Blir det for mye Møllers tran igjen?

Endelig svinger det av rentehevingene. Men på lang sikt kan verdensøkonomien gå fra en grøft til den neste.

Omsider. Den amerikanske sentralbanken har våknet. Federal Reserve (Fed) er livredd en prisgalopp som herjer med verden. Og som den selv har bidratt til å fyre opp.

I kveld ble det kjent at Fed for første gang siden 1994 hever styringsrenten med 0,75 prosentpoeng i én runde.

For en uke siden trodde de færreste en renteheving på 0,75 prosentpoeng lå på bordet. Men brennhete inflasjonstall og en innflytelsesrik (og lekket?) artikkel i storavisen Wall Street Journal har snudd stemningen.

I forkant av kveldens kunngjøring hadde faktisk de fleste tallknuserne forventninger om at det ville komme en trippel renteøkning, som altså ble den første på 28 år.

For selv sentralbanken innser nå at kraftige renteøkninger må til for å kvele prisgaloppen. Prisene kan ikke stige mer enn på mange tiår. Leieprisen på penger må opp. Veksten må dempes. En ganske så hard landing må til.

Og da må styringsrenten heves, selv dersom det over tid utløser nye kraftige aksjefall.

I verste fall er det også tenkelig at renteøkningene fortsetter, selv dersom det får økonomiene til å krympe, ledigheten til å stige og selskapenes inntjening til å skrumpe.

På børsene har investorene helt siden vinteren handlet verdipapirer med dette i bakhodet. Og de siste dagene er verdens børser jevnt over sendt markant ned. Renten på statsgjeld i mange land er sendt markant opp.

Også de som flytter penger på Oslo Børs har tatt de ferske renteprognosene ganske tungt. Hva amerikanerne gjør, betyr også svært mye for norske aksjer. Hva Norges Bank gjør, betyr forsvinnende lite.

For hva som besluttes og signaliseres fra Federal Reserve, har i 2022 enorm betydning for verdensøkonomien og de globale finansmarkedene.

Pandemien bare økte sentralbankens makt. Investorene ble servert ultralave renter og en massiv pengetrykking kalt «kvantitative lettelser». Aksjeprisingen hadde ikke vært den samme uten.

Billige og tilgjengelige Fed-penger fyrte opp investorfesten fra Mumbai til New York til Oslo.

På toppen kom statlige krisepenger i land etter land. En god del var nødvendig under en helsekrise. Men stadig flere ser nå at særlig Federal Reserve gikk for langt.

Økonomiene fikk for mye gass og investorene fikk for mange flasker Møllers tran. Stimulansene bidro til prisøkninger over en bred fjøl.

Sentralbanker som den amerikanske insisterte også altfor lenge på at prisøkningene vi så var midlertidige og ville blåse over. Nå går det ikke lenger. Tyren må tas ved hornene. Vi er for nær stupet.

Og da blir en del av motgiften rentehevinger. De første har vi alt fått. Klarer ikke USA, Eurosonen og Norge nå å få bukt med prisgaloppen, kan vi helt miste kontrollen. Vi kan få en spiral av økte lønninger og økte priser. Det er bra stadig flere innser det.

Etter dagens renteannonsering venter nye. Både i USA og Norge kan det vanke hyppige og kraftige økninger utover året. Mange av dem vil være på mer enn den normale såkalt «kvartingen».

I inflasjonsåret 2022 ser 0,25 prosentpoeng fislete ut.

Men selv nå når alle endelig tar rentehevinger som selvsagt, bør vi også huske at det tar tid før pengepolitikk får effekt. Prisendringer henger etter økonomisk aktivitet. Både på vei opp – og på vei ned.

Og særlig i et land som USA, der de færreste boligeiere har flytende rente. De kraftige rentehevingene vil svært forsinket slå inn i lommeboken til huseiere flest.

Men når den tiden kommer, da vil ketchupen alt være godt på vei ut av flasken. Da kan nedgangen raskt komme opp i fart.

Sitronen bør med andre ord ikke skvises til siste dråpe. Fed må ikke bli ekstreme den andre veien heller. Styringsrentene bør ikke settes opp i et enormt tempo helt til vi får entydige bevis på at all vekst er drept, og all inflasjon er utradert.

Da går verdensøkonomien og børsene fra en grøft til den neste.

Møllers tran bør stadig tas med måte.

Flere kommentarer: