RISIKOEN ØKER: Oljefondet gambler på opptur

Samtidig som Oljefondet hadde sitt beste kvartal noensinne, øker risikoen i fondet.

Publisert:

Etter et av fondets egne risikomål, som det tidligere har brukt, har Oljefondet økt risikoen kraftig. Dette målet heter "faktisk relativ volatilitet", og måler forskjellen mellom utviklingen i Oljefondet, og i fondets referanseportefølje eller benchmark.

Faktisk relativ volatilitet økte i andre kvartal til 235 basispunkter eller 2,35 prosentpoeng. Det er det klart høyeste nivået noensinne (se figur).

Ombestemmer seg

Denne figuren er tatt ut av rapporten som fondet presenterte etter andre kvartal.

"Faktisk relativ volatilitet" er standardavviket til differansavkastningen de siste 12 månedene. Hovedgrunnen til at dette volatilitetsmålet nå er så høyt, er at fondet det siste året både har måneder med svært gode og svært dårlige tall.

Fondet har imidlertid brukt dette som et mål på risiko før. I årsrapporten for 2004 kalles "faktisk relativt volatilitet" for "realisert risiko".

- For fondet faktisk relativ volatilitet er et lite relevant mål, i forhold til de rammene vi har fått av Finansdepartmentet, sier Dag Dyrdal, direktør for eksterne relasjoner i NBIM, avdelingen i Norges Bank som forvalter Oljefondet.

Forventet

Nå mener fondet imidlertid at det er "forventet relativ volatilitet" som gir det beste bildet av risikoen. Dette målet ligger på 0,63 prosentpoeng i andre kvartal.

Finansdepartementet har bestemt at fondet skal holde "forventet relativt volatilitet" på maksimalt 1,5 prosentpoeng.

Den forventede volatiliteten er beregnet av en modell, hvor data for prisutvikling for alle bankens 10.000 ulike verdipapirer er puttet inn. Modellen beregner variasjon og samvariasjon mellom alle prisene, og sannsynligheten for at forskjellen mellom fondet og referanseporteføljen skal bli stor.

Fondet understreker at de to målene på "relativ volatilitet" måler to forskjellige ting.

Øker risikoen

Flere observatører, som vil være anonyme, mener at Oljefondet har økt risikoen kraftig. Blant annet har fondet solgt mye statsobligasjoner, og brukt pengene til å kjøpe aksjer.

Tilbake sitter fondet med den typen obligasjoner som blir umulig å selge i nedgangstider, og mye mer aksjer. En stor beholdning av dette førte til de store tapene i fondet i fjor.

Nye tilbakeslag i finansmarkedet kan dermed slå enda verre ut enn sist.

Det kan også vise seg at fondet har truffet godt med disse handlene, og at avkastningen de neste årene blir svært god, blant annet fordi fondet lastet opp med aksjer nettopp da de var billigst.

Les også:

Les flere nyheter på E24

Publisert: