Fiskeridirektoratet går videre med Marine Harvests «Smultringen»

Fiskeridirektoratet har valgt gå videre med Marine Harvests oppdrettskonsept «Smultringen», men flere andre konsepter får nei.

GÅR VIDERE: Oppdrettsgiganten Marine Harvest får gå videre med søknaden på et smultringlignende anlegg, men må oppgi mer informasjon til Fiskeridirektoratet. Flere oppdrettsselskaper har fått nei på søknadene om utviklingstillatelser, som skal lokke bransjen til å utvikle nye konsepter som kan bekjempe sykdom, lus og miljøskader og tillate videre vekst.

Foto: Marine Harvest
Publisert:

Til tross for at lakselus og sykdom hemmer produksjonen, har kostnader og risiko vært til hinder for utviklingen av nye konsepter i oppdrettsbransjen.

Selv i tider med høye laksepriser og god inntjening har det vært begrenset vilje til å utvikle nye og sikrere merder som kan hindre rømning, lakselus og sykdom.

Det er noe av bakgrunnen for at staten i 2015 innførte en ordning med såkalte utviklingstillatelser.

Ved å dele ut gratis tillatelser, til en verdi som Fiskeridirektoratet har anslått til rundt 50 millioner kroner per stykk, var målet å utløse investeringer i ny teknologi.

Slik teknologi kan blant annet være prototyper og testanlegg med nye design, som prøves ut i stor skala.

Ordningen har sporet bransjen til å utvikle konsepter som Marine Harvests «Egget» og «Smultringen», og SalMars gigantiske havmerd.

– Regjeringen har en visjon om betydelig vekst i oppdrettsnæringen. Dersom vi skal få til dette må vi legge til rette for utvikling av ny teknologi, sa daværende fiskeriminister Elisabeth Aspaker da ordningen ble opprettet i 2015.

Det er Fiskeridirektoratet som avgjør søknadene. Så langt har en rekke søknader fått avslag eller delvis avslag, men noen har også fått tilslag på utviklingstillatelser.

Les også

Marine Harvest søkte om 14 konsesjoner – fikk fire

Trenger mer informasjon

Nå har Fiskeridirektoratet avgjort fem nye søknader.

Direktoratet mener to av dem er innenfor formålet med utviklingstillatelsene, inkludert Marine Harvests smultringkonsept. Samtidig har direktoratet bedt om mer informasjon.

Det er Marine Harvest og ØPD som til sammen har søkt om åtte utviklingstillatelser for å utvikle konseptet «Marine Donut», et gedigent smultring-formet anlegg med lukkede og antatt rømningssikre merder.

– Vi er fornøyd med beslutningen som kom fra direktoratet fredag, og at dette kvalifiserer for utviklingstillatelser. Vi mener at dette prosjektet har potensial til å ta norsk havbruksnæring et steg fremover, sier kommunikasjonssjef Eivind Nævdal-Bolstad i Marine Harvest til E24.

– Vi ser frem til å gå i dialog med Fiskeridirektoratet om hvor mange tillatelser som skal tildeles, sier han.

Hvis søknaden innvilges, planlegger selskapet å ta det nye anlegget i bruk i Herøy i Nordland.

Marine Donut er planlagt med en diameter på 54,5 meter og en lengde på 171 meter.

STORT PROSJEKT: Marine Harvests smultringformede anlegg er omtrent like høyt som det skjeve tårn i Pisa.

Foto: Marine Harvest

Nedsenkbar merd

Norway Royal Salmon og Aker ASA har søkt om 15 utviklingstillatelser, for å utvikle fire nedsenkbare offshore-merder til oppdrett.

Fiskeridirektoratet går videre også med denne søknaden, men er i tvil til mengden tillatelser, og sier at det bør være mulig å utvikle et noe mindre prosjekt.

– Ut ifra de opplysningene som på nåværende tidspunkt foreligger er direktoratet i tvil om det vil være formålstjenlig å innvilge det omsøkte antallet tillatelser, skriver direktoratet.

– Vi ber om at søker fremlegger en prosjektbeskrivelse som tar høyde for bygging av én nedsenkbar offshore-merd, legger det til.

Direktoratet har tidligere oppgitt at det ikke har konkrete tall på hvor mye en tillatelse omsettes for i markedet, men har gitt anslag på rundt 50 millioner kroner.

15 utviklingstillatelser vil derfor trolig ha en samlet verdi på 750 millioner kroner.

Les også

Gigantoppdrett til havs krever stor sikkerhet

Hvis prosjektet går etter planen, kan disse tillatelsene senere konverteres til ordinære driftstillatelser mot et beløp på 10 millioner kroner, ifølge direktoratet.

Tre konsepter får nei

Tre søknader får nei fra Fiskeridirektoratet, inkludert «AkvaHub» fra Norsk Marin Fisk, som skal utvikle kjemikaliefri behandling av blant annet lus.

Dette konseptet ble ikke vurdert til å være innovativt nok, ifølge direktoratet.

Eide Fjordbruk AS får nei til sin søknad om seks tillatelser. Selskapet ville blant annet utvikle en åpen dataplattform for å skaffe informasjon om miljøet rundt anleggene, i kombinasjon med flere andre tiltak.

Direktoratet mener at dette ikke kan regnes som produksjonsteknologisk utstyr og installasjon, som er formålet med utviklingstillatelsene.

Nei til «Beck-cage»

Den tredje søknaden som nå er avslått er Marine Harvests «Beck-cage»-konsept.

Dette konseptet er et sylinderformet bur som kan senkes dypere ned i havet ved røft vær, og som kan brukes langt til havs, men søknaden er mangelfull, ifølge Fiskeridirektoratet.

– Oppsummert mangler søknaden beskrivelse av det omsøkte konsept detaljert med konstruksjonstegninger, dimensjoner, utstyr og teknologiske løsninger slik man kan forvente når det søkes om utviklingstillatelser, skriver direktoratet i vedtaket.

– Vi er i gang med å gjennomgå avslaget grundig, før vi vurderer om vi vil anke avgjørelsen, sier Eivind Nævdal-Bolstad i Marine Harvest.

Opptatt av dagens anlegg

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge sier at ordningen med utviklingstillatelser er et godt bidrag til å utvikle ny teknologi, men understreker at næringen først og fremst må løse utfordringene i eksisterende anlegg.

– Noen av disse prosjektene vil kunne gi endret teknologi i næringen, andre vil være ulønnsomme, sier Sjømat Norge-direktør Geir Ove Ystmark til E24.

– Vi er opptatt av at vi også har et fokus på den ordinære havbruksaktiviteten. Den vil ligge til grunn for havbruksnæringen i lang tid fremover, sier han.

Les også

Slik vil Aker og Norway Royal Salmon drive oppdrett på åpent hav

«Egget» fikk delvis avslag

Tidligere har Fiskeridirektoratet gitt delvis avslag til konseptet «Egget», hvor Marine Harvest søkte om 14 utviklingstillatelser og ville bruke rundt 600 millioner kroner inkludert kostnader til utviklingen av en prototype.

Fiskeridirektoratet anslo i fjor høst at verdien av 14 tillatelser tilsvarer 700 millioner kroner, som er mer enn det Marine Harvest selv ville investere i prosjektet.

Det ville være tilstrekkelig med fire tillatelser til å gjennomføre prosjektet, konkluderte direktoratet i november.

Du kan lese direktoratets avgjørelser på de ulike søknadene her

Les også

Marine Harvest søkte om 14 konsesjoner – fikk fire

Les også

Gigantoppdrett til havs krever stor sikkerhet

Les også

Kjell Inge Røkkes Aker satser en halv milliard på offshoreoppdrett