Prisgaloppen er blitt skremmende

Inflasjonstallene mandag er ubehagelig gufne. Dette borger ikke godt for hverken lommeboken eller Norges Bank. Er Donald-inflasjonen på vei?

De færreste husker vel noe særlig fra starten av barneskolen. Men noe står gjerne igjen. For min del var jeg storkunde av Donald Duck og co. Og prislappen på bladet, den sto slett ikke stille.

Det bekrefter også arkivene. I juni 1988 kostet et hefte 9 kroner blank. Året før var andehistoriene verdsatt til 7,90 kroner. På bare ett år var altså Donald-inflasjonen oppe i nesten 14 prosent.

Så gir selvsagt ikke tegneserier alene noe fullgodt bilde av prisene. Men både inflasjonen og rentene tårnet seg opp på 80-tallet. Det var vanskelig å henge med. Overraskelsene i butikkene kunne være mange.

Og nå er atter eimen fra dette distinkte tiåret sterk. Igjen bugner det over av 80-tallsklær. Selv ikke en krøllet versjon av hockeysveisen er lenger avskrekkende. Ikke for alle. Til og med en gammel ringrev som Tony Blair tør å stå i det.

Også datidens prisgalopper er delvis tilbake. Konsumprisindeksen har steget med 6,9 prosent det siste året, melder Statistisk sentralbyrå (SSB) mandag. Lignende årsinflasjon har vi ikke sett siden nettopp juni 1988.

Heller ikke dagligvarer er forskånet. Prisene faller gjerne litt på sensommeren. Men ikke i år. Årsveksten på mat er oppe i nesten 12 prosent. Vi må tilbake til starten av 80-tallet for å finne maken.

Uten strømkompensasjonen hadde det sett enda verre ut. Da hadde prisene her i landet steget med 9,9 prosent det siste året. I så fall virkelig godt over nivået i USA.

Prisgaloppen i september er da også langt over nivået snittet av eksperter Bloomberg intervjuet ventet. De trodde inflasjonen nå skulle dempe seg. I stedet skyter bare prisene enda mer fart.

Oppgangen er også skremmende bred. De fleste varer og tjenester er blitt dyrere. Mye går mer opp i pris enn før. Samtidig skal en lete litt for å finne noe som helst som blir billigere.

Hvor kraftig fart har denne snøballen alt fått? Historien viser oss at prisspiraler ofte er vanskelige å stoppe. Og at eksperter gjerne er for optimistiske. Inflasjonsprognoser har vist seg notorisk upålitelige. Gang på gang.

Det kanskje mest skremmende er at det er så vanskelig å forutse hvor det ender. Når vi alle venter at prisene skal stige, ja da stiger de gjerne videre. Vi kommer inn i en spiral av økte lønninger, priser og forventninger.

De ferske pristallene kan bære ved til bålet. Flere lønnsjagende ansatte kan bytte jobb eller kreve mer der de er. Flere kan se seg tjent med å kjøpe i dag, for å unngå prisøkningen neste år.

Og bedrifter som har en sterk merkevare eller lojale kunder kan bli fristet til å lempe økte kostnader videre. Kanskje med litt mer enn nødvendig, sågar.

Det er også verdt å merke seg at en svært svak krone kan bidra godt til å holde importert prisstigning oppe lenge. Og da særlig mot dollaren. Verdens reservevaluta har styrket seg over 20 prosent mot vår lille valuta så langt i år.

I tillegg er stadig gass – og strømprisene helt ekstreme – med en myriade av årsaker bak. Blant annet fra en uforutsigbar fysisk og økonomisk krig. Som slett ikke ser ut til å ta noen ende.

Likevel er det stadig håp om at inflasjonen kan roe seg litt ned fremover. Mange av råvareprisene i verden har tross alt falt markant de siste månedene. Og selv oljeprisen er tross alt godt ned fra de høyeste toppene.

Ikke minst er sentralbankenes overdrevne trykk på ultralave renter og massiv pengetrykking omsider entydig over. Nå strammes det inn. Styringsrentene settes opp, raskt og kraftig. Stimulansene til økonomiene og prisoppgangene dras vekk.

Nå skal prisveksten kveles, selv om eller nettopp fordi det gir økonomiene tilbakegang og resesjon.

Hva for eksempel Den amerikanske sentralbanken gjør med styringsrenten fremover, har dermed også betydning for norsk inflasjon. Og særlig for den betydelige importerte biten.

Men selvsagt har også Norges Bank en viktig rolle å spille. Og fra Bankplassen 2 i Oslo følges den såkalte kjerneinflasjonen med lupe. Disse prisene, der strøm og avgifter er skrellet vekk, har SSB målt i 21 år. Og aldri har de sett høyere tall enn akkurat nå.

Mandagens inflasjonstall øker også risikoen for at Norges Bank øker styringsrenten med ikke bare 0,25 prosentpoeng i november. Nå tror flere 0,5 prosentpoeng er mulig. I så fall vil det bli fjerde såkalte doble heving på rad.

Økte renteforventninger er et brudd med de siste ukene. Oppfatningen om at rentetoppen her hjemme nærmet seg, har vært økende. Blant annet fordi sentralbanken også må ta hensyn til målet om lav ledighet.

Norges Banks jobb er blitt enda vanskeligere av mandagens tall. Lett blir det ikke å finne den rette balansen. Det tar tid før rentehevinger slår inn i nettbanken. Nedkjølingen kan være godt på vei allerede. Mer aggressive hevinger kan potensielt forsterke en nedtur og en avtagende prisvekst som uansett kommer.

Kraftig forsinket, men som regel til slutt. Litt som Vy på Østfoldbanen.

Men tør Norges Bank ta sjansen på at det alt er nok? Er vi ikke helt sikre på at inflasjonen stagges og bringes under kontroll, bygger vi fallhøyde. Da kan vi også få desto mer hissige ledighetsøkninger senere.

Av Donald Duck og co. lukter det i det minste ikke helt 80-tallet ennå. Prisveksten for heftene fra oktober i fjor til oktober i år ser nå ut til å være oppe i 3,5 prosent. Kanskje fordi konkurransen om oss kunder er hardere enn før. Men du skal være modig om du vedder en pengebinge på veien videre.

Flere kommentarer: