Olsen viste frem verktøykassen: – Ingen grunn til å overbelaste pengepolitikken

Norges Bank har mindre behov for omstridte tiltak som negative renter og kjøp av rentepapirer enn andre sentralbanker, ifølge sentralbanksjefen. Én årsak er statens velfylte lommebok.

VISTE VERKTØYKASSEN: I en tale tirsdag ga sentralbanksjef Øystein Olsen sin vurdering av ukonvensjonelle verktøy som minusrenter og kjøp av rentepapirer, som flere av hans kolleger globalt har tatt i bruk etter finanskrisen.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

En rekke sentralbanksjefer har de siste årene tatt i bruk minusrenter og kjøp av rentepapirer for å stimulere økonomiene sine.

Norges sentralbanksjef Øystein Olsen har holdt renten på rekordlave nivåer i perioder de siste årene, men har så langt unngått de mest omstridte verktøyene i den pengepolitiske verktøykassen.

Én årsak er at oljelandet Norge har en velfylt lommebok, noe som gir staten mulighet for å stimulere økonomien uten å ta opp enorm gjeld slik mange andre land har gjort, og uten at sentralbanken må «hjelpe til».

– I Norge er det ingen grunn til å overbelaste pengepolitikken, for å si det på den måten. Hvis det skulle komme en ekstraordinær situasjon så er det ikke noen grunn til å strekke pengepolitikken for langt, fordi vi har blant annet finanspolitikken, sier Olsen til E24.

I en tale på Handelshøyskolen BI vurderte Olsen tirsdag flere av de pengepolitiske «verktøyene» som har vært tatt i bruk de siste årene.

Les mer: Derfor hevet Olsen renten

Dette er verktøyene

Noe av grunnen til at Olsen nå omtaler disse omstridte verktøyene, er at de har blitt mer vanlige i bruk i andre land.

Flere land har fortsatt negative renter, over ti år etter finanskrisen. Flere sentralbanker har økt sine balanser betydelig.

«Det kan se ut som om de ukonvensjonelle virkemidlene er blitt en del av den ordinære verktøykassen», sa Olsen i sin tale tirsdag.

Han peker på at styringsrenten er det viktigste verktøyet, men lister også opp tiltak som kjøp av rentepapirer, ekstraordinære lån til bankene og tiltak i valutamarkedet (se faktaboks).

Har mindre effekt i Norge

Tiltak som kjøp av rentepapirer, som blant annet sentralbankene i USA og eurosonen har tatt i bruk, ville trolig ikke hatt så stor effekt i Norge. Ifølge Olsen taler mye for at dette verktøyet ikke er særlig aktuelt her.

– Det har med særtrekk i det norske finansieringsmarkedet å gjøre, sier sentralbanksjefen.

Olsen viser til at norske bedrifter og lånekunder i stor grad låner penger med flytende rente, som påvirkes av styringsrenten. Tiltak som skal senke langsiktige renter vil ikke nødvendigvis ha så stor effekt her, tror han.

– Disse tiltakene sikter direkte mot å påvirke renter generelt via lange renter. Vår kanal er mer direkte fra styringsrente til pengemarkedsrenter, sier Olsen.

Les også: Sentralbanksjefen tror uvanlig svak krone er den nye normalen: – Har blitt overrasket

Kan ha kostnader

Sentralbanksjefen understreker at de potensielle gevinstene ved ekstraordinære pengepolitiske tiltak må veies opp mot kostnadene.

– Da tenker jeg særlig på en situasjon hvor man strekker pengepolitikken langt med veldig lave renter, kanskje negative renter, og man ekspanderer verktøykassen inn mot å gi banker lange lån, sier sentralbanksjefen.

– Det siste er ikke en naturlig oppgave for en sentralbank over tid, og det at pengepolitikken eventuelt er ekspansiv og at det varer ved, det har noen kostnader som særlig knytter seg opp mot finansiell stabilitet og sårbarhet i økonomien, sier Olsen.

Vedvarende lave renter kan i verste fall føre til at stater, bedrifter og enkeltpersoner tar opp for mye gjeld, og gjør økonomien sårbar.

«Da øker faren for nye kriser og fremtidige tap. Vedvarende lave renter kan også bremse nødvendige omstillinger og svekke økonomiens vekstevne. Det blir lett å betjene gjeld, selv for de lite lønnsomme foretak», sier Olsen i talen.

Les mer: Nordea merker fastrenterush blant bedrifter: – Et omfang jeg ikke kan huske å ha sett

Har økt renten

Sentralbanksjefen tror at pengepolitikken har blitt strukket langt i andre land fordi den har stått «nokså alene» i å stimulere økonomien. Mange land har mye gjeld og har derfor vært tilbakeholdne med å øke pengebruken.

«Finanspolitikken har bidratt lite, eller trukket i motsatt retning», sier Olsen.

Norges Bank har det siste året satt opp styringsrenten fra 0,5 prosent til 1,5 prosent, og Olsen har derfor mye mer å gå på enn mange av sine kolleger, hvis det igjen skulle bli nødvendig med stimulerende politikk.

«Skulle vi utsettes for et alvorlig tilbakeslag, vil vi sette renten ned», sier Olsen i talen.

Han påpeker at erfaringer fra andre land viser at virkningen fra lavere styringsrente ikke stopper ved nullstreken, selv om rommet under null er begrenset.

«Men hos oss er det vanskelig å se for seg negativ rente i lang tid, eller at pengepolitikken skal strekkes enda lenger gjennom ukonvensjonelle tiltak», sier Olsen.

Les Olsens tale: Pengepolitikkens verktøykasse