Derfor har Norge høyest prisvekst i Europa

Mens hele den vestlige verden sliter med å få fart på prisveksten, er inflasjonen her hjemme høyere enn i samtlige stater i vår verdensdel.

PÅ EUROPATOPPEN: Inflasjonen i Norge er høyest i Europa. Bildet er fra Nærøyfjorden i Aurland kommune i Sogn og Fjordane.

Foto: Marit Hommedal NTB scanpix
Publisert:

Tirsdag ble det kjent at den norske inflasjonen i april var dobbelt så høy som landet med nest høyest prisvekst på det europeiske kontinentet.

Årsaken til dette er hovedsakelig svekkelsen av den norske kronen.

– Den norske kronen har svekket seg mye i perioden vi har bak oss, og det tar tid før effekten av dette dør ut i inflasjonstallene, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets til E24.

Kronen svekket seg gjennom 2013, og utviklingen tiltok for alvor året etter. Fra sommeren 2014 begynte oljeprisen å falle.

I begynnelsen av august 2014 koster én dollar rundt 6,2 kroner, mens man måtte ut med omtrent 8,4 kroner for én euro.

Mot lavere prisvekst

Ved inngangen til 2016 hadde kronen svekket seg til drøyt 8,85 kroner mot dollaren, 9,6 kroner mot euroen og sentralbanken har svart med flere rentekutt.

– Inflasjon er prisendring. Når kronen svekker seg skrur importørene etter hvert opp prisene, og i hele denne perioden stiger inflasjonen, forklarer Hov.

Kronekursen ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg noe, hvilket peker mot at endringen i prisveksten fra et år til et annet vil være mindre dramatisk.

Man kan således spørre seg om Norge i fremtiden vil oppleve for lav inflasjon når kroneeffekten faller ut.

– Nå har kronen svekket seg og holdt seg forholdsvis svak en stund, og da kommer man etter hvert til et punkt der prisene er justert til et varig høyere nivå. År over år vil prisutviklingen da bli null. Det vi ser nå er i tråd med utviklingen i kronekursen, sier Hov.

Han viser til figuren vedlagt nederst i saken, der det fremgår at den importerte inflasjonen vil avta markert fra og med andre halvår.

– Uten kroneeffekten ville vi også hatt mye lavere inflasjon ut fra den økonomiske situasjonen her. Vi ser at kapasitetsutnyttelsen avtar fordi veksten i økonomien er svakere enn normalt, og det betyr mye ledig kapasitet. Et uttrykk for det er at arbeidsledigheten har steget til et nivå som ligger godt over normalen for norsk økonomi. Videre har lønnsveksten falt, og den er videre på vei ned.

Kjerneprisene på importerte varer har steget med 4,0 prosent de siste 12 månedene, som er den samme årsveksten som i mars når tallene avrundes til en desimal.

– Det mest interessante er er at prisveksten på importerte varer har blitt redusert siden starten av året, som kan være et tegn på at effekten av kronesvekkelsen er over toppen, skriver Nordea i en oppdatering etter inflasjonstallene.

– Har lang vei å gå

Samtidig som de norske inflasjonstallene inneholder en betydelig kroneeffekt, har landene i Europa gått gjennom en periode med vedvarende svak kapasitetsutnyttelse.

De har vært gjennom to resesjoner: Finanskrisen og i 2012, da Den europeiske sentralbanken hevet renten for fort.

– Kapasitetsutnyttelsen er på lave nivåer , etter flere år med svak vekst. Lønnsveksten er lav, noe som bidrar ytterligere til et lavt underliggende inflasjonspress. Dette har gitt et press ned på kjerneinflasjonen. I tillegg har fallet i oljeprisen hatt en direkte negativ effekt på totalinflasjonen, og inflasjonsforventningene har falt, sier Hov.

Oversikten viser at over halvparten av landene har negativ prisvekst.

Og ingen av dem har noe særlig i «verktøykassen».

– Det de står igjen med som det teoretisk raskeste tiltaket for å få opp inflasjonen, er da å svekke valutakursen, noe som gir en direkte, men midlertidig effekt. Men dette er heller ikke lett å få til i en verden hvor flere sentralbanker bedriver ekspansiv pengepolitikk samtidig. Dermed må nok pengepolitikken gradvis få løftet inflasjonen via andre mekanismer enn valutakursen, men det tar tid. Kort fortalt har de har en lang vei å gå for å få opp inflasjonen mot målet, sier Hov.

Figuren viser årsendringen i kronekursen mot årsveksten i prisene på importerte konsumvarer. Kronekursen er satt til dagens svake nivå. Årsendringen i kronekursen vil følgelig gå mot null, det samme gjelder for importert inflasjon.

Her kan du lese mer om