«Klimakur»: Mindre rødt kjøtt og flere elbiler

Fredag får klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn overrakt en meny med forslag til klimakutt i rapporten «Klimakur 2030». Blant tiltakene er senket kjøttforbruk og en rekke dyre tiltak i transportsektoren og landbruket.

Publisert:,

Norge skal i samarbeid med EU kutte utslippene sine med 40 prosent fra 1990 til 2030.

Det er usikkert hvor mye av kuttene som skal tas på hjemmebane, men dersom det meste skal kuttes i Norge, vil det trolig bli dyrt både for staten, næringslivet og forbrukerne.

Så langt har ikke regjeringen presentert noen konkrete kuttplaner for å nå 2030-målene, men den har lovet å komme med en helhetlig plan senere i 2020, i form av en stortingsmelding.

Fredag fikk klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn overlevert en mengde forslag til mulige kutt her hjemme, med prislapp på hvert enkelt av dem, i rapporten «Klimakur 2030».

– Klimadebatten er preget av fryktelig mye synsing, sier Rotevatn under fremleggelsen på Sentralen i Oslo fredag.

– «Klimakur» er ikke fasiten for hva vi bør gjøre i klimapolitikken, det er et politisk spørsmål. Men den gir oss det beste faglige grunnlaget for hva vi kan gjøre, legger han til.

Noen sentrale forslag er å redusere matsvinn, at folk kan spise mindre rødt kjøtt, og at økning i transport i byene kan tas med sykkel, kollektivtransport og gange. (se faktaboks)

MOTTAR MENY: Fredag mottar klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn «Klimakur 2030», en rapport med en meny av forslag til klimakutt som skal danne grunnlaget for regjeringens store klimaplan som kommer senere i år. Her sammen med olje- og energiminister Tina Bru (i midten) og Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

Ole Berg-Rusten

KAN KUTTES: Så mye klimautslipp kan kuttes i ulike sektorer, ifølge den ferske rapporten «Klimakur 2030» fra blant andre Miljødirektoratet.

«Klimakur 2030», Miljødirektoratet m.fl.

Har vurdert kostnader

Klimakuren er utarbeidet av Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat.

De har fått i oppdrag å oppgi den samfunnsøkonomiske kostnaden per tiltak i kroner per tonn CO₂-ekvivalenter som kuttes, og hvor mange tonn CO₂-utslipp som potensielt kan kuttes med hvert enkelt tiltak.

Gruppen bak rapporten har også beregnet de privatøkonomiske kostnadene ved tiltakene, slik at Stortinget og regjeringen kan vurdere effekten av de ulike virkemidlene på folks lommebok.

Forrige «Klimakur»-plan for ti år siden hadde blant annet på menyen en dobling av flyprisene, som kunne kutte klimautslippene med godt over én million tonn. Andre mulige tiltak var dobling av drivstoffavgiftene og bompengeprisene, men disse tiltakene ble aldri satt ut i livet.

– Rapporten er solid og grundig. Den er faktisk på over 1.000 sider med alle vedleggene, sier Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro.

– Vi skal ikke anbefale, men vi skal utrede et bredt faglig grunnlag, sier Hambro.

Kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp

«Klimakur 2030» ser på mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak, som til sammen kan kutte utslippene med 40 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i kommende tiårsperiode, ifølge Miljødirektoratet.

«Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt», skriver direktoratet i en pressemelding.

«Mange av tiltakene er krevende, blant annet fordi de forutsetter at atferd endres eller at ny teknologi utvikles og tas i bruk. Tiltakene krever ny eller forsterket politikk. Effekten av å komme raskt i gang er stor», skriver direktoratet.

I dag er utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor på rundt 25 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette er potensialet for klimakutt i ulike sektorer, ifølge rapporten:

  • Veitransport: 11,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter
  • Sjøfart, fiske og havbruk: 7,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter
  • Jordbruk: 5,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter
  • Industri, petroleum og andre tiltak: 8,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
  • Karbonfangst -og lagring (CCS): 1,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter
Les også

Venter på regjeringens klimatiltak: Uklart om det blir dyrere bensin og kjøtt

Disse sektorene er omfattet

Kuttforslagene i «Klimakur 2030» gjelder sektorer som transport, avfall, bygg og landbruk, som ikke betaler klimakvoter. Store deler av oljesektoren og industrien er ikke omfattet av disse forslagene, for disse har et eget opplegg i form av det felleseuropeiske systemet for handel med utslippskvoter, ETS.

Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat.

De har utredet hvordan Norge kan kutte ikke-kvotepliktige utslipp (bl.a. transport, jordbruk og bygg) med 50 prosent i 2030. Dette måles mot 2005-nivå, og ikke 1990-nivå som Norge overordnede klimamål.

I Granavolden-erklæringen legger regjeringen opp til kutt på 40 prosent i kvotepliktig sektor (olje og industri) og 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor (bl.a. transport, jordbruk og bygg) i 2030, målt mot 2005.

Øker strømforbruket

Tiltakene som er foreslått i Klimakur 2030 vil til sammen øke strømforbruket i Norge med opptil seks terawattimer (TWh) mer enn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tidligere har lagt til grunn frem til 2030.

– En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum framover, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Derfor ønsker NVE å legge om nettleien slik at store forbrukere må betale anleggsbidrag når de skal knytte seg til nettet, og NVE ønsker at forbrukerne skal få effekttariffer, som er en slags «køprising» som gjør det dyrere å bruke mye strøm i de travleste periodene på døgnet.

Klimatiltak som økt omfang av lading av elektriske kjøretøy vil kreve økt nettutbygging, og det vil koste penger og ta tid, ifølge NVE.

Les også

Norges klimaplan kommer i 2020: – Må komme en reell omstilling

SKAL KUTTE: Slik kan utslippsbanen bli frem til 2030 hvis Norge tar omfattende grep, ifølge rapporten Klimakur 2030.

«Klimakur 2030»
Les også

I 2020 kommer Norges nye klimaplan: Slik gikk det forrige gang