- SAS-sjefen bør kutte i egen lønn

Torsdag legger styret i SAS frem sin nye kuttplan.

Konsernsjef Bjørn Kjos i lønnsomme Norwegian hadde i 2011 en årslønn på 1,25 millioner kroner. Konsernsjef Rickard Gustafson i ulønnsomme SAS har en årslønn på 8,66 millioner kroner.

Det mener Asbjørn Wikestad at ikke henger på greip. Han er leder for Luftfartens funksjonærforening som organiserer 2.500 av de bakkeansatte i SAS.

- Vi får hele tiden vite at vi må ha konkurransedyktige vilkår og da sammenligner ledelsen med Norwegian, sier Wikestad.

- Det er greit. Men da må det gjelde hele veien nedenfra og opp til toppen. Ikke bare nesten opp til toppen, legger han til.

- Tror du Gustafson vil gjøre noe med sin egen lønn?

- Det vet jeg ikke. Men det vil utvilsomt være til stor inspirasjon og gi en voldsom drive for de ansatte som er stolte over flyselskapet vi driver, sier Wikestad.

Han venter i spenning på torsdagens presentasjon av SAS-ledelsens plan om ny utgiftskutt på tre milliarder svenske kroner og en plan om å selge eiendeler utenfor kjernevirksomheten for tre milliarder svenske kroner.

Les også: SAS varsler nye kutt og salgsplaner

- Det som er viktig nå er at SAS må stå på egne ben. Vi kan ikke bare gå rundt å håpe at vi kan stå på egne ben, sier Wikestad.

Les også: DN: - SAS-ansatte diskuterer kuttplaner

- Katastrofe om SAS forsvinner

Han håper i det lengste at SAS unngår å måtte be de skandinaviske statene, som er hovedaksjonærer i selskapet, om å skyte inn ny kapital.

Les også: Giske åpner for ny emisjon i SAS

Samtidig mener han det vil være en katastrofe om SAS forsvinner fra det norske markedet.

- Ingen er tjent med at vi bare har ett flyselskap og ingen kan erstatte SAS over natten. Og alle vet hva et monopol betyr. Da går prisene opp. Myndighetene har et ansvar for å uinngå det, sier han.

Han minner om at den norske helsevesen er en stor kjøper av flybilletter når pasienter sendes rundt i landet.

Forhandler om lån

SAS er for tiden i forhandlinger med sine bankforbindelser om en forlengelse av lånerammer på 4,7 milliarder svenske kroner som forfaller i juni 2013.

Forhandlingene om nye lån kan ha fremskyndet kuttplanene. I tillegg må SAS kostnadsføre pensjonsforpliktelser på 12 milliarder kroner neste år. Det vil i praksis radere ut egenkapitalen.

SAS har sagt at de nye kuttene at de og planen om salg av virksomheter utenfor kjernevirksomheten er en viktig del av forhandlingene med bankene og vil påvirke utfallet av forhandlingene.

Les også: SAS tar tap på 12 milliarder

Mange svenske hatter

I de pågående forhandlingene mellom SAS og bankene er det flere som sitter på begge sider av bordet. Den svenske staten er største eier av SAS, med 21,4 prosent av aksjene. Samme stat er nest største eier av Nordea, en av bankene til SAS. Der eier Sverige 13,5 prosent av aksjene.

En annen av flyselskapets banker er SEB. Denne banken eies med 20,8 prosent av Investor AB, et selskap kontrollert av Wallenberg-familien. I tillegg er andre Wallenberg-selskap inne på eiersiden av banken med mindre poster. Samtidig kontrollerer et annet selskap eid av Wallenberg-familien 7,6 prosent av aksjene i SAS, og er med dette største private eier av SAS.

Les også: Høyre: - Utenkelig at staten tar regningen til SAS