Frykter eskalering av handelskrigen: – Gir 25 prosent sannsynlighet for en global resesjon

Danske Bank mener at en resesjon kryper stadig nærmere. Men de tror ikke en smell vil få verdensøkonomien til å rase sammen som i 2008. 

Aksjemarkedene har gått fra sterk vekst til å svinge opp og ned som en jojo i takt med aktiviteten på twitterkontoen til Donald Trump.

Verdens investorer flykter til obligasjonsmarkedet, noe som gjør at de lange rentene stuper. På toppen av dette krymper den brexitrammede økonomien til Storbritannia, og tysk økonomi flørter med nedgang.

Flere av rødlampene har med andre ord startet å blinke for verdensøkonomien.

– Hvis vi får en fullskala eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina, mener vi det gir 25 prosent sannsynlighet for en global resesjon innen 12 måneder. Legger vi til muligheten for hard Brexit, nye problemer med italiensk politikk og gjeldsmarkeder, samt ny turbulens i vekstmarkedsøkonomier utenfor Kina, ser vi en sannsynlighet på 30 prosent, sier sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie.

Les også: (+) Åtte norske tungvektere: Slik navigerer vi gjennom børsstormen

Tviler på reversering

Hvis en eskalering av handelskrigen først gir en resesjon, så tviler sjeføkonomen på at den kan stoppes av en kuvending fra USA og Kina.

– Tariffene i seg selv har ikke skapt større realøkonomiske konsekvenser, men uforutsigbarheten den skaper gjør at bedriftene holder investeringene på vent, som gjør at aktivitetsnivået i industrien holdes nede.

En fullskala eskalering av handelskrigen beskriver han som en verden hvor USA hever tariffnivået på all kinesisk import til 25 prosent, streng eksportkontroll og at dollartilgangen til Kina strupes, Kina eksempelvis bremser eksport av jordmetaller til USA og hvor Kina lar valutaen svekkes ytterligere mot dollaren.

– Hvis vi går fra over 3 prosent global BNP-vekst til 2 til 2,5 prosent vekst, så er vi i praksis i en resesjon. En resesjon er ikke nødvendigvis at BNP krymper, men at veksten blir så svak at lønningene og sysselsettingen går ned, som igjen smitter over på privat forbruk.

Grafen under viser at optimismen blant innkjøpssjefene i industribedriftene i verdens ledende økonomier har falt drastisk siden statsskuddet gikk for handelskrigen mellom USA og Kina. Mange land har kommet under grensen på 50, som indikerer nedgang i aktiviteten:

Svakere arbeidstall

Til tross for at utsiktene for industrien i en rekke land ser mørke ut, så er det ikke bekmørkt, ifølge Lie.

– Arbeidsmarkedene i Tyskland og USA ser fortsatt sterke ut, noe som holder en hånd under det private forbruket, som i USA utgjør 70 prosent av økonomien.

Selv om arbeidsledigheten er rekordlav i USA, så trekker Lie frem at det et markert fall for samlede arbeidstimer per uke.

– Hvis bedrifter frykter lavere etterspørsel, så vil de redusere antall timer før oppsigelsene kommer. Vendepunkt i arbeidstimer har tidligere vært et av de mest tydelige signalene på en økonomisk nedtur. I Tyskland ser vi at sysselsettingsveksten i juli falt for første gang siden 2012.

Venter grunn nedtur

Hvis verden skulle gå inn i en resesjon, så tviler Lie på at det gir en like dyp bølgedal som for eksempel finanskrisen fra 2008 ga. Dette begrunner han med at veksten siden 2009 har vært moderat, og at sannsynligheten for at det er bobler i økonomien derfor er lavere.

– Den hyppigst utløsende faktoren for resesjoner etter andre verdenskrig har vært pengepolitiske innstramminger, etter at en periode med eufori og boom i den amerikanske økonomien har gitt inflasjon og bygd opp gjeld. Slike overopphetinger gjør at fall i investeringer og kursfall i finansmarkedene har bidratt til at nedturen forsterkes, sier han.

At Den amerikanske sentralbanken (Fed) i juli kuttet renten før ISM-indeksen gikk under 50, som indikerer at industri bedriftene opplever fall i aktiviteten, mener han reduserer sannsynligheten for en smell.

– Ved de fem foregående resesjonene har Fed kuttet renten når ISM-indeksen er på 48, mens nå kuttet de når den var på 51,2. Det indikerer at Fed har vært tidligere ute med å forsøke å stabilisere økonomien.

Lite handlingsrom

I motsetning til tidligere kriser, så gjør de allerede rekordlave rentene at verdens sentralbanker har lite å gå på. På toppen av dette sliter mange land med allerede høy gjeld etter finanskrisen.

På spørsmål om dette fjerner støtdemperne hvis det skulle komme en nedtur, sier Lie av svaret både er ja og nei.

– På mange måter er den pengepolitiske kapasiteten brukt opp, selv om vi fortsatt kan få lavere styringsrenter. Men det gjør også at statene kan låne penger mer eller mindre gratis for å finansiere økte investeringer til for eksempel infrastruktur eller klimaprosjekter.

Statsgjelden til nesten alle G7-landene har holdt seg på et høyt nivå til tross for at det har vært en sammenhengende opptur i verdensøkonomien siden 2007:

Norge med

Selv om norsk økonomi for øyeblikket går godt, og Norges Bank har kunnet sette opp rentene, så vil ikke Norge bli skånet fra en global resesjon, sier Lie.

– Skulle den økonomiske situasjonen bli dårligere blant våre viktigste handelspartnere, så er det ingen tvil om at det vil påvirke norsk økonomi negativt før eller senere. Det ser vi av at den norske rentekurven er negativ, som er et signal på at markedene begynner å tro at styringsrenten skal ned i årene som kommer.