forbilde, er han kanskje ikke redd for å ofre litt for å sikre 200 år med fred i imperiet sitt.