Henter frem verktøy fra finanskrisen

Regjeringen vil gjenopprette et fond på 50 milliarder som investerte i store bedrifters lån under finanskrisen. – Skal sikre dype lommer i en krisesituasjon, sier Folketrygdfondet som skal forvalte pengene.

Folketrygdfondets administrerende direktør, Kjetil Houg.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner har de siste dagene stukket hendene stadig dypere ned i lommene.

Og det er ikke lommerusk som kommer opp: Søndag blar regjeringen opp 100 milliarder kroner.

Dette er fordelt på 50 milliarder kroner i lånegarantier som skal sikre at små og mellomstore bedrifter kan få låne penger i bankene, og 50 milliarder kroner til et fond som skal kjøpe obligasjoner fra større selskaper.

Det sistnevnte er et verktøy som også ble brukt under finanskrisen. Regjeringen vil gjenopprette «Statens obligasjonsfond» som også eksisterte mellom 2009 og 2014. Også da ble det satt opp med en kapital på 50 milliarder kroner.

Dette fondet kan investere i lån (obligasjoner) utstedt av norske selskaper, og bidra til at de fortsatt kan få lån i obligasjonsmarkedet.

Kort sagt skal det fungere som en «långiver i siste instans», som vil bety en institusjon som er villig til å bla opp penger når ingen andre tør av hensyn til usikkerhet eller risiko.

I perioder med usikkerhet kan det være svært vanskelig for bedrifter å hente penger i markedet, men hvis staten stiller opp med penger kan det være lettere for andre aktører å bli med på å yte lån.

– Skal sikre dype lommer

Som ved forrige store krise er det Folketrygdfondet som skal forvalte pengene.

– Tiltaket skal sikre dype lommer i en krisesituasjon, i form av likviditet overfor selskaper som er naturlige låntakere i obligasjonsmarkedet, sier Folketrygdfondets sjef, Kjetil Houg, i en melding.

– Vi har kompetanse og erfaring og vil være i stand til å gjøre de første investeringene så snart lov og mandat er fastsatt, sier Houg.

Norsk Industri er fornøyd med at regjeringen kommer med nye tiltak for å håndtere bedriftenes behov. Mange selskaper mister inntektene sine fordi aktivitet må stenges ned etter statens tiltak mot coronaviruset.

– Dette er et kraftfullt svar på en akutt, nasjonal krise der inntektsgrunnlaget er revet bort for mange bedrifter, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri, som nå vil studere forslagene nærmere før han kommenterer mer.

Fikk kritikk forrige gang

Siden Solberg-regjeringen er en mindretallsregjering, må imidlertid Stortinget sette sitt godkjentstempel på forslaget for at det skal bli gjennomført.

Forrige gang Statens obligasjonsfond var i drift, ble ikke pengene fullt utnyttet. Ved utgangen av 2010 hadde fondet «bare» investert 19,5 prosent av den totale kapitalen sin.

Fondet investerte totalt i 94 lån over de årene det fungerte, ifølge en evaluering fra 2014. Totalt tjente fondet 2,33 milliarder kroner på investeringene sine i disse årene, eller 7,5 prosent årlig avkastning.

Da planene om Statens obligasjonsfond ble lansert i 2009, fikk regjeringen kritikk for å sette for strenge krav til hvem som fikk lån, noe som den gang utelukket selskaper som Norske Skog og PGS.

Finansminister Kristin Halvorsen slakket etter hvert på kravene, og åpnet for å investere 30 prosent av fondet i obligasjoner fra selskaper med svakere kredittvurdering, noe som da ble møtt med jubel fra noen slike selskaper.

Les også

100 milliarder kroner - endelig skjønte de alvoret. Men det går fortsatt altfor sakte

Mente fondet ga tillit

Erfaringen med Statens obligasjonsfond forrige gang det var i bruk var god, ifølge Folketrygdfondets eierskapsberetning for 2014. Dette året ble obligasjonsfondet avviklet, og 52 milliarder ble overført tilbake til staten.

«Det er styrets oppfatning at Statens obligasjonsfond har bidratt til å styrke tilliten til obligasjonsmarkedet som finansieringskilde og investeringsalternativ, og slikt sett bidratt til å bedre norske bedrifters kapitaltilgang», skrev Folketrygdfondet i 2014-rapporten.

Forvalterne mente at investeringene under nedturen bidro til å stabilisere lånemarkedet og sikret bedriftene penger da de trengte det.

«Kredittmarginene i det norske obligasjonsmarkedet, som økte kraftig i 2008-2009, har falt markert de senere år», skrev Folketrygdfondet i 2014.

Statens obligasjonsfond ble også antatt å ha hatt en forebyggende effekt, og Folketrygdfondet mente i 2014 at det hadde oppfylt formålet.

«I tillegg kommer at Statens obligasjonsfond har gitt god risikojustert avkastning med lave forvaltningskostnader», skrev Folketrygdfondet.

«Dette er i tråd med hva man kan forvente når staten stiller opp med risikokapital i en periode med risikoaversjon og høye risikopremier», la fondet til.

Les også

Kronen får juling

Minst en fjerdedel i finans

Forrige gang fondet ble tatt i bruk hadde det som mandat at mellom 25 og 65 prosent av pengene skulle plasseres i obligasjoner fra finansbransjen, mens 35 til 75 prosent skulle investeres i obligasjoner fra andre bransjer.

Investeringene skal skje på markedsmessige vilkår. Sist fondet var i aktivitet, var det begrenset til å investere i obligasjoner utstedt i kroner, britiske pund, euro og dollar.

Finansdepartementet skal nå utarbeide reglene for hvordan fondet kan forvaltes.

Les også

Regjeringen varsler krisepakke på minst 100 milliarder

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Folketrygdfondet
  3. Kjetil Houg
  4. Finanskrise
  5. Erna Solberg
  6. Jan Tore Sanner
  7. Finansdepartementet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Statens obligasjonsfond har investert 3,7 av 50 milliarder

  2. Setter grense for statens obligasjonskjøp: – Usikker på hva man gjør med de svakeste

  3. Vil senke låneterskel etter Hurtigrutens klager: – Mandatet bør endres

  4. Annonsørinnhold

  5. «Slik bør Statens obligasjonsfond utformes»

  6. Betalt innhold

    Derfor holder norske fond kundene sine fanget mens verdiene fordufter