Fortsatt i tenkeboksen om Oljefondet og infrastruktur: Ber om nye råd

Stortinget vurderer å åpne døren for Oljefondet til investeringer i fornybar infrastruktur. Nå vil regjeringen be Norges Bank om nye råd.

VURDERER FORNYBART: Stortinget vurderer nå om Oljefondet skal få investere i fornybar infrastruktur, 12 år etter at Norges Bank ba om å få åpne døren til dette investeringsuniverset. NBIM-direktør Yngve Slyngstad er klar til å gå inn i infrastruktur, men først skal han og Norges Bank vurdere fordeler og ulemper ved å begynne å investere direkte i fornybar energi.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Norge tar seg tid med å utvikle Oljefondet, og gjør sjelden endringer. Og når de skjer, er det som regel etter grundig grubling i Finansdepartementet.

Ekspertgrupper har vurdert alt fra fondets aksjeandel og etiske regler til infrastruktur, oppkjøpsfond og beholdningene av olje- og kullaksjer, mens sivilsamfunnet har drevet utrettelig lobbyisme, og det har vært en rekke politiske omkamper om fondet.

Nå skal Stortinget igjen ta stilling til om fondet skal få kjøpe seg inn i unotert infrastruktur, etter å ha sagt nei i fjor.

Regjeringen har snudd delvis i spørsmålet, og i april anbefalte finansminister Siv Jensen at døren bør åpnes på gløtt for infrastruktur. Men det skal kun gjelde innen fornybar energi.

Dette ble et av de mest omtalte spørsmålene da Stortingets finanskomité fredag holdt sin årlige høring om forvaltningen av Oljefondet.

– Den åpningen som er varslet om å vurdere investeringer i unotert infrastruktur, hva er tidsplanen for denne vurderingen? spurte saksordfører Svein Roald Hansen (Ap) i finanskomiteen.

Venter forslag neste år

Finansminister Siv Jensen oppga i høringen at hun først vil be Norges Bank om en vurdering av hvordan fondet kan gjennomføre investeringer i infrastruktur for fornybar energi, og hvordan det bør reguleres.

– Det jeg har planer om å gjøre nå er i løpet av relativt kort tid å sende brev til Norges Bank og be om en del vurderinger, sier Jensen.

Hennes ambisjon er å komme tilbake med et forslag som kan vedtas i forbindelse med stortingsmeldingen om Oljefondet våren 2019.

I hele 12 år har Norges Bank bedt om lov til å investere i infrastruktur utenom børs. Flere statsfond gjør det allerede, mens Norges sparegris er begrenset til aksjer, rentepapirer og eiendom.

Norges Bank har bedt om å få kjøpe alle typer infrastruktur, ikke bare innen fornybar energi. Sentralbanken trenger derfor mer tid for å kunne si noe om hvordan man kan gjennomføre en mer begrenset åpning av dette investeringsuniverset.

– Inntil vi har sett hvordan mandatet utformes, vil det ikke være aktuelt for oss å spekulere på hvordan vi vil gjennomføre dette, sier direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management til pressen etter fredagens høring.

Usikker andel av fondet

– Aktivaklassene blir større, og så er det mange investorer som har satt en større del av sine fond inn i den type aktivaklasse, sier Slyngstad.

– På den andre side, fondet vårt er jo også blitt veldig mye større, så hvilken andel av fondet det er realistisk å kunne investere i denne typen aktivaklasse, det er noe som vi må se på, sier Slyngstad.

Lobbygruppen Institute for Energy Economics and Financial Analysis oppga i en rapport i fjor at det investerbare markedet for fornybar energi globalt er på 1.100 milliarder dollar, ifølge tall fra RARE Infrastructure.

Les mer: Oljefondet trapper opp aksjekjøpene: – Bør satse på fornybart

Oljefondet vil trolig gå varsomt frem med investeringer i infrastruktur for fornybar energi hvis det får lov, ifølge Øystein Olsen, sentralbanksjef og fondets styreleder.

– Gitt at vi får et ja, kommer vi til å gå forsiktig frem, sa Olsen under stortingshøringen.

– Mye debatt

– Jeg registrerer at det er mye debatt om denne typen investeringer, særlig innen fornybar energi, hvor en betydelig del av markedet er unotert, sier finansminister Siv Jensen.

– Fornybar energi er et marked i rask utvikling, blant annet fordi det står sentralt i arbeidet med å begrense utslippet av klimagasser. Derfor mener jeg det er riktig å gjøre en ny vurdering av om fondet bør kunne investeres i dette delmarkedet, sier Jensen.

Regjeringen har foreslått at infrastruktur for fornybar energi skal bli en del av fondets miljømandat. Dette mandatet har en begrenset størrelse, men Jensen lover å gå gjennom størrelsen. Det betyr at den grønne investeringsporteføljen kan bli større.

– Rammen for miljømandatene ble økt til 30-60 milliarder kroner i 2015, sier Jensen.

Mange pådrivere for infrastruktur

En rekke miljøorganisasjoner og flere stortingspartier har kjempet for å åpne for infrastruktur. Også sentrale aktører i finansbransjen i Norge vil åpne denne døren.

Spørsmålet har dessuten vært vurdert av en ekspertgruppe , eksterne konsulenter i McKinsey og Norges Bank.

Det er syv år siden fondet sist åpnet et nytt investeringsunivers, da det kjøpte sine første eiendommer, i Londons Regent Street. Fra starten i 1996 eide fondet bare rentepapirer, mens aksjer kom til i 1998.

Slyngstad sier at datamaterialet på den historiske avkastningen er begrenset, men at de dataene som finnes, viser at det har vært svært god avkastning på infrastruktur.

– Det sier jo ikke noe om hvordan det eventuelt vil være fremover, sier han.

Marked på 20.000 mrd. dollar

Oljefondet oppga i et brev i 2015 at verdien av globale infrastrukturanlegg er anslått til 20.000 milliarder amerikanske dollar, der 25 prosent er privateid og resten offentlig.

«Fondet er godt egnet til å gjennomføre slike investeringer», skrev Norges Bank i en anbefaling til regjeringen, etter tidligere å ha bedt om lov til å investere i infrastruktur i brev i både 2006 og 2010.

Investeringer og oppkjøp innen fornybar energiproduksjon har ligget mellom 350 og 400 milliarder dollar i året, og ventes å øke fremover, skrev Oljefondet i 2015.

«Det meste av dette har vært finansiert med privat kapital. Risikoen ved slike investeringer fremstår i dag som noe lavere enn da banken sist vurderte spørsmålet i 2010», skrev Oljefondet.

Banken mener også at markedet har modnet de siste årene, og er mindre risikabelt enn før. I anbefalingen fra 2015 sa banken at rammen for infrastruktur burde ligge på mellom null og fem prosent av fondets verdi.

Her kan du lese mer om