Finanstilsynets krav demper utbyttefesten i Bank Norwegian

Forbrukslånsbanken har fått grønt lys for utbytte, men ikke uten at Finanstilsynet jekker opp kapitalkravet. Det reduserer rommet banken har til å kjøpe tilbake egne aksjer.

TALLSLIPP: Norwegian Finans Holding-sjef Tine Wollebekk presenterte tirsdag resultatene for fjerde kvartal.

Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24
Publisert:,

Norwegian Finans Holding, selskapet som eier Bank Norwegian, har blitt en pengemaskin etter at banken har vokst kraftig på forbrukslån og kredittkort.

Med en kapitaldekning over minstekravet har planen lenge vært at kapitalen som er til overs skal betales ut til eierne, i form av at banken kjøper tilbake egne aksjer i markedet og rene kontantutbytter.

Bank Norwegian har imidlertid blitt nødt til å vente på klarsignal fra Finanstilsynet, som bestemmer hvor mye kapital banken må holde i reserve.

Tilsynet har lenge vært bekymret for gjeldsgaloppen i forbrukslån, og har pålagt nisjebankene som driver med usikret gjeld ekstra strenge kapitalkrav.

Les også: Forbrukerrådet: Forbruksbankene må holdes erstatningsansvarlige

Strammer kravet til Bank Norwegian

I januar fikk banken grønt lys for utbytteplanene, men ikke uten at Finanstilsynet strammer til kapitalskruen enda noen omdreininger.

For å få lov til å betale rene kontantutbytter eller kjøpe tilbake aksjer legges det på et bufferkrav på 3 prosent slik at det samlede kravet til kapitaldekning jekkes opp til 18,9 prosent.

Les også

Analytiker: Streng regulering for forbrukslånsbankene vil drive frem flere sammenslåinger

Det krymper Bank Norwegians rom til utdelinger til aksjonærene, og er betydelig høyere enn det banken selv hadde ventet på 1 prosent.

– Vi fikk svaret i januar, at det kunne vi godt gjøre, men istedenfor en prosent management buffer må vi ha tre prosent management buffer, sier Norwegian Finans Holding-sjef Tine Wollebekk til E24.

– Hva synes dere om å få tre prosent?

– Da blir vi en veldig sterk bank, men for aksjonærenes del hadde vi tenkt at det var fint å dele ut mer. Men det er der vi er, sier hun.

Wollebekk og finansdirektør Pål Svenkerud presenterte tirsdag resultatene for fjerde kvartal ved bankens hovedkontor på Fornebu.

Med en kapitaldekning på 19,4 prosent mot kravet på 18,9 prosent er det rom for å kjøpe tilbake aksjer for 160 millioner kroner i år, forteller Svenkerud under presentasjonen.

Les også

Strammer grepet om forbrukslån

– Jeg tror det er positivt at vi har noe tilbakekjøp i år. Vi kunne jo ha kommet i en situasjon hvor ikke hadde noen ting, sier Wollebekk.

Som ved et rent kontantutbytte innebærer tilbakekjøp av aksjer en tilbakeføring av verdier til aksjonærene.

Ifølge presentasjonen er planen nå å kjøpe tilbake aksjer for 160 millioner etter godkjenningen, mens banken forventede lånevekst og inntjening i 2019 tilsier «betydelig utbyttekapasitet», forutsatt at det ikke kommer nye kapitalkrav.

Direktør for bank- og forsikringstilsyn i Finanstilsynet, Ann Viljugrein, skriver i en e-post til E24 at tilsynet generelt legger til grunn at alle foretak tilpasser sin kapitalisering slik at den til enhver tid overstiger det samlede kravet til ren kjernekapitaldekning med god margin.

– I forbindelse med søknad om tilbakekjøp av aksjer, fastsatte Finanstilsynet vilkår om at det ikke kan foretas tilbakekjøp av aksjer og eller betales ut utbytte dersom marginen til det samlede kapitalkravet er lavere enn 3 prosent. Finanstilsynet har ingen kommentarer utover dette, skriver Viljugrein.

Europa-satsing

Wollebekk viet også tid til Bank Norwegians Europa-planer under presentasjonen.

Før jul varslet banken at den går sammen med flyselskapet Norwegian og HBK Holding, selskapet til Norwegian-sjef Bjørn Kjos og styreleder Bjørn Kise, for å sette opp en europeisk bankvirksomhet med irsk lisens.

Les også

Unge lever på forbrukslån: Foreldre frykter barnas økonomiske fremtid

Satsingen skal baseres på Bank Norwegian-konseptet, og har retten til å bruke Norwegian-merket til banktjenester utenfor Norden.

Selv skal Bank Norwegian kjøpe minst 40 prosent av aksjene i det nye irske selskapet, og dagens aksjonærer skal få tilbud om å kjøpe aksjer når søknaden om banklisens har gått i orden.

– Vi er tre aksjonærer som skal sette opp en plan. Så skal vi i en dialog med myndighetene. Vi kommer tilbake med mer detaljer etter hvert, sier Wollebekk.

Bank Norwegian vurderer også å sette opp et eget irsk kontor.

– Det er en måte å bli hurtig kjent med markedet på. Det er ikke noe vi har bestemt oss for, men det er noe vi vurderer, sier Wollebekk.

Les også

Forbrukslånsbankene anker Google-dommen

Les også

Bankrefs mot Siv Jensens nye forbrukslånskrav

Les også

Misligholdt gjeld økte med 4 milliarder i fjor

Her kan du lese mer om