Har mistet interessen for infrastruktur: – Ikke veldig viktig for Oljefondet

Flere gigantfond investerer i infrastruktur og private equity, mens Oljefondet ikke får lov. Det er ikke lenger så viktig, sier direktør Yngve Slyngstad.

IKKE VIKTIG: Norges Bank og Oljefondets direktør Yngve Slyngstad har lenge bedt om å få investere i infrastruktur. Nå er ikke dette så viktig lenger, sier Slyngstad. Årsaken er at fondet er blitt så stort.

Foto: NTB scanpix
Publisert:

I over ti år har Norges Bank og Oljefondet bedt regjeringen om å få investere i mer enn aksjer, rentepapirer og eiendom.

Fondet har ønsket å investere i infrastruktur, som vindprosjekter og kraftnett og bomveier i vestlige land med lav risiko.

Men nå er ikke fondet lenger interessert.

– I dag er vi nær 1.000 milliarder dollar. Realistisk sett, om vi skal investere i infrastruktur, private equity eller lignende er ikke et veldig viktig spørsmål for fondet, sier direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management i et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg.

Slyngstads utsagn kommer etter at Stortinget i sommer avslo å åpne døren for fondet til å kunne investere i infrastruktur.

Regjeringen har hevdet at markedet for infrastruktur er for lite for et så stort fond som Oljefondet, samt at det vil kreve flere ansatte i fondet og koste mer og at det er en del risiko knyttet til slike investeringer.

Les også

Oljefondet trapper opp aksjekjøpene: – Bør satse på fornybart

Tidkrevende prosess

NBIM-sjefen sier ikke nei hvis Stortinget ombestemmer seg, men sier at størrelsen på fondet gjør at avkastningen vil ha lite å si for fondet.

I tillegg ville det ha tatt lang tid å bygge opp en portefølje med investeringer i infrastruktur eller private equity, sier han.

– Selv i eiendom, som er en veldig stor aktivaklasse, må du bruke mange år på å bygge opp en betydelig posisjon, sier Slyngstad.

– Det vil være det samme med infrastruktur og private equity, legger han til.

Etter seks år med eiendomsinvesteringer har fondet bare kommet opp i 2,5 prosent av fondets verdi, selv om målet de første årene var å komme opp i 5 prosent.

Samtidig har fondet ansatt rundt 200 mennesker til å forvalte disse investeringene. Skal fondet også følge opp infrastrukturhandler, vil det måtte øke bemanningen ytterligere.

Fondet har vokst svært raskt de siste årene, og er nå på 7.600 milliarder kroner, over dobbelt så mye som for fem år siden og en firedobling av fondets verdi for ti år siden.

Les også

Kroneløft vil ramme Oljefondet

Vil øke aksjeandelen

Både investorer, klimalobbyister og flere partier ønsker at fondet skal satse mer på infrastruktur for fornybar energi og mindre på olje og gass. Stortinget går i stedet for økt aksjeandel.

Les mer: Oljefondet trapper opp aksjekjøpene:– Bør satse på fornybart

Stortinget vedtok i sommer at Oljefondet skal trappe opp aksjeandelen fra 62,5 prosent til 70 prosent, i håp om å øke den forventede avkastningen fra 2,75 prosent til tre prosent.

Det er aksjer som vil drive avkastningen fremover, mener Slyngstad.

– Dette fondet drives i økende grad av avkastningen i aksjemarkedet, ikke så mye av hva som skjer med rentene, med mindre de påvirker aksjemarkedet, sier han til nyhetsbyrået.