Svakeste krone på over to år: – Risiko for ytterligere svekkelse

Frykt for høyere renter ute og sure aksjemarkeder er dårlig nytt for den norske kronen, som svekker seg videre i starten av uken.

En euro koster nå 11,06. Ikke siden høsten i coronaåret 2020 har den kostet mer. Bare det siste halvåret det blitt over 11 prosent dyrere å kjøpe varer med norske kroner fra landene som bruker euro, eller dra på ferie dit.

Rente- og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets forklarer at det typisk er to ting som driver kronen; energipriser eller børsfall.

– Så langt i år har oljeprisen falt, og når børsene også faller, så trekker det ned kronekursen, sier hun til E24.

Børsfall er et tegn på mindre risikovilje i markedene. Det rammer ofte en relativt liten valuta som den norske, til fordel for dollaren, som er ansett å være en sikrere investering.

Kan svekke seg mer

Mens Norges Bank tok en rentepause på 2,75 prosent i januar, og har signalisert en topp på rundt 3 prosent i mars, ventes det flere rentehopp både i USA, EU og Sverige.

Høyere renter gir som oftest sterkere valuta, særlig hvis forskjellen til andre lands renter øker.

Borgen Gjerde tror ikke det er hovedgrunnen til svekkelsen nå, selv om det også kan bidra.

– Om noe, så er det ikke positivt for kronen at de utenlandske sentralbankene ventes å måtte heve renten en god del mer enn Norges Bank, sier hun.

DNB-analytikeren tror også at renteforventningene både i USA og i landene som bruker euro er for lave, og at markedsforventningene derfor stiger litt mer. Det kan skremme investorer.

– Det har en effekt på risikosentimentet som typisk ikke gir så god stemning på børsene, noe som igjen kan påvirke kronen. Så vi ser risiko for ytterligere kronesvekkelse den nærmeste tiden, sier hun.

Rentefrykt

Sterkere enn ventet jobbtall fra USA fredag ga en støkk i børsene, på grunn av risikoen for at sentralbanken hever rentene mer enn anslått.

Den amerikanske sentralbanken, Fed, har et todelt målt for rentesettingen. Den skal både sørge for lav inflasjon og maksimal sysselsetting. Høyere enn ventet sysselsetting gjør det dermed lettere for Fed å heve renten ytterligere for å få kontroll på inflasjonen.

Fed senket denne uken tempoet i rentesettingen med en heving på 0,25 prosentpoeng til intervallet 4,50–4,75 prosent, men signaliserte også at det fortsatt er behov for flere hevinger.

Her hjemme har de siste økonomiske dataene pekt i ulike retninger. Mens boligprisene var overraskende sterke i januar, skuffet arbeidsledigheten med å stige mer enn ventet.

Dermed bør ikke renteforventningene til Norges Bank være særlig endret, påpeker Borgen Gjerde.

– Betydningen skifter

Direktør for pengepolitikk i Norges Bank, Ole Christian Bech-Moen, understreker at kronekursen sammenlignet med våre viktigste handelspartnere er viktige.

– Så svak som kronen er nå, kan vi slutte med rentehevinger når Sverige, eurosonen og Fed bare fortsetter og varsler flere hevinger?

– Når vi får endringer i forventede renter ute og her hjemme, fører det ofte til endringer i valutakursen. Det som har betydning for kursen, er endringer i forhold til det som allerede er priset inn i markedet av renteendringer, sier han i en prat med E24 på et seminar forrige uke.

– For eksempel ventes det nå at renten skal heves videre i USA, mens renten i Norge ikke er ventet å gå opp like mye. Dette ligger allerede inne i markedet, så det er om det kommer signaler som gjør at markedsaktørene endrer disse forventningene, at man kan se utslag i kronekursen, tilføyer han.

Bech-Moen understreker imidlertid at det er mye annet som skjer i valutamarkedet som kan påvirke både kronekursen og andre valutaer utover akkurat hva sentralbankene kommuniserer.

– Det siste året har vi pekt på stemningen i finansmarkedene ser ut til å ha påvirket kronekursen mye, sier han.

Her viser han til ulike indikatorer på risikosentiment og hvordan det går på børsene.

– Det ser ut til å ha vært av stor betydning for kronekursen, men du kan ha en god modell for den norske kronen og andre valutakurser som fungerer ett år, men så viser det seg at fremover i tid så fungerer det ikke så bra. Så da må man finne en ny modell, og man kan se at faktorenes betydning i modellene skifter over tid.