Pareto-sjefen om knekk i børsboom: – Euforien er borte

Antallet nye børsnoteringer har falt med 80 prosent så langt i år etter kurskollaps. – Mange investorer har brent seg, sier forvalter.

– Euforien for teknologiselskaper i tidlig fase, som du hadde for et år siden, den er borte nå, sier Pareto-sjef Christian Jomaas til E24.

Mens 2021 ble et rekordår for nye børsnoteringer har strømmen av nykommere stoppet opp i 2022.

Så langt i år har antallet nye noteringer krympet med nærmere 80 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, viser en oversikt hos Oslo Børs.

Alt fra kraftig oppgang i renter og inflasjon til luftige verdsettelser og store aksjefall har fått skylden for noteringstørken.

– Hovedgrunnen til at nye noteringer har tørket inn har vært markedsuroen, og at investorene har endret preferanse fra vekst til verdiselskaper, sier Jomaas.

– Det går i retning av større mer solide selskaper. Det gjelder for energiomstilling også – veldig mange hev seg over tidligfase-selskapene – nå er det mer industrien som driver energiomstillingen.

Pareto-sjefen understreker at innhenting av kapital i forbindelse med nye børsnoteringer utgjør en viktig, men likevel begrenset andel av Pareto samlede virksomhet, også i rekordåret 2021.

– Nå tar det andre former. En del selskaper velger å ta en finansieringsrunde til i en privat setting. Det er også finansiering av de større industriselskapene. Så blir det også mer obligasjonsfinansiering. Og vi har sett mye mer oppkjøp og sammenslåinger.

Jomaas sier at det nå heller er større industriselskaper som er aktuelle for børs.

– Vi har en stor «pipeline» av selskaper som vil gå på børs når markedet er rett. Dette er selskaper som ikke går på børs med mindre de har en god grunn, og vi har vært gjennom en periode nå hvor det har vært mindre grunn til det.

Blant de store aktørene som har kunngjort børsplaner er fornybarselskapet Hydro Rein og Yara Clean Ammonia. Også IT-selskapet Visma har flagget børsplaner.

– Investorer har brent seg

– Gjennomsnittsaksjen man noterte i 2020 og 2021 har falt til dels betydelig i kurs. Det er mange investorer som har brent seg her, sier porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand Asset Management.

Han sier at Storebrand-forvalterne opplever et «jevnlig sig av sonderinger» fra tilretteleggere i forbindelse med mulige noteringer og innhenting av penger.

Mange av de nye selskapene ble notert på markedsplassen Euronext Growth, der kurskollaps har fulgt i kjølvannet av boomen.

– Man ser kanskje at de selskapene som kom ikke klarte å levere på løftene sine. Investorene som bet på kroken har fått en liten virkelighetssjekk, sier porteføljeforvalter Leif Eriksrød i Alfred Berg.

Han tror ikke markedsuro og stigende renter kan forklare kollapsen.

– Hvis det er et kvalitetsselskap til riktig pris så vil du alltid kunne komme til markedet med det.

Mange små selskaper i en tidlig fase har blitt tatt på børs de siste årene. Men også fjorårets største teknologinotering har påført investorene tap.

Robotlagerselskapet Autostore gikk på Oslo Børs med en skyhøy verdi på 103 milliarder kroner, men er nå priset til 52 milliarder etter at kursen har stupt.

Samtidig har mindre teknologiselskaper blitt kjøpt av børs etter nedturen.

– Vi har tap i porteføljen, men når du ser på fondene våre det siste året og de siste tre årene, har fondene gjort det relativt sett ganske bra i det norske universet, sier Nielsen.

– Vi har blant annet hatt nokså mye olje. Vi har vært med på børsnoteringer, men heldigvis ikke så mange. Jeg tror ikke du finner noen i Norge som er kjemisk fri for sure emisjoner i 2020 og 2021, sier han.

Venter at energikrisen vil prege markedene

Pareto-sjef Jomaas forventer at energi vil prege kapitalmarkedet i andre halvår.

Han peker på energikrisen i Europa, der prisene på spesielt gass og kraft har steget til skyhøye nivåer.

– Det er en knapphet som må erstattes.

Jomaas sier det fortsatt er «veldig mye kapital tilgjengelig til grønne kvalitetsprosjekter og selskaper».

– Men du skal ha mer enn en god idé for å få finansiering. Investorene vil ha avkastning. Det gjelder ikke bare innenfor det grønne skiftet.

– Nå er kanskje markedet mer normalisert.

Jomaas peker også på at oljerelaterte næringer har fått et oppsving igjen. Det gir også tilgang på kapital.

– Det øker finansieringsmulighetene for den delen.