Bakkafrost om viruskrisen: – Vi merker usikkerheten

Den færøyske lakseoppdretteren Bakkafrost feirer i disse dager tiårsjubileum for debuten på Oslo Børs. Men også de rammes av usikkerheten rundt coronaviruset.

TIÅRSJUBILEUM: Bakkafrost har etter ti år på Oslo Børs blitt en av de største sjømatselskapene. Styreleder Rúni M. Hansen ble nylig gjenvalgt som styreleder for 12. gang.

Bakkafrost
  • Camilla Knudsen
Publisert:

Bakkafrost ble som første færøyske selskap notert på Oslo Børs for ti år siden. Siden den gang har selskapets verdi økt til over 30 milliarder kroner, eller 20 ganger så mye som ved børsdebuten.

Selskapet konkurrerer dermed med Lerøy om tredjeplassen blant børsens største sjømatselskaper, bare slått av Mowi og Salmar.

I spissen står styreleder Rúni M. Hansen (52), som forrige uke ble gjenvalgt for 12. gang.

– Vi merker usikkerheten. Heldigvis har viruset ikke rammet våre medarbeidere, sier han til E24.

STØRST PÅ FÆRØYENE: Bakkafrost er den klart største arbeidsgiveren på Færøyene. Bildet er fra oppdrettsanlegget i Gøtuvík.

Bakkafrost

Større usikkerhet

Bakkafrost har betalt utbytte til sine eiere hvert år siden børsnoteringen, men i år har selskapet måttet utsette det på grunn av usikkerheten rundt coronakrisen.

– Det er en usikker situasjon nå. Alle merker det, vi også, så det er noe vi må ta inn over oss. Da er det viktig å ha god fleksibilitet og sterk balanse, sier Hansen.

Han sikter da til muligheten for å omstille produksjonen. Når etterspørselen fra restauranter i hele verden plutselig blir borte, kan selskapet utnytte kapasiteten i egne foredlingsfabrikker og dreie produksjonen mer mot porsjonspakker som kan selges i matbutikker.

– Det er viktig å holde produksjonen intakt og samtidig fokusere på sikkerheten til medarbeiderne, sier han.

Styrelederen vil ellers ikke gå detaljert inn på utfordringene med viruset i forkant av selskapets resultatrapport i begynnelsen av mai, men er klar på at all transport til og fra Færøyene går som den skal.

Hansen understreker også at selskapet har god balanse og god likviditet. Ifølge årsrapporten hadde Bakkafrost en netto rentebærende gjeld på en drøy milliard danske kroner ved årsskifte, og ubrukte kredittfasiliteter på 2,5 milliarder.

GJENNOM KRISEN: DNB Markets-analytiker Alexander Aukner har tro på at Bakkafrost kommer seg gjennom viruskrisen, selv om aksjekursen har falt mye. Bildet er fra en tidligere anledning.

Amundsen, Paul S.

Hardt rammet

Siden starten på året har Bakkafrost-aksjen falt nesten 22 prosent til rundt 510 kroner. Til sammenligning viser sjømatindeksen på Oslo Børs en nedgang på 18 prosent.

Sjømatanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets sier at aksjekursen til Bakkafrost har blitt hardt rammet som følge av coronakrisen.

– Noe av grunnen til nedsalget er frykt for at selskapets prispremie på laksen, som stort sett er oppnådd ved å selge til restauranter i USA og Asia, skal komme under press, forklarer han.

– Det er naturligvis en reell risiko for at Bakkafrost blir hardere truffet enn andre som følge av dette, men vi skal også huske at Bakkafrost er kostnadsleder, så om det skulle bli ett varig pris press vil Bakkafrost fortsatt være bedre rustet enn de fleste andre oppdrettsselskaper til å håndtere stormen, tilføyer han.

DNB Markets mener Bakkafrost er et godt kjøp på dagens nivåer.

– Med en sterk balanse og ubrukte kredittrammer, er vi av den oppfatning at Bakkafrost vil komme seg gjennom denne krisen, og at prispremien vil returnere når verden begynner å normaliseres, sier han.

Ifølge estimater fra Infront er meglerhusene foreløpig ganske skeptiske. Bare tre av ti har en kjøpsanbefaling på Bakkafrost, fem er avventende (hold) og to anbefaler salg.

Les også

Med munnbind og febersjekk på restaurant: Kina åpnes gradvis for norsk laks

Oppkjøp og vekst

Bakkafrost er i dag den klart største arbeidsgiveren på Færøyene, etter å ha vokst og via flere store oppkjøp gjennom tiåret.

I 2011 kjøpte Bakkafrost mel- og fôrprodusenten Havsbrún, som også var en betydelig aktører innen oppdrett på Færøyene.

Deretter kom oppkjøpet av Faroe Farming i 2016, og nå sist The Scottish Salmon Company høsten 2019. I tillegg har selskapet i perioden kjøpt salgsavdelinger i USA og England.

Hansen mener investeringene og kjøpene har styrket selskapet, ved at de nå kontrollerer alle deler av prosessen. De har produksjon av fôr og mel, smolt og foredlingsfabrikker.

– Dette gir fleksibilitet, og er en styrke i disse dager, hvor usikkerheten er større enn vanlig, sier Hansen.

Investeringsplaner

I årene 2020 til 2022 skal Bakkafrost investere rundt 1,8 milliarder danske kroner, med mål om å øke produksjonskapasiteten til 100.000 tonn laks på Færøyene. Til sammenligning endte 2019-produksjonen på 57.184 tonn.

I tillegg skal det investeres rundt 350 millioner danske kroner årlig i perioden 2020–2024 i nyoppkjøpte The Scottish Salmon Company.

– Vi vil nå konsentrere oss om god organisk vekst, samtidig som vi følger med på den teknologiske utviklingen og innretter investeringen for å kunne være konkurransedyktige også i fremtiden.

Midt ute i havgapet

Færøyene ligger åpent til i havgapet i Nordatlanteren, mellom Skottland og Island, og må derfor tåle mye vær.

I månedsskiftet februar-mars traff en kraftig storm øygruppen og rammet to av Bakkafrosts anlegg. Det resulterte i et tap av én million fisk, og en reduksjon i forventet slaktevolum for 2020 på opptil seks tusen tonn.

– Det var en usedvanlig langvarig storm. Selv om vi har lange erfaringer med fjordene her ute i Atlanteren, så skjedde dette, og vi har tatt grep, så det forhåpentlig ikke skjer igjen, sier Hansen.

Les på E24+ (for abonnenter)

Coronakrisen: Slik rammes havbruk- og petroleumsnæringen

Biogass av fiskeavfall

Bakkafrost satt relativt tidlig søkelys på bærekraft, og har fått betalt for det i løpet av de siste årene, da både kunder og investorer har økt interessen for den grønne omstillingen.

– Vi har hatt mye fokus på å gjøre det så bærekraftig som mulig, og det blir enda mer interessant i fremtiden, sier Hansen.

Selskapet bruker ikke medikamenter i kampen mot lakselus og laksen er helt fri for antibiotika. Hansen forteller også at laksen er rikere på omega 3, fordi de bruker mer marint råstoff enn de fleste andre.

– Vi bruker også alle deler av fisken; innvollene går til å lage fiskeolje og avfallet vil nå gå inn i vårt nye biogassanlegg.

Dette anlegget skal resirkulere alt avfall fra lakseproduksjon, og vil være nok til å dekke varmeforbruket til 400 husstander og strømbehovet til 1.900 husstander. Det skal kutte karbonavtrykket med 11.000 tonn per år.

Les på E24+ (for abonnenter)

Bråstopp for grønne energitiltak

– Her på Færøyene lever vi av sjøen, og vi ser en positiv holdning til lakseoppdretten blant innbyggerne. Da er det viktig å hele tiden holde det så bærekraftig som mulig, sier Hansen.

Færøyene har selvstyre, men er formelt underlagt Danmark. Øygruppen består av 18 øyer med en total befolkning på i overkant av 50.000. Hele 98 prosent av eksporten er fisk, og Bakkafrost står for litt under halvparten.

Det norske Folketrygdfondet er selskapets største eier, med drøye ti prosent av aksjene.

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. The Scottish Salmon Company
  3. Bakkafrost
  4. Utbytte
  5. Laks
  6. Oppdrettsnæring
  7. Færøyene

Flere artikler

  1. Bakkafrost med resultatfall etter vinterstorm og virusutbrudd

  2. Sprenger fjell for 750 millioner for å bli en av de største på lakseoppdrett

  3. Betalt innhold

    Børskommentar: Lakseaksjene som skiller seg ut i stimen

  4. Annonsørinnhold

  5. Norsk laks kaprer markedsandeler i Kina: Sterk vekst i påsken tross corona

  6. Klage på Mowi- og Lerøy-dispensasjon går til NFD