DNB merker oppsving hos norske bedrifter: – Veldig liten bruk av støtteordningene

Mens vaksinene rulles ut over landet er norsk økonomi i ferd med å åpne opp for fullt. DNB melder om økte utlån og investeringsvilje hos norske bedrifter, og at de også bruker statens corona-ordninger i svært liten grad.

– Det hyggeligste budskapet i dette kvartalet er at vi virkelig merker at aktiviteten er god hos våre 240.000 bedriftskunder – og den er god både på kapitalmarked- og utlånssiden, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for bedriftsmarkedet i DNB.

E24 treffer Serck-Hanssen etter at storbanken la frem resultatene for andre kvartal tirsdag.

Selv om coronapandemien langt ifra er over, rapporterer DNB om god aktivitet i norsk økonomi og i norske bedrifter.

I regnskapet kan man lese at banken i bedriftsmarkedet opplevde en utlånsvekst på 2,7 prosent og en innskuddsvekst på 3,1 prosent siden første kvartal i år.

– Vi har økt utlånene til bedriftene med rundt 20 milliarder i kvartalet og vi ser at det er veldig liten bruk av støtteordningene i perioden, sier Serck-Hanssen videre med referanse til de statlige krisepakkene som ble lansert i fjor for å holde næringslivet i gang.

Blant tiltakene som ble lansert var kompensasjonsordningen, lånegarantiordningen for små og mellomstore bedrifter, samt Statens obligasjonsfond – som skulle investeres i obligasjoner for å sikre finansiering til store bedrifter.

I mai meldte Folketrygdfondet som forvalter «krisefondet» at markedsverdien av den investerte kapitalen i fondet var på 8,7 milliarder – av en totalramme på fondet på 50 milliarder.

– Samtidig er innskuddsdekningen rekordhøy, både i privat- og bedriftsmarkedet. Så det er mye kapital tilgjengelig, fortsetter Serck-Hanssen.

Bransjer som sjømat og næringseiendom er blant bransjene med høy aktivitet som Serck-Hanssen trekker frem, og der DNB også har deltatt i transaksjoner i kvartalet. I tillegg peker han på at man har sikret seg flere kunder i Sverige.

Reverserer tidligere corona-tap

DNB har opp gjennom årene måttet ta betydelige tapsavsetninger innen olje- og offshore etter oljeprisbremsen i 2014. Den førte til at flere bedrifter, særlig innen rigg og offshore måtte skaffe refinansiering eller restrukturere seg. 

I andre kvartal er det ikke de store endringene på denne delen av utlånsporteføljen, for det ble kun gjort nye netto tapsavsetninger på 26 millioner innen olje, gass og offshore.

Samlet sett reverserte DNB tapsavsetninger for 833 millioner kroner i andre kvartal, og bedriftsmarkedet sto alene for 794 millioner av dette.

Denne reverseringen, kombinert med rekordhøye gebyr- og provisjonsinntekter sto for mesteparten av resultatveksten til DNB i andre kvartal.

Bedriftssegmentet økte sitt resultat før skatt fra 2,59 til 5,54 milliarder kroner i andre kvartal, målt mot samme periode i fjor. Selv om det er en underliggende forbedring så er det tapsreverseringene som er den store driveren.

Harald Serck-Hanssen sier at reverseringene skjer «på tvers av flere sektorer», og at det er en oppjustering innenfor alle bedriftsområdene: Små og mellomstore bedrifter, havnæringer og teknologi.

– Men det er klart at det er noen låneengasjementer som har vært veldig corona-utsatt, som nok er hjulpet av en positiv markeds- og pandemiforventning nå som gjør at eierne har kommet inn mer kapital i bedriftene det gjelder, eller at nye eiere har tatt over. Det gjør at bankens eksponering ikke lenger er så tapsutsatt, sier Serck-Hanssen.

DNB kommenterer ikke eller navngir ikke enkeltkunder, men det er fra før offentlig kjent at Petter Stordalens hotellkonsern Nordic Choice er en av de hardt corona-rammede DNB-kundene.

Selv om oljeprisen har hentet seg kraftig inn etter bunnen i fjor, er DNB samtidig forsiktige med å skrive opp verdiene av utlånene til offshoresektoren.

– Det er fortsatt offshore-segmentet som har de desidert største tapsavsetningene i DNB, men vi er forsiktige med å ta noe tilbake i denne sektoren. Det er ikke noen kortsiktig sammenheng mellom oljeprisen og utviklingen i rigg og supply, sier Serck-Hanssen og fortsetter:

– Men vi ser en bedring i rigg, både når det gjelder rigger som skrapes og kursutviklingen i amerikanske riggselskaper. I supply er det fortsatt et stort overheng av gammel tonnasje.

Ser ikke klimamål i konflikt med oljelån

DNB presenterte tidligere i år en oppdatert bærekraftsstrategi, som blant annet betyr at banken har satt som mål at utslippsintensiteten i deres låneporteføljer skal ned. 

For olje og gass er målet 25 prosent kutt, i shipping er det 33 prosent og i næringseiendom er målet 25 til 35 prosent.

Banken skriver i kvartalsrapporten at kundene fremover vil merke mer til bankens klimamål.

Serck-Hanssen peker på at DNB er en ledende internasjonal shippingbank og at man allerede har satt klare krav til kundene hva gjelder utslipp og skroting av skip.

– Innen olje og gass er hovedsatsingen vår i Nordsjøen, der vi opplever at man har de beste aktørene som tar bærekraft mest på alvor. Vi ekskluderte jo kull og oljesand tidlig, og har også liten eksponering mot skiferolje og -gass. Vi har ikke gjort nye transaksjoner innen skifer på mange år, sier Serck-Hanssen.

– Hva skjer hvis kundene deres kommer med svært lukrative prosjekter, for eksempel i olje, som isolert seg kan være veldig lønnsomme, men som også kan komme på kant av disse bærekraftsmålene – blir dere da tvunget til å si nei til å låne ut?

– Den balansegangen må vi ta, men i praksis har det ikke vært så stor konflikt mellom lønnsomhet og bærekraft i olje og gass hittil. Historisk sett har vi hatt størst avkastning nettopp i Nordsjøen, sier Serck-Hanssen.

– Ser dere også en investeringsvilje hos bedriftene nå etter pandemien? 

– Det er en stor investeringsvilje og en del av dette drives av det grønne skiftet, som krever betydelige investeringer i hele verdikjeden. 

– Er dere bekymret for eksponeringen deres i det grønne, for selv om mange satsinger er innenfor kjente områder så er det jo også mange nye områder som er avhengig av teknologiutvikling, regulering eller andre forhold for å lykkes? 

– Nei, vi er ikke bekymret for det. Mye av det vi gjør innen fornybar energi er knyttet opp til prosjekter med lange kontrakter for kjøp av kraft til fast pris av store energiselskaper. Så vi er ikke bekymret for markedsrisiko der, sier Serck-Hanssen.