I disse sakene var Oljefondet uenig: Markerte motstand mot lederlønn i gigantselskaper

Oljefondet var i fjor uenig med styrene i en rekke storselskaper. Fondet stemte blant annet mot styrets råd i saker om lederlønn i Disney og Alphabet og rapporteringen om bærekraft i Amazon og Facebook.

I fjor stemte Oljefondet i mer enn 120.000 saker på nesten 12.000 generalforsamlinger, og i 95 prosent av sakene fulgte fondet styrets anbefaling.

Det betyr at Oljefondet gikk mot styrenes anbefaling i nesten 6.000 saker.

Fondet var også uenig med styrets anbefalinger i mange av de største selskapene i verden, som Apple, Amazon, Alphabet og Facebook (se tabell).

Uenighetene gjaldt blant annet uavhengighet i styret, lønnspakker og hvordan selskapene rapporterer om bærekraft.

«En stemme mot styret er et tydelig signal til selskapet og markedet», skriver Oljefondet i sin rapport om ansvarlig forvaltning for 2020.

Uenig med styrene om lønnspakker

Blant fondets 50 største aksjeposter stemte Oljefondet i fjor mot styrets forslag om lederlønninger i selskaper som Disney, Alphabet, Sanofi og T-Mobile.

– Det vi sier er at vi skal ha en enkel lederlønn som er enkel å forstå, og der det er lett å forstå hvordan utfallet blir fra år til år, sier Oljefondets direktør for eierskap og etterlevelse, Carine Smith Ihenacho, til E24.

– Der vi stemmer mot, det er jo hvis det er lønnspakker som er veldig annerledes enn det, og veldig kompliserte slik at det er veldig vanskelig å forstå utfallet av lønnspakkene, sier hun.

Fondet mener at kompensasjonen til sjefene skal være langsiktig og tett bundet til verdiskapingen i selskapet. Det enkleste er å gi ledelsen aksjer som er bundet i fem til ti år, og at dette gjelder også etter at administrerende direktør forlater selskapet, påpeker Ihenacho.

Vil ha uavhengige styrer

Oljefondet stemte i fjor mot at styreleder og konsernsjef er samme person i Amazon, Facebook, Johnson & Johnson, Procter & Gamble, JPMorgan Chase, Visa, Home Depot, Bank of America, Comcast og Adobe.

– Uavhengighet har vært viktig for oss, uavhengighet til store aksjonærer og at det i hvert fall er et visst antall uavhengige styremedlemmer i styret. Vi har et posisjonspapir på at vi ønsker et uavhengig flertall, og i kontrollerte selskaper i hvert fall en tredjedel, sier Ihenacho.

– Der vi kanskje særlig ser en forbedring her er ikke først og fremst i de største selskapene i USA, men vi ser det i enkelte markeder som har kommet mye lenger de siste årene, som Japan og en del fremvoksende markeder. Alt i alt ser vi en forbedring når det gjelder uavhengighet i styrene, sier hun.

Det at samme person er konsernsjef og styreleder er særlig vanlig i USA. Men også der har fondet observert en nedgang fra 44 prosent kombinerte roller i 2012 til 32 prosent i 2020 blant selskapene i Russell 3000-indeksen.

For dårlig på bærekraft

Oljefondet har i lang tid krevd bedre bærekraftsrapportering fra selskapene det eier. I strid med styrenes anbefaling stemte fondet i fjor for økt bærekraftsrapportering i både Amazon, Facebook, Tesla, Procter & Gamble, JPMorgan Chase, Home Depot, Comcast og Netflix.

– Vi ser fortsatt at mange selskaper, og de store techselskapene, ikke rapporterer godt nok. Og der vi syns de ikke rapporterer godt nok, stemmer vi for aksjonærforslag om bedre rapportering, sier Ihenacho.

Hun påpeker at denne rapporteringen er viktig for fondet, fordi det er slik forvalterne kan vurdere hvilke selskaper som har den beste strategien på tvers av sektorer og over tid.

– Det er på den måten vi kan forholde oss til hvordan selskapene takler utfordringer og muligheter innenfor sentrale bærekraftsspørsmål. Det får også betydning for forvalterne og investeringsvalg, sier hun.

Til tross for at fondet er uenig med selskapenes styrer i en del saker mener Ihenacho likevel at det tross alt går fremover.

– Det vil vi si absolutt ja til. Det har vært veldig hyggelig å observere at selv i året med pandemi så har det gått fremover med selskapers arbeid med bærekraft, sier hun.

Støttet flere Facebook-forslag

Fondet støtter også en rekke aksjonærforslag som er i tråd med synet fondet har gitt uttrykk for gjennom sine forventningsdokumenter og diskusjonsnotater.

Blant annet stemte fondet for disse forslagene i 2020:

• Forslag om økt åpenhet hos Amazon og Facebook om risikoen for menneskerettighetsbrudd i tilknytning til produkter og plattformer (disse forslagene ble nedstemt)
• Forslag hos Facebook om vurdering av risiko for mulig utnyttelse av barn på selskapets plattformer (dette forslaget ble nedstemt)
• Forslag hos Chevron om rapportering om hvorvidt selskapets lobbyvirksomhet er i tråd med Parisavtalen (forslaget ble godkjent av aksjonærene)
• Forslag hos Procter & Gamble om rapportering om risiko for avskoging i leverandørkjeden (forslaget ble godkjent av aksjonærene)

Stort spenn i forslagene

Ihenacho sier at det er et stort spenn i forslagene som kommer fra ulike aksjonærer på generalforsamlingene. Det kan handle om alt fra menneskerettigheter i leverandørkjeden til forslag om slaktemetoder.

– Det er mange forskjellige forslag rundt bærekraft, så vi har lenge tenkt at vi må forholde oss til disse forslagene på en veldig konsistent måte, sier hun.

Oljefondet laget i fjor et dokument om hvordan det skal forholde seg til aksjonærforslag. Et viktig punkt er å se på om forslaget er viktig når det gjelder selskapets finansielle risiko, påpeker Ihenacho.

– I mange av teknologiselskapene er aksjonærforslagene ofte materielle når det gjelder finansiell risiko, for eksempel i spørsmål om hvordan Facebook skal forholde seg til innholdet på plattformen sin, sier hun.

– Det andre er om dette er forslag som er for detaljregulerende, og om det er noe vi som aksjonær bør ta opp eller om det er noe heller styret bør forholde seg til. Det tredje er hva selskapet allerede gjør. Hvis selskapet allerede rapporterer godt nok, så stemmer vi mot forslaget, sier hun.

Vil beskytte minoritetene

Et annet viktig tema for fondet er at aksjonærene har en viss beskyttelse. I 2020 stemte fondet for forslag om dette i strid med styrenes anbefalinger i blant annet Apple, Amazon og Google-eier Alphabet.

– Vi har klare posisjoner på en del forhold, også når det gjelder beskyttelse av aksjonærenes rettigheter, sier Ihenacho.

Slike forslag er gjerne knyttet til at ulike aksjeklasser har ulik stemmerett, og at minoritetsaksjonærer ikke har såkalt «proxy access», slik at de for eksempel kan foreslå sine egne styremedlemmer.

– Det er jo viktig, fordi vi alltid er en minoritetsaksjonær, sier Ihenacho.

Oljefondet kan ikke eie mer enn ti prosent av de stemmeberettigede aksjene i et enkeltselskap, og har ofte en andel på mellom én og fem prosent.