Kronen løftet Oljefondet: Opp 1.000 milliarder fra nyttår

Frisk aksjevekst og ultrasvak krone bidro til å løfte Oljefondet med 1.000 milliarder kroner siden nyttår. Det er betydelig mer enn forventet.

Torsdag svekket kronen seg markert mot euro og dollar, etter svake shoppetall.

På morgenkvisten handlet euroen til 9,90 kroner, som er den svakeste kursen for kronen siden finanskrisen i 2008.

Les mer: Shoppingtall senket kronen: Svakeste siden finanskrisen

Kronen svekket seg også mot dollaren, og handlet helt oppe i 8,34, sammenlignet med 8,24 før makrotallene kom klokken 08.00.

Kronesvekkelsen torsdag morgen bidro til å løfte Oljefondets verdi målt i norske kroner til enda en ny rekord, i rekken av rekorder de siste månedene.

Torsdag morgen var fondet verdt rundt 8.513 milliarder kroner, en økning på over 1.000 milliarder fra årsskiftet, da fondet var verdt 7.510 milliarder kroner.

Dermed ser 2017 ut til å bli fondets fjerde beste år målt ved årlig verdiøkning i kroner (se faktaboks), med mindre kronekursen endrer seg betydelig mot slutten av året.

Fondets verdivekst i fjor var den nest svakeste noensinne, kun slått av 2002 som er det eneste året hvor fondet har falt i verdi.

Les mer: Tidenes nest dårligste verdivekst for Oljefondet

Det beste året så langt for fondet var 2014, da betydelige aksjegevinster og overføringer fra staten samt en svekket krone hevet verdien av fondet med hele 1.393 milliarder kroner (se faktaboks).

Svekkelsen av kronen etter et fall i oljeprisen fra høsten 2014 bidro alene til å løfte fondets verdi med over 700 milliarder kroner det året.

Svinger mye

Fondet er nå blitt så stort at verdien vil variere mye i takt med svingningene i de globale aksje- og valutamarkedene.

Kroneverdien av fondet er viktig fordi det er den som avgjør regjeringens oljepengebruk. Men fondet selv måler sin suksess i internasjonale valutaer, og er ikke så opptatt av kroneverdien.

– Vi investerer internasjonalt i en kjøpekraft som før eller siden skal brukes internasjonalt, sa direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management i et pressemøte tirsdag denne uken.

– Vi har solgt olje og gass i utlandet, og før eller siden må vi kjøpe noe i utlandet for å ta det hjem igjen. Så er det en annen diskusjon om handlingsregelen bør være i kroneverdien av fondet i det hele tatt, legger Slyngstad til.

Fondets rekordverdi avtok noe da kronen styrket seg gjennom torsdag formiddag.

Når kronen svekkes mot euro og dollar, bidrar det blant annet til å løfte kroneverdien av fondets betydelige eierskap av aksjer i Europa og USA.

Oljefondet hadde 65,9 prosent av sin verdi i aksjer ved utgangen av tredje kvartal.

Sterk vekst i høst

Oljefondet passerte 8.000 milliarder i vår, men så sent som i august hadde fondets verdi falt til under 7.600 milliarder kroner.

Det skjedde etter at oljeprisen hadde tatt seg noe opp og kronen hadde styrket seg, spesielt mot dollar.

De siste tre månedene har fondet løftet seg med 900 milliarder kroner, eller nærmere 10 milliarder kroner per dag i snitt.

Telleverket på fondets nettsider er ikke den offisielle verdien av fondet, blant annet fordi tallet ikke er oppdatert på verdien av fondets eiendomsportefølje. Men tallet gir en viss pekepinn på hvordan fondet påvirkes av markedsutviklingen.

De siste årene har enorm avkastning og en kraftig svekkelse av kronen etter oljesjokket i 2014 og 2015 bidratt til å løfte fondets kroneverdi til et nivå de færreste hadde sett for seg.

Ventet under 8.000 milliarder

I statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober la regjeringen til grunn at Oljefondet ville være verdt 7.899 milliarder kroner ved inngangen til 2018.

Skulle fondet være verdt 8.500 milliarder ved inngangen til neste år, vil regjeringen teoretisk sett ha 255 milliarder kroner å rutte med innenfor handlingsregelen, som er et selvpålagt tak på oljepengebruken. Taket er på tre prosent av fondets verdi.

Regjeringen har lagt opp til en oljepengebruk på 231,1 milliarder kroner neste år.