Disse oppdretterne risikerer rødt på Sandbergs «trafikklys»

Myndigheten vil lakselusen til livs – slik kan de børsnoterte oppdrettsselskapene bli påvirket.

TAR GREP: Nærings- og fiskeridepartementet, her ved fiskeriminister Per Sandberg (Frp), har vurdert «prøvekjøringen» av det nye «trafikklys-systemet» mot lakselus.

Foto: NTB/Scanpix
Publisert:,

Fem produksjonsområder ligger an til å få fargekoden gul og ett rød når landet nå skal deles inn i 13 områder basert på lakseluspåvirkning på vill fisk.

Dette vil i første omgang få konsekvenser for veksten i de aktuelle områdene, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet denne uken.

På sikt kan det også medføre at anlegg i røde områder må kutte i produksjonen.

Enkelt forklart innebærer den foreløpige vurderingen at gul sone strekker seg fra grensen mellom Jæren og Ryfylke i sør til Bindal på Helgeland i nord.

Les også

Hardangerfjorden ligger dårlig an i lakseluspåvirkning

Unntaket er området mellom Karmøy og Sotra, som er rød sone.

Gule og røde

Vi har tatt en nærmere titt på hvilke av de børsnoterte oppdrettsselskapene som har og ikke har virksomhet som ligger i gule og røde områder.

  • Oppdrettsgiganten Marine Harvests Region Sør ligger delvis i det røde området, med unntak av noen anlegg i grønn sone i Agder og anlegg i gul sone i Ryfylke og Rogaland. Region Vest og Region Midt ligger i gul sone
  • En vesentlig del av Lerøys virksomhet i Hordaland er i rød sone. Lerøy Midt er i det gule området, mens Lerøy Aurora er i det grønne området i nord
  • Austevoll Seafood har eierskap i virksomhet gjennom sin posisjon som majoritetsaksjonær i Lerøy
  • For Grieg Seafoods del bekreftes det at selskapets virksomhet i Rogaland er i gul sone
  • Norway Royal Salmon går i all hovedsak klar av de problematiske områdene, med unntak av virksomhet på Feøy i Karmøy kommune. Denne er i det røde området
  • Salmar har virksomhet i den gule sonen i Midt-Norge

– Fornuftig

Ordningen ønskes velkommen hos markedslederen Marine Harvest.

– Vi har hele tiden sagt at veksten i norsk havbruksnæring må ta hensyn til lakselusproblematikken, som er den største utfordringen vi har i dag. Når regjerningen velger å regulere veksten med bakgrunn i lakselus, så mener vi det er en fornuftig vurdering, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland til E24.

Hos Lerøy opplyser konserndirektør Stig Nilsen at de har jobbet tett inn mot myndighetene gjennom beslutningsprosessen, og kommet med innspill underveis.

– Vi mener at det er elementer i den forvaltningsmodellen som nå foreligger som burde vært annerledes, men håper på gode prosesser mellom myndighetene og næringen når vi nå får prøvd systemet, slik at forvaltningsmodellen kan utvikles basert på de erfaringene vi gjør, sier han, og legger til:

– Nå er det viktig at kommunene legger til rette for den veksten som kan komme. Det kan de bare gjøre gjennom å sette av arealer for sjømatproduksjonen og bidra til optimalisering av dagens lokalitetsstruktur.

Prøvekjøring

Områdeinndelingen er et resultat av arbeidet til en ekspertgruppe, som ble lagt frem i andre halvdel av mai.

– Med denne fargeleggingen legger vi nå et viktig grunnlag for høstens vurdering av vekst i lakse- og ørretoppdrett. Den er også et tydelig signal til oppdretterne om hvordan vi vurderer mulighetene for vekst, slik situasjonen er akkurat nå, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding denne uken.

Den endelige beslutningen om hvilke områder som tilbys vekst, vil imidlertid først bli fattet etter at en rapport som også inkluderer 2017-data foreligger. Dette vil skje til høsten.

Sandberg omtaler den første vurderingen som en «prøvekjøring».

Områdene som til høsten vurderes som grønne, vil kunne få tilbud om seks prosent vekst. Det kan bli aktuelt med nedjustering av produksjonskapasitet i eventuelle røde områder i den neste runden med kapasitetsjusteringer i 2019.

Fortsatt uavklarte spørsmål

Carnegie-analytiker Lage Bøhren påpeker at lakseaksjene for øyeblikket prises på en forventning om at global vekst skal holde seg lav og at prisene skal holde seg unormalt høye fremover.

– Det er positivt for et selskap å ha gode vekstmuligheter under det nye trafikksystemet, men hvis det var en forventning om at samtlige norske oppdrettere skulle få vokse seks prosent, er det ikke sikkert at det ville blitt positivt for aksjekursene. For da ville man fått høyere forventninger til tilbudsvekst, og økt press på rekordhøye priser, sier han.

Bøhren mener imidlertid den kortsiktige effekten av trafikklys-systemet ikke vil bli særlig stor.

– Den veksten som myndighetene har indikert for første konsesjonsrunde i høst var omtrent som ventet av markedet. Samtidig er det fortsatt usikkert hvor mye vekst dette systemet faktisk vil føre til, gitt dagens utfordringer med lakselus og biologi.

Han påpeker at det også er uavklart hva oppdretterne faktisk må betale for å sikre seg konsesjonsvekst.

– Norske myndigheter har indikert at konsesjonene skal selges til markedspris, men hva det innebærer gjenstår å se. Det ble betalt opp mot 66 millioner per konsesjon kroner i auksjonen for «grønne» laksekonsesjoner i 2014, men lønnsomheten i næringen er nær doblet siden den tid, så det er god grunn til å anta at dagens markedspriser ligger vesentlig høyere, sier Bøhren.

Les også

Sandberg håper på kinesisk lakseavtale: – Markedet er enormt

Les også

Går videre med Marine Harvests «Smultringen»

Les også

Hardangerfjorden ligger dårlig an i lakseluspåvirkning