Anbefaler unoterte aksjer for Oljefondet: Kan bli blant verdens største

Oljefondet kan bli en av verdens største aktører innen private equity. Det sier en ekspertgruppe, som mener det er gode grunner til å åpne denne døren.

GIR RÅD: En ekspertgruppe ledet av førsteamanuensis Trond Døskeland har vurdert om Oljefondet bør få investere i aksjer utenom børs, og har nå levert sin rapport til regjeringen. Bildet er fra New York Stock Exchange.

Foto: Spencer Platt AFP
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Det var i august at regjeringen satte ned ekspertgruppen, som består av førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole og professor Per Strömberg ved Stockholm School of Economics.

Les også: Ekspertgruppe vurderer aksjekjøp utenfor børs: Kan øke Oljefondets kostnader

Nå foreligger det en omfattende rapport fra ekspertene, som blant annet sier at Oljefondet kan bli en svært stor aktør innen private equity.

Private equity-fond omtales også som «aktive eierfond», «oppkjøpsfond» eller «venturekapital», og investerer i selskaper i tidlig eller moden fase for å utvikle dem videre og gjøre dem mer lønnsomme, vanligvis over noen få år.

«Et investeringsprogram for private equity starter vanligvis på rundt 5 prosent av verdiene, noe som antyder en allokering på 50 milliarder dollar», skriver de to rapportforfatterne.

«Dette ville gjøre Statens pensjonsfond utland til en av de største private equity-investorene globalt», legger den til.

De to trekker frem både fordeler og ulemper ved å gå inn med penger i private equity-fond, som igjen investerer i selskaper utenfor børs.

Det er gode grunner til at Oljefondet bør få investere i private equity, men rapporten advarer også mot å gå inn med veldig store midler akkurat nå, etter en boom i bransjen de siste årene.

Les også

Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet

Vil åpne døren

– I rapporten presenterer vi med en rekke grunner til at det norske Oljefondet kan være egnet til å gå inn i private equity, sier Per Strömberg til E24.

– Men det er også ikke-finansiell risiko knyttet til dette, og timingen er kanskje ikke den beste nå til å gå inn med veldig store beløper siden private equity-sektoren er inne i en topp akkurat nå, sier han.

– Dere sier at Oljefondet vil kunne bli en av verdens største aktører?

– Det spørs selvsagt hvor mye man vil allokere. Man blir nok ikke størst i verden, men kan nok bli topp fem eller topp ti i denne sektoren, hvis man setter av for eksempel fem prosent av fondet, sier Strömberg.

Les også

Vil ha Oljefondet-krav i regjeringserklæring: – Bør få kjøpe infrastruktur

Fordeler og ulemper

En fordel med Oljefondet er at det er stort, og kan bygge et sterkt internt miljø for slike investeringer, slik det er i ferd med å gjøre innen eiendom, påpeker forfatterne av rapporten.

Fondet er også langsiktig, noe som gjør at det kan gå aggressivt inn i markedet selv i en økonomisk nedtur. Det vil for eksempel ha mulighet til å gå inn i markedet på attraktive vilkår selv i en nedtur hvor andre investorer trekker seg ut.

Fondets gode rykte gjør også at det trolig er attraktivt som partner for private equity-fond, og gir makt til å forhandle om lavere kostnader, heter det i rapporten.

Men fondets krav til åpenhet kan være en ulempe, fordi det kan føre til økte kostnader, skriver Døskeland og Strömberg.

Les også

Ekspertgruppe vurderer aksjekjøp utenfor børs: Kan øke Oljefondets kostnader

Det vil også være vanskelig å måle resultatene fra private equity-investeringer, og det krever at man utarbeider metoder for dette, påpeker de to ekspertene.

Hvis fondet får lov til å investere i denne bransjen, bør det også ta seg god tid til å bygge gode team og prosesser. Dette er spesielt viktig i dagens raskt voksende private equity-marked, påpeker de.

Trond M. Døskeland, førsteamanuensis ved NHH.

Foto: Helge Skodvin/NHH

Første univers siden eiendom

Hvis regjeringen og Stortinget sier ja, vil det bli første nye investeringsuniverset som åpnes for fondet siden det begynte å investere i eiendom i 2011.

Norges Bank, som forvalter Oljefondet, kastet seg onsdag på ny inn i diskusjonen om unoterte aksjer, etter at Finansdepartementet hadde bedt om innspill.

Sentralbanken ga råd om at fondet bør få investere i både unotert infrastruktur og unoterte aksjer både i 2006 og 2011, og gjentok onsdag sitt råd om unoterte aksjer, i et brev til Finansdepartementet.

– Bankens råd er at departementet i definisjonen av investeringsuniverset åpner for investeringer i unoterte aksjer, skriver Norges Bank i brevet.

Fondets leder Yngve Slyngstad har tidligere sagt at unoterte aksjer og infrastruktur ikke lenger er et så viktig spørsmål for fondet, som er blitt svært stort.

Banken vil likevel gripe muligheten hvis det blir tillatt.

Norges Bank antyder at opptil fire prosent av fondets verdi kunne være en aktuell ramme.

Med dagens verdi utgjør det rundt 340 milliarder kroner.

Totalt er det investerbare markedet for private equity på 2.400 milliarder dollar, ifølge ekspertgruppens utredning. Men for en investor at Oljefondets størrelse er den relevante delen av markedet trolig bare på 1.500 milliarder dollar, sier de.

Regjeringen la søndag frem en ny regjeringserklæring etter at Venstre gikk med på å gå inn i regjering, og sa at den vil «vurdere å åpne for at Statens pensjonsfond utland kan investere i unotert infrastruktur og unoterte selskaper».

Vil gå gradvis frem

Oljefondet er i dag investert i aksjer, obligasjoner og eiendom.

Selv om døren åpnes for unoterte aksjer, vil Oljefondet gå gradvis frem.

– En utvidelse av investeringsuniverset vil derfor ikke automatisk bety at banken kommer til å investere fondet i unoterte selskaper, skrev Norges Bank.

Spørsmålet kan bli en del av Stortingets behandling av den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet til våren.

Økonomer som Knut Anton Mork har tidligere advart mot denne typen investeringer, som kan gjøre det mer uklart hva fondets penger brukes til.

Les mer: Tror Oljefondet kan utfordre Softbanks gigantfond

Les også

Frykter neste finanskrise kan bli verre: Oljefondet kan falle 40 prosent

Kostnadene kan øke

Norges Bank advarte i forrige uke om at kostnadene kan øke hvis man tillater investeringer i unoterte aksjer. Også banken pekte på at det vil bli krevende å evaluere resultatene fra slike investeringer.

I 2011 skrev regjeringen i en stortingsmelding at slike investeringer ikke hadde gitt noen ekstra avkastning, men Norges Bank mener nye studier gir et mer positivt bilde.

Mange selskaper har den siste tiden gått bort fra å være børsnoterte og hente inn kapital fra markedet, og heller henter pengene sine fra andre steder, ifølge Norges Bank.

Andre institusjonelle investorer har i økende grad puttet penger inn i unoterte aksjer, ifølge Norges Bank. Statlige investeringsfond, en gruppe Oljefondet også tilhører, har i snitt 8,5 prosent av kapitalen sin i unoterte aksjer, opp fra 4 prosent i år 2000.

Oljefondet og Norges Bank har tidligere bedt om å få investere i unoterte aksjer og private equity, blant annet gjennom brev til Finansdepartementet i 2006 og 2010.

Her kan du lese mer om

  1. Oljefondet
  2. Aksjer
  3. Fondssparing
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet

  2. Vil vurdere infrastruktur for fornybar energi i Oljefondet

  3. Eksperter vil ta Oljefondet inn i private equity: – Jeg syns det er fornuftig

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil ha Oljefondet-krav i regjeringserklæring: – Bør få kjøpe infrastruktur

  6. Oljefondets infrastruktur-planer: Vind og sol i USA og Europa