Dette kan bli den neste grønne børsbølgen

Strømmen av selskaper til børs er allerede den høyeste siden finanskrisen, men snart kan enda en pulje med nye aktører banke på døren hos Oslo Børs.

Direktør for kraft og fornybar energi Lars Ove Skorpen i Pareto Securites sier at det er uvanlig stor aktivitet på børsen, etter en bølge av nynoteringer i 2020. Torsdag presenterte en rekke børskandidater seg hos Pareto.

Hanna Kristin Hjardar / E24
  • Asgeir Aga Nilsen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

– Hvor og når vi børsnoterer oss er noe vi diskuterer veldig aktivt nå, selv om det aller viktigste er å bygge et kvalitetsselskap dag for dag, sier Tom Einar Jensen til E24.

Han er sjef i Freyr, et selskap som satser på bygging av en såkalt gigafabrikk for litiumbatterier til elbiler i Mo i Rana.

Freyr-sjef Tom Einar Jensen.

Hanna Kristin Hjardar / E24

Selskapet er også et av flere som nå tenker på børsnotering i det som er et brennhett kapitalmarked med døren vidåpen for nye prosjekter, ikke minst av det grønne slaget.

Årets antall børsnoteringer er allerede det høyeste siden finanskrisen, og flere selskaper ønsker å smi mens jernet er varmt.

Freyr og 12 andre selskaper var torsdag hos meglerhuset Pareto Securities for å presentere seg for investorer. Cleantech-seminaret ble arrangert av Pareto og Oslo Børs.

Les også

Prisgalopp på hete aksjer tross krisetid: – Ligner veldig på 1999

– Aldri sett noe lignende

Lars Ove Skorpen, direktør for kraft og fornybar energi i Pareto Securites, peker på den uvanlige situasjonen i år.

E24s gjennomgang viste nylig at 45 selskaper som enten er børsnotert i år eller har planer om notering i nær fremtid, henter til sammen minst 21 milliarder kroner i frisk kapital hvis alle planene går i boks.

Les også

Aksjeskolen #3: Slik reduserer du risikoen

Millionene triller inn til meglerhusene som blir hyret inn til å bistå selskapene med noteringene. E24 har beregnet honorarene til rundt 870 millioner.

– Vi har aldri sett noe lignende. Jeg har holdt på med dette i 22 år. Det har alltid vært aktivitet der ute, innen kapitalinnhenting og oppkjøp og sammenslåinger. Men så mange selskaper som kommer ut nå, det har jeg aldri vært i nærheten av å se, sier Skorpen.

Særlig de grønne selskapene, altså virksomheter med en miljøprofil, har fått mye oppmerksomhet. EU skal blant annet satse stort på hydrogen, og her hjemme er det flere som rir den grønne børsbølgen.

Verdien av de noterte grønne selskapene har passert 215 milliarder kroner – nesten en femdobling siden 2016, ifølge tall fra Oslo Børs.

– Ingen boble

Hos Pareto var 13 selskaper til stede torsdag. Skorpen tror rundt halvparten av disse kan være på børs i løpet av de neste to årene.

Selskapene driver med alt fra batterier, smarte elnett og bioenergi til vannløsninger, hydrogen og energiløsninger.

– Det som kjennetegner alle selskapene som har vært her i dag er at alle har et spennende bidrag innen avkarbonisering, noe som vi tror helt klart kommer til å være en langsiktig trend, sier Skorpen.

– Dette er ingen boble. Det er klart det kan være at noen selskaper har en høy prising, men det som er helt sikkert er at alle adresserer en langsiktig trend i å bidra til å løse klimakrisen, sier han.

Freyr er i dag notert i gråmarkedet, på OTC-listen, men har begynt forberedelsene til en børsnotering, noe som kan skje i løpet av kort tid, ifølge Jensen.

– Vi ser at kapitalmarkedet og de regulerte markedsplassene i økende grad er åpne for denne type løsninger. Vi synes det er veldig positivt at et økende antall investorer ønsker å putte kapital inn i denne type industriell virksomhet, sier han.

Les også

Brakdebut for hydrogenselskap på Oslo Børs

Har Fredriksen på laget

– Det å tenke også på børsen og egenkapitalmarkedet der, er naturlig for oss for å kunne ha en optimal balanse på lang sikt, sier Jon Gravråk.

Han leder Bulk Infrastructure, et selskap som satser på datasentre, fibernettverk og industriell eiendom.

Jon Gravråk er konsernsjef i Bulk Infrastructure.

Hanna Kristin Hjardar / E24

Mens sistnevnte er en moden virksomhet begynte selskapet å gjøre de første investeringene i datasentre og fibernettverk i 2014, ifølge Gravråk.

Med på eiersiden er blant annet John Fredriksens familieselskap Geveran, mens grunnlegger Peder Nærbø er største eier.

Bulk har blant annet vært med på byggingen av den transatlantiske fiberkabelen Havfrue som kobler Kristiansand til USA, Irland og Danmark, i samarbeid med Google, Facebook og selskapet Aquacomms.

Selskapet har et datasenter i hver av byene Kristiansand/Vennesla, Oslo og Esbjerg i Danmark.

Bygging av infrastruktur krever mye kapital. Bulk har lånt penger, blant annet i obligasjonsmarkedet. Børsen er også aktuell, men selskapet har ikke noen konkrete børsplaner akkurat nå, ifølge Gravråk.

Les også

Link Mobilitys børscomeback koster flesk

Kapitalbehov

Freyr-sjefen sier at selskapet kan produsere batterier fra tidlig i 2022, og i beste fall mot slutten av neste år. Selskapet er nå snart klar til å kunngjøre valg av teknologipartnere etter flere år med vurderinger.

– Vår plan er å bestille utstyr til første produksjonslinje innen noen få måneder, sier han.

Planen er å bygge produksjonslinjer stegvis. Til det første anlegget med kapasitet på 2 gigawattimer vil Freyr ha behov for 1,5 til 2 milliarder kroner, ifølge Jensen. Han understreker at disse planene fortsatt kan bli justert.

Torsdag ble det også kjent at Freyr har fått en intensjonsavtale med Siemens. Jensen sier den går ut på at selskapet skal levere battericelleløsninger til Siemens Energy, til bruk i maritim industri, offshore og energilagring.

– Det å få på plass en global aktør som dette har enorm betydning for oss, sier han.

– Det er perspektiver for store volumer. Vi har ikke gått ut offentlig med hvilke volumer vi diskuterer, for det jobber vi med nå sammen med dem.

Ifølge Freyr-sjefen er selskapet i gang med arbeidet for å gå fra «intensjon til realitet» i avtalen med Siemens. Det innebærer blant annet testing og sertifisering.

Les også

Norske investorer pløyer milliarder inn i «den nye økonomien»: – Markedet er en saueflokk

Vil ta avsalting av vann på børs

Også andre aktører snuser på en børsnotering.

Waterise jobber med undervannsanlegg for avsalting av vann, som de hevder er en «game changer». Teknologien bruker vanlig omvendt osmose til avsaltingen, men utnytter det naturlige trykket på havbunnen i prosessen.

Niels Petter Wright, arbeidende styreleder i Waterise.

Hanna Kristin Hjardar / E24

– Det ligger nok i kortene at vi på ett eller annet tidspunkt kommer til å gjøre en børsnotering, sier arbeidende styreleder Niels Petter Wright i Waterise til E24.

Selskapet kombinerer norsk subseateknologi med avsaltingsteknologi fra partnere som Hydac og Dupont, og har en demonstrasjonsenhet i Boknafjorden nord for Stavanger.

Waterises anlegg består av en havbunnsramme med moduler. Det skal kunne levere 50.000 kubikkmeter vann per dag, noe som kan dekke behovet for 250.000-300.000 personer i vår verdensdel.

Det skal det gjøre med et kraftforbruk på rundt 1,7 kilowattime per kubikkmeter vann, mens eksisterende anlegg ligger på mellom 3,4 og fem kilowattimer per kubikkmeter.

Waterise venter kraftig økt behov for avsalting, og at global installert kapasitet vil doble seg til rundt 250 millioner kubikkmeter vann per dag i 2030.

– Vet dere hva dere trenger av penger på sikt?

– Vi har tanker om det. Men hvor mye vi trenger for å gjøre det første kommersielle prosjektet kommer helt an på om det er et nytt prosjekt eller om det er knyttet til et eksisterende anlegg, om vi gjør det alene eller sammen med en partner, og det kommer an på hvilke finansielle støtteordninger som er tilgjengelige, blant annet i det offentlige virkemiddelapparatet, sier Wright.

Her kan du lese mer om

  1. Freyr
  2. Bulk Infrastructure
  3. Pareto Securities
  4. Børsnotering
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Statkraft ville vært et perfekt selskap å ta på børs

  2. Betalt innhold

    Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

  3. Børsnykommer satser på store hydrogenanlegg: – En fantastisk interesse

  4. Annonsørinnhold

  5. Nel-sjefen skuffet over manglende hydrogensatsing: Vurderer å gjøre nye satsinger utenlands

  6. – Det handler om å gjøre «arvesølvet» til «klimagullet»