Analytikerne ser resultatfall på 6,7 mrd. for DNB i 2016

Norges største bank tjente færre milliarder i fjor, men med hjelp fra høyere boliglånsrenter og lavere lånetap bør skuten snu i år, tror bankanalytiker.

RESULTATER: Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, skal legge frem resultatene for fjerde kvartal og hele året 2016 på torsdag i neste uke. Her fra en tidligere presentasjon.
Publisert: Publisert:

Selv om det allerede har tikket inn enkelte selskapsresultater, er det først neste uke rapporteringssesongen for fjerde kvartal sparkes i gang for alvor på Oslo Børs.

Der har selskapenes samlede inntjeningsutvikling vært svak i lengre tid, men før børskjempene skal i ilden peker pilene i positiv retning for en rekke av de største selskapene.

Men for Norges største bank, DNB, ser analytikerkorpset for seg en nedgang i overskuddet på nærmere 40 prosent i kvartalet fra tilsvarende periode året før, ifølge estimater fra SME Direkt for TDN Finans.

Det skyldes i stor grad en positiv engangseffekt fra pensjon på tampen av 2015, påpeker analytiker Bengt Kirkøen i Swedbank.

Venter resultatfall på 6,7 mrd.

Inntjeningen har imidlertid vært nedadgående gjennom flere kvartaler for DNB.

Det synes i forventningene til årsresultatet på 17,7 milliarder kroner for 2016, som er 6,7 milliarder kroner lavere enn overskuddet på 24,4 milliarder i 2015.

Les også

Bankfest på Wall Street etter rentehopp

I det litt større bildet peker Kirkøen på at det har vært fall i netto renteinntekter, den viktigste inntektskilden til DNB, i tillegg til at lånetapene har blitt større.

– Det som har påvirket inntjeningen slik at det ikke har vært noen stor utvikling er at netto renteinntekter har vært fallende kvartal over kvartal siden fjerde kvartal i 2015. Det bør snu i fjerde eller første kvartal siden de har satt opp boliglånsrenten. Og så har tapene økt, sier bankanalytikeren til E24.

Utsiktene de neste årene er ifølge analytikerkorpset lysere.

Slår forventningene til, vil DNB øke overskuddet i inneværende år til 18,1 milliarder og videre til 20,4 milliarder neste år.

Lånetap

For lånetapene er mye av bakgrunnen oljenedturen og krisen i offshorenæringen, som har utløst finansielle redningsaksjoner av rederier som sliter med høy gjeld og sviktende markeder.

I dette puslespillet skal verdier og tap fordeles mellom eiere og långivere, som obligasjonseiere og banker.

Ved forrige korsvei, i tredje kvartal, holdt DNB fast ved prognosen om at de samlede lånetapene vil komme opp i 18 milliarder kroner i perioden mellom 2016 og 2018.

Lånetapene er i fjerde kvartal estimert av analytikerne til 2,02 milliarder kroner, opp fra 1,4 milliarder i fjerde kvartal 2015. Sammenlignet med andre og tredje kvartal 2016 er imidlertid lånetapene svakt fallende.

– I henhold til guidingen skal tapene ned i 2017, sier Kirkøen med referanse til DNBs finansielle prognose.

Milliardutbytter på vei

Oppmerksomhet vil trolig også utdelingen til aksjonærene få.

Når tallene for fjorårets siste kvartal rapporteres kan aksjonærene ifølge estimatene se frem til et utbytte på 5,24 kroner per aksje, tilsvarende 8,5 milliarder kroner. Det er opp fra 4,50 kroner aksjen året før.

Les også

Derfor overrasker fem av seks amerikanske storbanker

Utbetalingen til DNB-aksjonærene er i tillegg antatt å stige videre i år og neste år.

De stigende utbytteforventningene bygger på at banken i fjor høst nådde kapitalmålet etter å ha bygget opp egenkapitalen i flere år for å oppfylle myndighetene krav.

Det åpner opp for at en større andel av overskuddet kan deles ut til eierne.

Selv har banken indikert at det for 2016 vil det betales ut et utbytte på mellom 30 og 50 prosent av overskuddet, trolig i øvre del av intervallet, mens det for 2017 er satt et utbyttemål på over 50 prosent av overskuddet.

Pensjonseffekt

Mens storbanken tjente inn et resultat etter skatt på 6,68 milliarder kroner av totale inntekter på 12,89 milliarder i fjerde kvartal 2015, er prognosen fra 26 analytikere spurt av SME Direkt for TDN Finans et nettoresultat på 4,2 milliarder kroner av inntekter på 12,79 milliarder.

Innbakt i prognosen er forventninger om både høyere kostnader og større lånetap.

For førstnevnte faktor er den store forklaringsfaktoren pensjon.

På slutten av 2015 flyttet nemlig DNB majoriteten av de ansatte over fra ytelse- til innskuddspensjon. Det ga en positiv engangseffekt på to milliarder på resultatet og ble bokført som en reduksjon i pensjonskostnader.

DNB legger frem kvartalsresultatene og resultatet for hele året på torsdag i neste uke.

Les også

Netflix-tallene overrasker stort

Les også

Fersk DNB-rapport: Oljeprisen skal opp

Les også

– Er betydelig usikkerhet

Publisert:

Her kan du lese mer om