Finansveteran om nedlagt høyrentefond: – En av de mest risikable high-yield porteføljene jeg har sett

Ragnhild Wiborg er ikke nådig i sin dom over det nedlagte høyrentefondet Forte Kreditt: – Det kan virke som at de har sett seg helt blind på renten, og glemt kredittrisikoen, sier hun

Fondsforvalteren Forte fikk i mai lov til å avvikle høyrentefondet Forte Kreditt.

Som E24 tidligere har fortalt ba de om å få et helt år på å avvikle fondet, men Finanstilsynet ba dem få det gjort på fire måneder.

E24 har vært i kontakt med flere aktører i obligasjonsmarkedet, som mener Forte Kreditts portefølje er oppsiktsvekkende.

– Dette er en av de mest risikable high-yield porteføljene jeg har sett, sier investor og finansveteran Ragnhild Wiborg til E24.

High-yield er bransjebegrepet for høyrente.

E24 har sendt Wiborg en oversikt over Forte Kreditts portefølje fra både før og etter fondet ble stengt i mars.

– Det kan virke som at de har sett seg helt blind på renten, og glemt kredittrisikoen knyttet til obligasjonene, sier hun.

– Mange av disse selskapene er ikke børsnoterte og da blir det vanskelig å hente egenkapital hvis de skulle trenges. Dessuten er det små illikvide lån som gjør det vanskeligere å få omsatt de hvis det kommer innløsninger i fondet.

Har du tapt penger på Forte Kreditt, eller har du tips i saken? Kontakt E24s journalist: ps@e24.no

Forte: – Store innløsinger

– Sammensetningen og risikoen i denne porteføljen reflekterer at fondet hadde vært utsatt for større innløsninger over en periode på et halvt år, skriver investeringssjef i Forte Fondsforvalting, Jon Steinar Eide, i en mail til E24.

– Dette gjorde at det ble vanskelig å selge jevnt fra porteføljen, og at man måtte selge de mest likvide papirene for å møte innløsningene.

Porteføljen som fondet satt igjen med en uke etter det ble vedtatt avviklet inneholder en rekke konkurs- og kriserammede selskaper.

Blant selskapsobligasjoner fondet ikke hadde klart å kvitte seg med var:

• Dof
• Havila Shipping
• Hancap
• Floatel
• Jacktel
• Siem Offshore
• Norske Skogindustirer ASA
• Norske Skog Holding (Norske Skog før restruktureringen)
• Solstad Farstad

En rekke posisjoner stammet også fra investeringsbanken Jool Markets, som i fjor ble fratatt konsesjonen av Finanstilsynet. Jool Markets spesialiserte seg på å tilrettelegge for lån til bedrifter, og de resulterende obligasjonene var og er svært vanskelig å få omsatt.

Ifølge et styrenotat Forte sendte til Finanstilsynet i forbindelse med søknaden om å få avvikle fondet oppgir de at «majoriteten av papirene er i en eller annen form for restrukturering»

Vanskelig investering i en krise

– Forte må legge ned dette fondet fordi kunder vil ha penger tilbake. Slik innløsning fordrer at Forte må selge unna, noe de ikke har klart. Dette var det store problemet for både høyrente og investment grade (mindre risikable lån jour. anm) under coronakrisen. Generelt sett er kredittpapirer vanskelige å selge når det smeller, sier Thore Johnsen, professor i finans ved NHH.

Han sier at kredittmarkeder pleier å være svært vanskelige å navigere i krisetider, da det er få investorer å finne når markedene stuper.

– Problemet i kredittmarkedet er at du kommer deg lett inn, men når du vil ut klarer du det ikke. I aksjemarkedet er det like lett å komme seg ut og inn. De tar skjorten din, men du får realisert verdiene. Det gjør du ikke i kredittmarkedet, sier han

– Det er lett å si i ettertid - hvorfor kjøpte du alt dette? Men hvem kunne vite?, sier Johnsen.

Han påpeker at Solstad, Dof og de andre selskapene i porteføljen er selskaper som fikk en solid likviditetskrise under corona og av den påfølgende krisen i oljemarkedene. Dette forklarer hvorfor det fortsatt er vanskelig å få solgt mange av posisjonene:

– Krisen er ikke over i høyrentemarkedet.