Venter rolig farvel fra ESB-sjef Mario Draghi: – Har fått mye motstand

Torsdag holder Mario Draghi sitt siste møte som sentralbanksjef for eurosonen, etter noen dramatiske år. Hans avskjedsgave til etterfølgeren er en omstridt ny runde med «pengetrykking».

Torsdag legger eurosonens sentralbanksjef Mario Draghi frem sin siste renteavgjørelse før han slutter 31. oktober. Han rakk akkurat å sette i gang en ny runde «pengetrykking» før Christine Lagarde tar over som sentralbanksjef.

DANIEL ROLAND / AFP
Publisert:,

Den 31. oktober skal eurosonens sentralbanksjef Mario Draghi slutte i jobben han har hatt siden november 2011. Han erstattes av Christine Lagarde, som kommer fra stillingen som leder for Det internasjonale pengefondet (IMF) og er tidligere fransk finansminister.

Noe av det siste Draghi gjorde før han slutter var å få styret i ESB med seg på en omstridt ny runde med «pengetrykking» i form av kjøp av rentepapirer, for å stimulere økonomien i eurosonen.

72 år gamle Draghi er nok best kjent for ordene sine den 26. juli 2012 som bidro til å «redde» euroen etter en periode med sterk uro under eurokrisen, der flere land slet med høy gjeldsbyrde og banksystemet vaklet.

– Den europeiske sentralbanken er klar til å gjøre hva det enn kreves for å bevare euroen, sa Draghi i en tale 26. juli 2012.

– Og tro meg, det vil være nok, la han til.

Utspillet dempet investorers bekymringer for at investeringene deres i europeiske rentepapirer skulle gå tapt, og la grunnlaget for at eurosonen kunne hente seg inn igjen etter krisen. Rentene falt, og det ga store gevinster til de enkelte landene.

Draghis utspill i 2012 og den påfølgende lavrentepolitikken og pengepolitiske stimulanse av eurosonens økonomi har gjort at Italia alene sparte rundt 100 milliarder euro i finansieringskostnader, ifølge en analyse fra den tyske utviklingsbanken KfW i 2017.

Les også

Draghi overså råd om å droppe ny runde med pengetrykking

– Reddet euroen

– Han vil nok bli husket som den som på mange måter reddet euroen i et kritisk øyeblikk med løftet om å gjøre «whatever it takes» for euroen. Det bidro til at euroen etter hvert kom seg over kneika. Draghi vil også bli husket for å sitte med roret da ESB innførte negative renter, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets til E24.

– Draghi har fått mye motstand fra pengepolitiske «hauker» (hauk = en som ønsker høyere renter, journ.anm.), men har klart å få gjennomslag for at man må ha en ganske aktiv pengepolitikk. Det har i perioder vært ganske vanskelig å ha felles pengepolitikk i land som Tyskland, Italia og Hellas. Det har vært utfordrende tider, sier hun.

Handelsbanken regner ikke med noen endringer i renten eller stimulansene de kommende to årene, men venter i likhet med markedene på signaler om hvordan den nye sjefen Christine Lagarde vil prege sjefsstolen.

– Vi har ikke noe «rulleblad» på henne når det gjelder pengepolitikk. Det blir spennende, og det er litt åpent for meg hvordan det blir fremover, sier Due-Andresen, som ikke tror det kommer noen store endringer fra Draghis siste rentemøte.

– Den europeiske sentralbanken kom med ganske uforbeholden stimulanse sist, uten å sette noen utløpsdato. Det er på en måte en slags ny «whatever it takes», der de håper at inflasjonen skal få mer feste, sier hun.

Ble angrepet med konfetti

Det er ikke bare pengepolitikken som har vært dramatisk under Draghis tid som ESB-sjef. I 2015 ble han også angrepet da han la frem rentebeslutningen.

Heldigvis for ham var angriperen, aktivisten Josephine Witt, bare væpnet med konfetti.

Årsaken til angrepet var ifølge Witt en oppfatning av at Draghi og ESB var med på å kreve tiltak for å redusere gjeldsbyrden i land som Hellas, uten å være demokratisk valgt.

Draghi vekket også oppsikt da han i 2016 sa at konseptet med «helikopterpenger» var interessant. Konseptet innebærer å gi penger rett til befolkningen for å få fortgang i økonomien i stedet for å støtte opp under bankene gjennom å kjøpe obligasjoner.

BLE ANGREPET: I 2015 angrep aktivisten Josephine Witt sentralbanksjef Mario Draghi, etter sigende fordi han var med på stille strenge krav til land som Hellas, men ikke var demokratisk valgt.

Kai Pfaffenbach
Les også

EU-parlamentet godtar Lagarde som sentralbanksjef

Tviler på endringer

Selve ESB-møtet torsdag blir trolig lite spennende, ifølge en forhåndsomtale fra porteføljeforvalter Konstantin Veit i rentefondet Pimco.

– Etter å ha bestemt seg for en omfattende pakke med tiltak på septembermøtet og uten ferske makroøkonomiske utsikter fra staben, venter vi ikke noen endringer i pengepolitikken. I stedet vil fokuset være på lederskiftet, skriver Veit.

ESB rakk aldri å reversere politikken med ultralave renter og stimulanse gjennom kjøp av rentepapirer, etter at USAs sentralbank Federal Reserve begynte å heve renten i 2015. I sommer begynte Fed å kutte igjen etter svakere vekstutsikter, og ESB har fulgt etter.

I september varslet ESB et nytt rentekutt på 0,1 prosentpoeng til minus 0,5 prosent, og kjøp av rentepapirer på 20 milliarder euro i måneden. Banken signaliserte samtidig at det er lite krutt igjen i de pengepolitiske våpnene, og at regjeringene i eurosonen må begynne å stimulere økonomien mer selv.

– ESB signaliserer til finanspolitikerne at rentepolitikken har nådd sin grense, men støttekjøpene vil være der for å støtte opp under finanspolitikken så lenge det er nødvendig, skriver Veit.

Les også

Hardt ut mot ESB: – Betydelig risiko for en boble i obligasjonsmarkedet

Les også

ESB kutter renten for første gang siden 2016

Har endret retning

Den siste tiden har det vært uenighet om retningen for Den europeiske sentralbanken, og det har vært uenighet rundt beslutningen i september om å gjenoppta kjøpene av rentepapirer. Det er seks medlemmer i hovedstyret, og det tyske medlemmet Sabine Lautenschlaeger trakk seg etter september-avgjørelsen.

Veit mener det har vært en endring i ESB under Draghi, der de 19 nasjonale sentralbanksjefene som sitter i bankens styre (Governing Council) har fått mindre påvirkning enn tidligere.

– Kritikken i det siste kan antyde at det finnes en «haukete» kampanje med mål om å sikre at deres stemmer igjen blir hørt under den nye lederen, skriver Veit i et notat.

– Men det er lite sannsynlig med betydelige endringer i ESBs pengepolitikk, da den innkommende sjefen Lagarde er helt på linje med at ESB forsøker å få til en endring over til finanspolitikk, skriver Veit.

Han påpeker at Draghi ikke direkte besvarte kritikken etter september-møtet, men fremhever Draghis kommentarer i en tale 11. oktober. Der sier sentralbanksjefen at han noen ganger må ta avgjørelser selv om utfallet er usikkert, fordi det er verre å ikke gjøre noe.

– Fravær av handling er også en beslutning. Når effekten av å ikke handle vil være i strid med mandatet lovgiverne har gitt rentesetteren, er beslutningen om ikke å handle en beslutning om å feile, sa Draghi.

Les på E24+ (for abonnenter)

Derfor ønsker Mario Draghi seg høyere inflasjon