Flere tusen ber om avdragsfrihet på grunn av strømprisene

Nordea-kunder vil utsette nedbetaling av lån på grunn av høye strømregninger.

Nærmere 20 prosent flere Nordea-kunder har bedt om avdragsfrihet sammenlignet med samme periode i fjor. Det er en stor økning, og det høyeste siden ukene etter den første nedstengningen i mars 2020, ifølge banken.

Der de under normale omstendigheter mottar et noen hundre henvendelser i uken, mottar de nå tusener, sier Randi Marjamaa, leder for privatmarkedet i Nordea, til E24.

– Det som er så fascinerende er at avdragsfrihet blir som en temperaturmåler på hvordan det går med økonomien, mener Marjamaa.

Samtidig ser banken en nedgang på opp mot 50 prosent i antall henvendelser om avdragsfrihet knyttet til pandemien.

Nordea har opplevd stor pågang fra kunder som ber om avdragsfrihet gjennom jule- og nyttårsperioden, en pågang som har økt ytterligere de siste dagene.

– Det er strømprisene som er årsaken til økningen nå. Noen kunder er rammet av nedstengning som følge av pandemien, og har blitt permittert eller mistet inntekt på andre måter, men den desidert viktigste årsaken nå er faktisk strømprisene, sier Marjamaa.

Flest søknader fra Sør-Norge

De færreste av kundene som nå ber om avdragsfrihet har spurt om dette tidligere.

– Økte strømregninger gjør at mange må legge om økonomien sin. Kunder forteller at de får problemer når strømregningene kommer inn såpass mye høyere enn forventet, og at det da blir vanskelig å få økonomien til å gå opp, forteller Marjamaa.

Selv om det er store geografiske variasjoner i kundehenvendelsene, står Sør-Norge for en stor del av søknadene, ifølge privatmarked-lederen.

– Vi forsøker å hjelpe som best vi kan. Avdragsfrihet er tidsbegrenset og ikke noen løsning på varige problemer, men i det korte bildet kan det utgjøre en stor forskjell og hjelpe folk over en bøyg.

Ikke alle har behov

Marjamaa forteller at det ikke nødvendigvis handler om hvor godt kunden står i det økonomisk. De høye strømregningene mener hun kom overraskende på de fleste.

– Vi opplever at mange av kundene er engstelige og bekymret over hvordan regningene vil gå utover økonomien deres. Da setter vi oss ned med dem, og diskuterer rundt økonomien.

Enkelte kunder opplever da å bli beroliget, og forsikret om at de faktisk ikke har behov for avdragsfrihet.

– Det er ikke noen motivasjon for oss å si hverken ja eller nei. Det viktigste er at kunden føler seg trygg, og da er avdragsfrihet ett av flere verktøy for å bedre likviditeten i perioder, sier Marjamaa.

En femtedel oppgir strøm som årsak

Hos Sbanken har de fleste som får avdragsfrihet en belåningsgrad under 60 prosent. Det betyr at kunden selv kan gå inn i nettbanken og ordne avdragsfrihet.

Et knippe av henvendelsene behandles dog manuelt, og her opplyser leder for kommunikasjon og bærekraft Trine Hvamb at 23 prosent av henvendelsene gjelder høye strømpriser.

Hvamb forteller at det ligger an til å være et høyere nivå av slike henvendelser, sammenlignet med samme tid i fjor.

DNB merker ikke trenden

Norges største bank, DNB, har ikke merket noen økt pågang fra kunder når det kommer til strømrelatert avdragsfrihet.

– Vi ser ikke tegn til økt etterspørsel etter avdragsfrihet som følge av dette, skriver kommunikasjonsrådgiver i DNB, Marte Anundsen Vilming, i en e-post til E24.

Heller ikke Bjørnar Mickelson, informasjonssjef i SpareBank 1 Østlandet, har merket en økning.

– Kan bare svare for oss i SpareBank 1 Østlandet. Vi har foreløpig ikke merket noe særlig til dette, skriver han i en SMS til E24.