Stigende lånetap og kraftig aksjefall for forbrukslånsbanker: – Markedet ble skremt

Lånetapene ble mer enn doblet i de noterte forbrukslånsbankene i tredje kvartal, og på Børsen har aksjene stupt. Markedet har blitt skremt, mener bankanalytiker.

KRAFTIG VEKST: Usikrede lån har vokst kraftig de siste årene. Illustrasjonsbilde av kredittkort. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
Publisert:

Stadig flere nisjebanker har blitt etablert de siste årene for å kapre en del av det lukrative og sterkt voksende markedet for usikrede lån.

Etter Bank Norwegian har banker som Komplett Bank og Monobank kommet til, i tillegg til Instabank, Easybank og den foreløpig siste nykommeren BraBank, startet av reise- og flyinvestor Per G. Braathen.

Bankene er blitt vekstmaskiner, men i år har også lånetapene steget. Alle de noterte forbrukslånsbankene har nå levert sine regnskapsrapporter for tredje kvartal, og tallene viser at de setter av betydelig mer til tap på utlån.

Fra tredje kvartal i fjor er avsetningen til lånetap mer enn doblet i de noterte bankene, mens de så langt i år også har økt kraftig (se tabell under).

Det har satt en støkk i markedet, mener bankanalytiker Odd Weidel i Sparebank 1 Markets.

Da Norwegian Finans Holding la frem sine tall stupte aksjen 16 prosent, og har falt nye seks prosent i ukene etterpå. Komplett Bank falt 13 prosent på rapporteringsdagen, og har deretter gått ned ni prosent.

– Kursen i DNB er ned, svenske banker er ned. Men selv hvis du korrigerer for det har forbrukslånsbankene gått mer ned. Det er frykten for lånetap som har tatt dette ned. Markedet ble veldig skremt, sier analytikeren til E24.

E24+: Forbrukslån-investorer lar seg skremme av det innlysende

Ser to grunner til økte lånetap

Han peker på flere fellesnevnere som gjør at bankene setter av mer til tap. Flere av nisjebankene har tatt spranget ut av landet og satset i andre nordiske markeder, ikke minst det finske.

– Det er nok markedet i Finland som har vært tøffere enn det man kanskje hadde regnet med i utgangspunktet. Det har tatt lengre tid før lånetapene har kommet ned på et normalisert nivå i Finland, sier analytikeren.

Ifølge Weidel har også innføringen av regnskapsstandarden IFRS 9 fra 2018, som blant annet har en ny tapsmodell, hatt en regnskapsteknisk effekt på tapsberegningen.

Ifølge Finanstilsynet krever den nye standarden at bankenes avsetter tap også på nye utlån ved at tas nedskrivning på forventet lånetap som følge av forventet mislighold de neste tolv månedene.

Les på E24+ (for abonnenter)

Den norske bankboomen: Så enkelt er det å starte bank

– Det er IFRS 9, som slår kanskje noe uventet. Det ene er periodiseringsproblematikk. Si at siste dag i måneden havner på en lørdag eller søndag, da vil det kunne være noen kunder som ikke har betalt regningen. Under IFRS 9 vil man måtte sette av tap på grunn av dette, sier Weidel.

Da Norwegian Finans Holdings, den største aktøren blant nisjebankene, la frem sin kvartalsrapport viste den fortsatt kunde- og inntektsvekst, men økte lånetap og kostnader sørget for at overskuddet sto på stedet hvil.

Les mer: - Det er flere om beinet

– Det andre er at Bank Norwegian har måttet avsette for høyere tap. Der skyldes det at de avsatte for lite i Finland fjerde kvartal 2017 og i første kvartal 2018, på grunn av en modellfeil, sier Weidel, som peker på at denne gjeninnhentingen av de lave tapsføringene i fjerde kvartal og første kvartal har tatt tapsnivåene opp i andre og tredje kvartal.

– Summen av tapene i Finland og modellutslag har blitt for mye markedet, sier han.

Strammer inn i Norge

Den kraftige veksten i forbrukslån har skapt bekymringer hos myndighetene, ikke minst Finanstilsynet som har advart mot at mange husholdninger tar opp lån med høy rente og omdømmerisiko for bransjen.

Markedet for usikrede lån nærmer seg nå 110 milliarder kroner. Det er en liten del folks samlede lån, men veksten har vært mye høyere enn for andre lånetyper.

Les også

Ny undersøkelse vekker bekymring: Unge livnærer seg på forbrukslån

Reglene har derfor blitt skjerpet, deriblant på markedsføring og hvor mye kapital bankene må sette til side.

Det er innført skjerpede krav til nedbetaling, betjeningsevne, gjeldsgrad og vurdering av låntager. Gjeldsregisteret som er på trappene skal også gi en bedre kredittvurdering.

Tilsynet har imidlertid ikke vært fornøyd med at flere aktører bryter med de skjerpede kravene, og har foreslått at retningslinjene skal bli forskrift, hvilket betyr at reglene ikke bare bør følges, men skal følges, i praksis en tøffere håndheving av kravene til forbrukslånsbankene.

Venter lavere lånetap

Weidel tror en oppryddingseffekt relatert til gjeldsregisteret vil gi økte lånetap i Norge i første omgang, før innstrammingene etter hvert gir motsatt effekt.

– Ser man to år frem i tid, etter gjeldsregisteret og med strammere regulering, skal nok lånetapene ned, fordi volumveksten går ned. En mer forsiktig utlånspraksis vil bidra til å senke lånetapene også.

Les også

– Konkurransen blir tøffere

Les også

– Vil helt klart ta ned volumet

Her kan du lese mer om