Håper Norges Bank børster støv av finanskrisetiltak

Krisekutt i USA og Storbritannia øker troen på at Norges Bank må følge opp. Flere venter et kraftig norsk rentekutt neste uke – men eksperter åpner for at det ikke vil være nok.

Krisestemningen brer om seg etter eskaleringen av coronaviruset og det massive oljepris- og børsfallet i starten av uken.

Onsdag føyet den britiske sentralbanken seg inn i rekken med krisekutt, og lanserte samtidig ekstra tiltak rettet mot banker og bedrifter.

Nå stiger spenningen rundt hva Norges Bank foretar seg.

– Jeg håper at Norges Bank børster støv av alle krisetiltakene fra finanskrisen, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen til E24.

Norges Banks neste rentebeslutning skal etter planen presenteres torsdag 19. mars. Flere økonomer venter nå at renten kuttes med opptil et halvt prosentpoeng fra dagens nivå på 1,50 prosent.

Forrige gang vi fikk et dobbelt rentekutt var høsten 2011, under statsgjeldskrisen i eurosonen.

Holvik har i løpet av de siste par dagene gått fra å vente et regulært rentekutt på et kvart prosentpoeng, til å spå dobbelt så mye på neste ukes møte. Hun utelukker heller ikke at sentralbanken kommer på banen før den tid.

Men hun tror ikke rentekutt er nok.

Risikerer bråbrems

Holvik regner med at Norges Bank må gi råd om senke den motsykliske kapitalbufferen, slik at bankene lettere kan hjelpe bedrifter som nå sliter.

Motsyklisk kapitalbuffer er et krav til norske banker om å ha ekstra penger liggende klar til bruk i dårlige tider. Dette kravet er nå på 2,5 prosent, men blir vurdert fire ganger i året i forbindelse med sentralbankens hovedrentemøter.

– Det er viktig at denne bufferen blir tatt ned når vi står overfor en potensiell kraftig nedgangsperiode, ellers risikerer vi bråbrems på kredittsiden. Det vil øke sannsynligheten for konkurser, sier sjeføkonomen.

Det har tidligere vært reist spørsmål om denne bufferen virkelig vil tas ned i krisesituasjoner, og dette kan dermed bli en test.

Kriseløsninger

Hun understreker også at virkemidlene fra finanskrisen må tilpasses nye utfordringer, ettersom bankene nå er mye bedre kapitalisert enn i 2008.

– Mye av risikoen er flyttet fra bankene og over i obligasjonsmarkedet og dermed i mye større grad til enkeltbedriftene, så kriseverktøyet må rettes mer direkte mot bedriftene, sier hun.

– Det kan være alt fra mer direkte tiltak for bedrifter som blir rammet, eller ulike måter å hjelpe bankene slik at de ikke må stramme inn og forsterke nedturen, sier Holvik.

Sjeføkonomen tror uansett sentralbanken vil være tydelig på at de følger nøye med og «er veldig på ballen» hvis problemene vedvarer.

– Dette kommer som et stort sjokk og slår rett inn på bedriftene. Det vil nå være viktig å se på hvordan man kan tilføre bedriftene hjelp og likviditet på kort sikt, sier hun.

Den amerikanske sentralbanken (Fed) overrasket med å kutte renten et halvt prosentpoeng på et ekstraordinært møte forrige ute til intervallet 1,00–1,25 prosent. Det er også ventet et nytt og muligens enda større kutt på det ordinære rentemøtet 18. mars.

Det er også ventet rentekutt i den europeiske sentralbanken torsdag, og det spekuleres i økte støttekjøp av verdipapirer, ifølge Bloomberg.

Mye større nedsiderisiko

– Norges Bank og Finansdepartementet burde ha en plan for hvordan man kan tilføre kortsiktige lån til de som sliter, for det kommer til å bli nødvendig, sier sjeføkonom i Danske Bank Frank Jullum til E24.

Han holder fortsatt en knapp på et kvart prosentpoengs rentekutt, men ser økt sannsynlighet for det dobbelt etter det britiske kuttet, til tross for at den massive kronesvekkelsen nå tilsvarer stimulansen til nesten to kutt.

I tillegg spår han at banken vil signalisere at det ligger an til ytterligere kutt, og at de forsikrer om at de vil ha tilstrekkelige likviditetsfasiliteter på plass.

– Det kunne tenkes at de foreslår å redusere bankenes kapitalbuffer, selv om vi nok er i tvil om det vil ha noen særlig effekt, sier han.

– Helt stengt

Fremover kan det bli aktuelt å komme med nye lånefasiliteter for bedriftene.

– Kredittmarkedet i Europa er helt stengt. Det blir derfor viktig å tilby likviditet, sier han.

– Vi kan ikke se bort fra nedbemanninger i hotell, restauranter og flybransjen, der kanselleringer fører til at de kommer i likviditetsskvis. Vi ser nå en mye større nedsiderisiko for norsk økonomi.

Blant mulige tiltak nevner Jullum det statlige obligasjonsfondet, som ble lansert for å hjelpe bedriftene med likviditet under finanskrisen i 2009, men nedlagt i 2014.

– Dette kan raskt komme opp å stå og hjelpe de bedriftene som ikke har cash nok til å overleve, sier han.

Formålet med Statens obligasjonsfond var å bidra til økt likviditet og kapitaltilgang i det norske kredittobligasjonsmarkedet.

Folketrygdfondet sto for forvaltningen. Mandatet satte som krav at kapitalen skulle plasseres i rentebærende verdipapirer utstedt av norske bedrifter.

Kriseberedskapsplan opp av skuffen

– Usikkerheten om hvordan dette treffer økonomien er utrolig stor. Nå handler det om å unngå å gjøre store feil slik at bedrifter ikke går konkurs, sier Swedbank-økonomen Kjetil Martinsen etter det britiske rentekuttet.

Han påpeker at viruseffektene på økonomien sannsynligvis er ganske like i Norge og Storbritannia.

Men som stor oljeprodusent får Norge oljeprissjokket på toppen, mens dette slår mer positivt ut for britene. Dermed er det naturlig å vente kraftig skyts også fra Norges Bank.

– Allerede før oljeprisfallet har vi sett at indikatorer for norsk økonomi viser at veksten er på vei under trend, så vi går nå inn i en svakere periode.

Han tror imidlertid ikke at det vil være aktuelt å kutte den motsykliske bufferen nå.

– Vi må ser mer problemer i banksektoren før den kuttes. Det er et balansespill, sier han, og sikter til at et kutt kan føre til unødvendig frykt i markedet for at sentralbanken har sett problemer som ennå ikke er der.

– Kriseberedskapsplanen til Norges Bank er allerede tatt opp av skuffen, men det er for tidlig å agere, sier Martinsen.

Mandag kveld uttalte sentralbanksjef Øystein Olsen at han følger situasjonen nøye og vurderer likviditetssituasjonen i bankene forløpende.

Han forsikret også om at Norges Bank har beredskap og etablerte rutiner for å iverksette tiltak dersom det skulle være nødvendig.