Norwegian i ministermøte: – Dette er ikke å sette penger i et tapssluk

Norwegian-ledelsen har lagt frem fremtidsplanene sine og regnestykkene for hvordan de kan overleve vinteren. Næringsministeren er bekymret, samtidig som regjeringen vil øke avgiftstrykket og er taus om det er aktuelt med mer støtte.

– Vi er bekymret for luftfarten, som har fått seg en skikkelig trøkk, sier næringsminister Iselin Nybø.

Hun og samferdselsminister Knut Arild Hareide møtte mandag ledelsen i flyselskapet Norwegian. Der la selskapet frem en beskrivelse av situasjonen nå, og hvilke strategiske planer selskapet har for fremtiden - hvis de overlever corona.

– Vi har fortalt hvorfor vi synes Norwegian er viktig for Norge, og vi har lagt frem en del planer vi har for corona og etter, sier finansdirektør Geir Karlsen i Norwegian.

Han ønsker ikke å kommentere hva Norwegian har skissert eller foreslått for regjeringen, men sier at «vi er her av en grunn».

I de kommende dagene skal de to ministrene også ha separate møter med SAS og Widerøe, får E24 opplyst.

– Jeg vil rose Norwegian og bransjens evne til å restrukturere. Dette er ikke en slagen gjeng med kvinner og menn, fortsatte Nybø, mens Norwegian-ledelsen satt og hørte på.

Møtet med Norwegian skjedde samme dag som det også ble kjent at regjeringen vil gjeninnføre flypassasjeravgiften og øke momsen på flyreiser fra 1. november. Nyheten fikk blant annet bransjeforeningen NHO Luftfart og Frp til å reagere.

– Når vil det komme en avklaring på om flyselskapene kan få noe mer?

– Selskapene er tydelige på at flere må bidra, også staten (...) Men regjeringen kommer med en beslutning når regjeringen er klar, sier Nybø.

– Hva tenker du om ønsket om at staten skal bidra?

– Jeg tar det med meg i arbeidet. Vi har allerede bidratt betydelig til luftfarten, både gjennom garantifasiliteten og, for eksempel, permitteringsregelverket, sier Nybø.

Norwegian holder kortene tett

Etter at Norwegian fikk inn tre milliarder i statsgaranterte lån og gjennomførte en emisjon på 400 millioner, har selskapet varslet at de nå jobber med en ny finansieringspakke som helst skal være på plass før jul.

– Vi har lagt frem en plan for hvordan vi skal komme oss gjennom corona-situasjonen og så får vi se om staten vil bidra med noe mer eller ikke, sier finansdirektør Karlsen.

Karlsen ønsker ikke å kommentere hvor mye selskapet ønsker at aksjonærer, kreditorer og staten skal bidra med for at selskapet skal klare å få en finansieringsplan i havn.

– Hvor usikre er prognosene dere må legge til grunn for å beregne hva dere trenger av finansiering i denne planen?

– Vi må gjøre noen anslag for hvordan markedet og situasjonen ser ut neste år. Vi har ulike alternativer og vi har en formening om hva vi tror, men det er høyst usikkert og det gjelder alle, sier Karlsen.

– Har du noe beroligende å si til de som er redd for at det å sette statlige penger i flyselskaper ender med å bli et tapssluk?

– Jeg mener det Norwegian som kommer ut på andre siden av coronapandemien kan bli et sterkere Norwegian enn noen gang. Derfor er ikke dette å sette penger i et tapssluk, sier Schram.

Norwegian-sjefen forteller at det var viktig å fortelle ministrene hvilket selskap Norwegian ønsker å være på andre siden av coronapandemien. Han forklarer at det jobbes på tre plattformer for å få dette til:

• Grepene som tas økonomisk: Kostnadene skal kuttes, man skal få et realistisk forhold til inntektene, og man forbedrer og styrker balansen
• Grepene som tas i strategien for virksomheten: Man går gjennom hva slags flyflåte man skal ha i fremtiden, hvilke forretningsmessige endringer som må til i driften og har klare klimamål
• Grepen som tas i organisasjonen for å ha et apparat som kan sørge for at Norwegian når målene sine.

– Hvordan opplever du regjeringens vilje til å støtte dere og bransjen nå. Er det interesse for å støtte dere på nytt?

– Jeg opplever at de har stor forståelse og tar et stort ansvar for Norge. De skjønner at infrastruktur er eksternt viktig for Norge – kanskje mer viktig enn for noe annet land. Jeg opplever også at de lytter til våre argumenter, sier Schram.

Han lister opp arbeidsplassene og verdiskapningen Norwegian skaper i Norge, infrastrukturen, samarbeidet med små og store aktører i reiselivet rundt i landet og det relativt sett lave klimaavtrykket sammenlignet med noen andre flyselskaper.

– I tillegg er de veldig interessert i tredje fase av den finansielle restruktureringen vår. Vi har diskutert det, forretningsplanen vår og alt vi har gjort organisatorisk, sier Schram som beskriver det som et godt møte.

Vil passe på skattebetalernes penger

Møtet skjer kort tid etter at de to statsrådene møtte en samlet bransje til et krisemøte om situasjonen i flybransjen den 11. september. Coronapandemien satte en bråbrems på regningen slik at inntektene stupe for flyselskapene, Avinor og andre bransjeaktører.

Situasjonen i bransjen er fortsatt så prekær at Widerøe nå går til det skrittet at de er tvunget til å låne 500 millioner kroner gjennom den statlige garantiordningen.

Regjeringen har nå annonsert at lånegarantiordningen forlenges ut 2020, men rammen blir foreløpig ikke utvidet. Ordningen som ble lansert i mars har en ramme på seks milliarder, hvorav Norwegian i våres brukte opp sin «kvote» på tre milliarder.

Et av kravene fra luftfarten har vært at det kommer på plass en kompensasjonsordning, slik at de får støtte for alle flyreisene som uteblir grunnet myndighetenes reiserestriksjoner.

Nybø fikk spørsmål om det er aktuelt:

– Vi har hatt gode diskusjoner om ulike løsninger, men jeg vil ikke gå inn på detaljene og hva som er aktuelt, svarte hun.

– Så langt har Norge valgt en linje der man lager ordninger som er like for flyselskapene, i motsetning til en del andre land. Kan det bli nødvendig å gjøre mer spesialtilpassede løsninger for hvert enkelt selskap?

– Det må vi rett og slett ta en diskusjon på, sier Nybø.

– Når du skal vurdere dette, hva taler imot å gi støtte?

– Det er argumentene som alltid er der – vi forvalter fellesskapets ressurser. Det skal vi gjøre på best mulig måte og da må vi vurdere helheten. Vi bruker jo ikke våre egne penger her, sier Nybø.

Hun legger til at dette må veies opp mot hensynene om et godt flytilbud, konkurranse og arbeidsplasser.