Markert fall for verdens viktigste rente

Frykt i markedet og svekket sjanse for at Biden gjør rent bord i valget, har gitt en knekk i amerikansk statsrente. Det kan gjøre det vanskeligere for Norges Bank å heve renten, mener sjeføkonom.

Valgthrilleren i USA gir utslag i alt fra aksjer til valuta og oljepris, men den største reaksjonen er i rentemarkedet.

Den amerikanske tiårige statsrenten, ofte kalt verdens viktigste rente, gikk inn i et bratt fall i natt.

– Den mest dramatiske endringen fra i går kveld er i det amerikanske rentemarkedet, sier analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets til E24.

Den amerikanske «tiåringen» har falt fra 0,94 prosent i natt til under 0,8 prosent.

Statsrenten i USA har stor betydning for renter i andre land, også for fastrenten på blant annet norske boliglån.

Frykt i markedet

– Dette er en klassisk situasjon der folk kjøper statsgjeld når frykten i markedet stiger. Dette ventet vi også ved et uavklart resultat, som det ser ut til for øyeblikket, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken til E24.

– Det er negativt for markedet fordi det skaper usikkerhet, og vi tror situasjonen kan være i hvert fall i noen dager, men kanskje også uker fremover, sier hun.

Sjeføkonomen sier at Norges Bank også blir påvirket av rentene internasjonalt.

– Isolert sett bidrar rentefallet til at det tar lengre tid før styringsrenten kommer opp, sier hun.

– Vanskeligere å bruke mer penger

Ringholm peker på at sjansene for at Joe Biden og demokratene gjør rent bord i presidentvalget og valget til de to kamrene i nasjonalforsamlingen, er betydelig svekket.

– Det er sånn at den store blå bølgen, altså håpet om at Biden skal ta både Representantenes hus og Senatet, den har blitt kraftig redusert. Da er ekstra store tiltakspakker, også av det grønne slaget, vesentlig mindre sannsynlig, sier han.

Han får støtte fra porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand.

– Lange renter har falt, og det henger sammen med at sannsynligheten for en blå bølge med klart flertall for demokratene i Senatet har falt, noe som betyr at det blir vanskeligere å bruke mer penger.

Ringholm viser til at sannsynligheten for en slik storseier til demokratene har falt fra 50 til ni prosent.

– Det ser ikke ut til å bli et så omfattende blått flertall som markedet hadde ventet, dermed kan det være duket for mer konfliktfylt amerikansk politikk. Nå får du kanskje fortsatt en fastlåst situasjon, sier Due-Andresen i Handelsbanken.

Tett løp

Valgdramaet har blitt jevnere enn mange kan ha trodd. I bettingmarkedet skiftet favorittstempelet fra Biden til Trump i løpet av natten, men onsdag formiddag har vinden snudd igjen og Joe Biden holdes nå som ganske klar favoritt.

I 13-tiden norsk tid leder Joe Biden fremdeles i antall valgmenn. Samlet har han blitt tildelt 238 valgmenn, opplyser nyhetsbyrået AP, ifølge Wall Street Journal.

På sin side har Donald Trump blitt tildelt 213 valgmenn, etter blant annet å ha sikret seg Florida.

For å vinne valget er presidentkandidatene avhengig av å få 270 valgmenn.

Demokratene har kapret to av republikanernes plasser i Senatet, men ligger ikke an til å få det flertallet de hadde håpet på, skriver NTB.

Til tross for tap i Arizona og Colorado, ligger republikanerne an til å beholde sitt flertall i Senatet.

Ifølge AP er demokratene og republikanerne så langt inne med 47 representanter hver i Senatet, hvor man trenger 51 for å få flertall.