Russesjefer blir samfunnstopper
Eksperter: - Lederemnene markerer seg i russetiden
Hva har mange av landets ledende samfunnstopper, politikere, og skuespillere til felles? De hadde alle lederverv i russetiden.
Les også: ...og her er morgendagens ledere
- Russepresident var mitt største tillitsverv til da i livet. Det var meget spennende. Vervet innebar mye jobb og det gikk selvsagt utover karakterene. Likevel er jeg ikke i tvil om at det var verdt det. Dette har jeg utvilsomt dratt nytte av i yrkeslivet, sier Thorvald Stoltenberg (76) til VG.
Se russesjefene som ble samfunnstopper
Karrierestart med russelue
Den tidligere diplomaten og Ap-politikeren var russepresident i Oslo i 1950 og føyer seg inn i rekken av samfunnstopper som startet karrieren med russelue på hodet.
- Russetiden er en forsmak på voksenlivet. Mange av dagens toneangivende politikere, skuespillere, journalister, forskere og samfunnstopper hadde lederverv og markerte seg for første gang i russetiden, sier Allan Sande, førsteamanuensis i samfunnsfag ved Høyskolen i Bodø og den eneste i Norge som har skrevet doktorgradsavhandling om russefeiringen.
Han mener at russestyrene er et fristed med rom for å eksperimentere og utvikle gode lederegenskaper.
- På skolen reproduserer man kunnskap, men i russetiden får man være med på å skape noe selv. Verv i russestyret er prestisjeposisjoner som krever at man har politisk teft og får mobilisere den oppslutningen som skal til for å bli valgt inn. Man må være kreativ, og får god kunnskap med prosjektorganisering, akkurat de egenskapene som er etterspurt i næringslivet og politikken, sier Sande.
Døråpner
VG har vært i kontakt med en rekke tidligere russesjefer som siden har markert seg i ulike lederstillinger. De er ikke i tvil om at vervene i russetiden har vært viktig for karrieren.
- Jeg valgte posisjonen fordi jeg liker å organisere. Dessuten var vi en hyggelig vennegjeng i russestyret. Vervet gikk nok litt utover karakterene mine, men jeg har aldri angret likevel, sier Høyreleder Per-Kristian Foss (57) til VG.
Han var russeformann på Oslo Handelsgymnasium i 1969 og sitter nå i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
- Var vervet en døråpner videre inn i organisasjonslivet?
- Ja, det var det nok. Det ble mange tillitsverv etter russetiden, sier Foss.
Han får støtte av Jan Ketil Arnulf, førsteamanuensi ved BI med ledelse og ledelsesutvikling som spesialfelt.
- Det er åpenbart en klar sammenheng mellom verv i russestyret og senere lederstillinger. Hvis russepresidentene gjennom alle år hadde vært helt tilfeldig plukket ut, hadde antallet som har endt opp som ledere vært helt usannsynlig høyt, sier Arnulf.
Førsteamanuensisen mener russestyret er en god arena for læring.
- I et russestyre er det mye dynamikk, og arbeidet krever mye samhandling. Styret har gjerne litt uklare mål, og det kreves mye diplomati av en god leder i et slikt styre, for det skal jo være hyggelig, sier Arnulf.
Første kvinne
Toppen Bech var den første kvinnelige visepresidenten for Oslo-russen i 1958. Siden har hun markert seg som programleder, journalist og forfatter, men det var på grunn av russevervet at karrieren skjøt fart.
- Vervet som visepresident var utvilsom starten på min karriere. Da jeg søkte sommerjobb i Aftenposten, ble jeg gjenkjent av redaktøren fordi jeg hadde stilt opp i flere intervjuer i russetiden. Jeg antar at det var derfor jeg fikk jobben, sier hun til VG.
Russerevyen har også vært startskudd for mange fremtredende kulturpersonligheter. Skuespillerbrødrene Lasse (86) og Henki Kolstad (93) hadde begge lederverv i russetiden.
Riksteatersjef Ellen Horn var sjef for russerevyen ved Tønsberg høyere allmennskole i 1969.
- Revyen var Tønsbergs første russerevy, og det var vi på dramalinja som tok initiativ til den. Det var en stor jobb med organiseringen, men det var en positiv og inspirerende erfaring, som lærte meg masse om betydningen av lagarbeid, sier Horn til VG.
PS! Utenriksminister Jonas Gahr Støre var russeformann på Berg videregående skole i 1979. Tidligere barneombud Ida Hjort Kraby var hans viseformann, men VG har ikke lykkes å komme i kontakt med noen av dem.
