Nysnø investerer 140 millioner i kanadisk venturefond

Statlige Nysnø Klimainvesteringer satser på det kanadiske venturefondet Arctern Ventures, som også har Equinor på investorsiden.

Nysnø har 1,4 milliarder kroner i forvaltningskapital. Her med administrerende direktør Siri Kalvig.

Tine Simi Brun/E24
  • Erik Steinsbu Wasberg
Publisert:,

– Norge er valgt ut som en strategisk plassering for Arctern Ventures sin satsing i Europa. Det styrker både kapitaltilgangen og internasjonale muligheter for norske selskaper med klima- og energiteknologi, sier Siri Kalvig, administrerende direktør i Nysnø Klimainvesteringer, i en pressemelding.

Det kanadiske fondet har også norske Equinor på eiersiden, samt blant annet kanadiske TD Bank og oljeselskapet Suncor Energy.

Fondet har en total fondsstørrelse på nærmere 200 millioner kanadiske dollar, eller 1,36 milliarder norske kroner med dagens valutakurs, opplyser Nysnø i meldingen.

Det kanadiske fondet skrev i september, på sine egne nettsider, at fondet ble landets største innen ren teknologi, samt at det ble «blant de ledende i verden».

Arctern jobber ifølge meldingen tett med MARS for å finne nye selskaper. Den ideelle organisasjonen er basert i den kanadiske byen Toronto, og jobber med å skape nye bedrifter og hente kapital til gründerbedrifter innen blant annet teknologi.

Kontor i Oslo

Administrerende direktør Murray McCaig i Arctern Ventures sier i meldingen at fondet vil opprette et eget kontor i Oslo.

– Både Norge og Canada har høye ambisjoner for å utvikle og skalere ny klimateknologi, og bygger på verdensledende kompetanse fra tradisjonell industri inn i nye markeder, sier McCaig, og legger til:

– Gjennom Arctern Ventures II skal vi fortsette å investere i de beste teknologiselskapene globalt fra våre kontorer i Toronto og Oslo. Vi ser på det norske markedet som et attraktivt utgangspunkt for å finne nye investeringsmuligheter i Norge, Norden og Europa.

Det statlige investeringsselskapet har investert i flere selskaper, blant annet Otovo.

Tine Simi Brun/E24

Aktive eiere

De fire hovedområdene selskapet har pekt ut er fornybar energiproduksjon, ressurseffektivitet, bærekraftig forbruk og teknologi som gjør det mulig å utnytte energi og ressurser på en bedre måte.

Kriteriet for at Nysnø skal gå inn i et selskap, er at løsningene de har er klare for kommersialisering, men hvor de trenger kapital for oppskalering og utvikling.

– Vi fokuserer på overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering og ønsker i så måte å begrense teknologirisikoen, som gjør at vi ofte velger selskaper som har kommet et stykke på vei og ikke er helt i oppstarten, uttalte investeringsdirektør Eivind Egeland Olsen til E24 i fjor sommer.

Næringsdepartementet mottok i høst en rapport fra konsulentselskapet Deloitte, sammen med rådgivningsselskapene Oxford Research og Menon Economics, som foreslo å slå sammen Investinor med Nysnø til én organisasjon med ett mandat. Den tenkte organisasjonen vil få et «klimainvesteringsteam» i Stavanger, der Nysnø holder til i dag.

Et av forslagene er å slå sammen de statlige investeringsselskapene Investinor og Nysnø Klimainvesteringer til én organisasjon med ett mandat. Den tenkte organisasjonen vil få et «klimainvesteringsteam» i Stavanger, der Nysnø holder til i dag.

«Gevinsten vil ligge i skala og kvalitet i investeringsprosesser, nettverksbygging og administrative funksjoner», heter det i rapporten.

Her kan du lese mer om

  1. Nysnø Klimainvesteringer
  2. Nysnø
  3. Siri Kalvig
  4. Såkornfond
  5. Klima
  6. Klimapolitikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Nysnø med første internasjonale investering. Satser 140 millioner.

  2. Ny gjennomgang vil slå sammen statlige etater

  3. Betalt innhold

    Budsjettlekkasje: 300 koronamillioner til grønne investeringer

  4. Annonsørinnhold

  5. Ap bekymret for norsk eksport: – En knusende dom over regjeringens politikk

  6. Betalt innhold

    Oppkjøpsfondene har milliardene klare. Nå ser de etter kupp i coronakaoset