Sjeføkonom: Tre faktorer som kan tvinge frem rentekutt

Kroneeffekt har sendt prisveksten i Norge i revers. Hvis folk mister troen på Øystein Olsens viktigste mål er det fare på ferde, mener sjeføkonom, som viser til Sveriges dyrekjøpte erfaringer med ekstrem rentepolitikk.

Inflasjonen, eller den vedvarende prisveksten på varer og tjenester har betydning ikke bare når du handler varer i butikken, men også rentenivået og hvor attraktivt det er å ta opp lån påvirkes av inflasjonen.

Og siden i fjor sommer har inflasjonen falt kraftig.

Etter at kronekursens store svekkelse utløste den høyeste inflasjonen på mange år har valutaeffekten kommet i revers, med en sterkere krone gjennom fjoråret.

Dermed har den årlige konsumprisveksten fratrukket energi og justert for avgiftsendringer, den såkalte kjerneinflasjonen falt fra over 3,5 prosent til 1,6 prosent siden sist sommer.

Det er langt under hva Norges Bank opprinnelig hadde regnet med, og flere økonomer regner med at prisveksten skal enda lenger ned.

Tre faktorer som kan gi rentekutt

Meglerhuset til Handelsbanken i Norge, som onsdag la frem nye prognoser, tror inflasjonen skal ned mot 1 prosent til sommeren.

– Særlig i sommer tror vi inflasjonen blir veldig lav, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen til E24.

I bankens hovedprognose betyr den lave inflasjonen at de planlagte rentehevingene til Norges Bank skyves lenger ut i tid. I Handelsbankens prognose blir den rekordlave styringsrenten på 0,5 prosent liggende i ro de neste tre årene.

Men, tre risikofaktorer, der to handler om inflasjonsutviklingen, kan føre til rentekutt, ifølge rapporten.

● Dersom kjerneinflasjonen (konsumprisveksten minus blant annet energi) skulle falle under 1 prosent og bli liggende på det lave nivået over en viss tid, på grunn av lavere importert og innenlandsk prisvekst, tror de at Norges Bank vil kutte styringsrenten

● Dersom inflasjonen blir liggende lav, rundt 1 prosent, over en lengre tidsperiode og forventningene til inflasjonen begynner å falle. Altså et scenario som ligner på det som skjedde i Sverige. Ifølge økonomene vil dette være alvorlig for en sentralbank med inflasjonsmål og «definitivt» medføre rentekutt.

● Dersom boligmarkedet kjøles raskere ned enn Norges Bank venter, tror økonomene at fokuset i rentepolitikken vil gå fra gjeldsbekymring til å forsøke å hindre at nordmenn strammer inn i privatøkonomien. Dette vil trolig medføre minst ett rentekutt til, mener de.

Ser fare for inflasjonsproblem

Normalt reagerer sentralbanken med å sette styringsrenten lavere hvis inflasjonen blir for lav.

Men styringsrenten i Norge er allerede rekordlave 0,5 prosent og mye på grunn av bekymringen for gjeldsvekst og boligpriser, frykten for såkalte finansielle ubalanser, har Norges Bank signalisert at renten trolig ikke skal lenger ned.

På toppen av kroneeffekten kommer lavere innenlandsk prisvekst, ikke minst på grunn av beskjedne lønnsoppgjør. Med mindre lønnsvekst blir bedriftenes kostnadsvekst lavere og det er mindre behov for å øke prisene.

– Vi er ganske sikre på at inflasjonen blir lavere på kort sikt. Da spørs det hva Norges Bank vil gjøre med det. Hvis det bare er midlertidige faktorer som kronekursen kan de avfeie det litt, men hvis det er mer underliggende fra lønnssiden er det mer enn som så, sier Due-Andresen.

– Kan Norges Bank få et inflasjonsproblem?

– Ja, jeg tror det. I vår hovedprognose er problemet håndterbart, men i det øyeblikket inflasjonen blir så lav at inflasjonsforventningene glipper, da er det fare på ferde.

Faren ved at folk ikke lenger har tro på at inflasjonen skal tilbake til målet, som er satt til 2,5 prosent, er ifølge sjeføkonomen at hele inflasjonsmålet trekkes i tvil.

Da blir det vanskelig å få prisveksten tilbake på målet, noe som i neste runde kan tvinge frem enda mer drastiske tiltak, ifølge Due-Andresen.

Måtte trå til med minusrente

Hun viser til erfaringene fra Sverige, der Riksbanken har brukt lang tid og en ekstrem rentepolitikk som inkluderer minusrenter og verdipapirkjøp i kampen for å få opp prisveksten etter at inflasjonsforventningene glapp.

– Det som skjedde i Sverige var nettopp dette, at Riksbanken holdt renten litt høyere enn ellers, og så falt inflasjonen uten at de egentlig brydde seg om det. Etter hvert begynte inflasjonsforventningene å falle. Da måtte de bruke to år faktisk, med ultra-ekspansiv pengepolitikk, for å få opp inflasjonsforventningene igjen.

– Inflasjonsmålet er tross alt viktigere enn boligmarkedet, når det kommer til stykket, sier sjeføkonomen.

– Kan det skje i Norge også?

Ja, det tror jeg helt klart at det kan. Hvis inflasjonen blir lav nok tror jeg inflasjonsforventningene begynner å falle. Særlig hvis inflasjonen blir liggende lavt over tid tror jeg det er en fare for det, sier Due-Andresen, som understreker at det er et risikoscenario.