Kraftig økning i forbrukslånbankenes lånetap

De samlede tapene for fem forbrukslånsbanker notert i Norge passerte 2,5 milliarder i 2019. Brems i lånegaloppen gjør at tapene dukker opp, tror forvalter.

LÅNEBREMS: Ifølge Finanstilsynet har veksten i forbrukslån blitt kraftig dempet.

Illustrasjonsfoto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Publisert:

– Det kan kalles hekkbølgen – når båten slutter å gå fremover kommer bølgen i etterkant, sier forvalter Leif Eriksrød i Alfred Berg til E24.

  • Fem forbrukslånsbanker notert på norske markedsplasser fikk et samlet utlånstap på 838 millioner kroner i fjorårets siste kvartal, opp fra 461 millioner et år tidligere, viser regnskapsrapportene.
  • De samme bankene noterte et utlånstap på 2,6 milliarder kroner for hele året, mot 1,9 milliarder kroner i 2018.

Eriksrød kaller de økte tapene et «bransjefenomen». Fondet han forvalter sitter med aksjer i de to nisjebankene Norwegian Finans Holding og Easybank.

– Markedet er ikke så gammelt og har hatt stor vekst over en del år. Typisk tar det en tid fra utlånene er gjort til tapene oppstår. Dette har sammenheng med sterk vekst siste ti-femten år, og tapene øker et par år etter utlånsveksten, sier han.

Les også

Trøim og Midelfart uenig om salg av forbrukslånsbank

Tror tapene kan falle på lengre sikt

Eriksrød tror Bank Norwegian har en fordel fordi banken har lengre historikk enn andre.

– De har nok bedre forutsigbarhet på hva de kommer til å tape. Det har vært en del nystartede banker, som ikke har så god historikk. Det er klart at da er risikoen høyere.

Les også

Gjeldsregisteret skulle bremse bankene – men i dag sitter enda flere med 20 forbrukslån hver

Analytiker Truls Røysland i SEB peker på at Bank Norwegian skiller seg ut, med en bedre tapsutvikling enn andre forbrukslånsbanker.

Han tror tapene for bankene kan forbli høye i første halvår, før de faller igjen på lengre sikt.

– På litt lenger sikt har man vesentlig bedre informasjon om kundene og strengere regulering på hvem som får lån slik at tapene kan gå ned fra dagens nivå.

– Det er litt tidlig å konkludere, men spørsmålet er om vi begynner å se en forskjell mellom bankene, om noen har endt opp med svarteper i større grad enn andre, sier han.

Senior fondsforvalter i Alfred Berg, Leif Eriksrød.

Adrian Nielsen

Høyere utlånstap

Den største aktøren i det norske markedet, Norwegian Finans Holding, la torsdag frem sine resultater for fjerde kvartal.

Tallene viser høyere lånetap og økt andel misligholdte lån, men overskuddet var likevel høyere enn analytikerne hadde ventet og banken varsler den første utbyttebetalingen til aksjonærene.

På Oslo Børs svarer investorene med å sende aksjen opp over 13 prosent torsdag formiddag.

Les også

Kjos og Kise får inn millioner i utbytte fra Bank Norwegian

Norwegian Finans Holding-sjef Tine Wollebekk påpeker at utviklingen i tapstallene blir påvirket av at banken solgte en stor låneportefølje på halvannen milliard kroner i Finland høsten 2018.

Den økte tapsprosenten fra 2018 til 2019 skyldes hovedsakelig dette porteføljesalget, ifølge banken.

– Tallene i fjerde kvartal 2018 er litt vanskelige å sammenligne, fordi Finland har så stor betydning, sier Wollebekk.

Norwegian Finans Holding-sjef Tine Wollebekk presenterte kvartalsrapporten for fjerde kvartal torsdag. Her ved en tidligere anledning.

Vidar Ruud / NTB scanpix

Mer mislighold

Andelen misligholdte lån har steget det siste året.

Dette måler Bank Norwegian som andelen lån der en betaling er mer enn 90 dager over forfall, mot hele utlånsporteføljen (såkalte Non-performing loans). Andelen var på 13,1 prosent i fjerde kvartal, mot 7,8 prosent i samme periode i 2018.

Årsaken er delvis teknisk, fordi banken går over til en ny regnskapsmetode, ifølge Wollebekk.

– Vi har vekst i misligholdte og tapsutsatte lån fra kvartal til kvartal, men det er en del av forventningene når markedet modnes og veksten går ned, sier hun.

Les også

Bank Norwegian vil gi over en halv milliard i utbytte

Låne ut mindre i Norge

I det norske markedet reduserte Bank Norwegian forbrukslån med 318 millioner kroner i fjerde kvartal. Mye av dette skyldes nedskrivninger, slik at den reelle reduksjonen er på rundt 100 millioner kroner, ifølge Wollebekk.

Hun sier at banken likevel økte sin markedsandel, noe som innebærer at hele markedet krymper.

– Markedet i Norge vokser ikke så mye. Vi er en stor aktør, så vi har mange lån som blir tilbakebetalt. Kundene har jo lån i snitt i tre og et halvt år. Vi har stadig lån som blir innbetalt og så har vi nye lån. Og så er det litt lavere etterspørsel.