DNB økte resultatet til 6,4 milliarder: – Optimismen er definitivt tilbake

DNB-sjef Kjerstin Braathen melder om «vekst i alle deler av banken» og sier hun ikke kan huske et kvartal med like høy kundeaktivitet som nå. Rekordhøye gebyrinntekter og reverserte tapsavsetninger bidrar til et større overskudd.

Konsernsjef Kjerstin Braathen og finansdirektør Ottar Ertzeid (midten) i DNB, avbildet med konserndirektør for kommunikasjon, Thomas Midteide.
DNBs kvartalsrapport
  • Marius Lorentzen
Publisert:

DNB slapp tirsdag resultatene for andre kvartal.

Mens netto renteinntekter lå relativt stabilt på 9,41 milliarder (ned fra 9,45 milliarder på samme tid i fjor), bidro en økning i provisjons- og gebyrinntektene på nesten en halv milliard (fra 2,40 til 2,88 milliarder) til å løfte omsetningen.

Dette er ny gebyr- og provisjonsrekord, ifølge kvartalspresentasjonen. Både eiendomssalg, investment banking, kapitalforvaltning og forsikringer bidrar til gebyrveksten.

Dette var likevel ikke nok til å løfte den samlede omsetningen, som falt fra 14,1 til 13,6 milliarder kroner, målt mot andre kvartal i fjor.

Nedgangen i omsetning skyldes blant annet en stor reduksjon i nettogevinst på finansielle instrumenter.

DNB leverer samtidig en oppgang i resultat etter skatt fra 5,0 til 6,4 milliarder kroner. Resultatet er for øvrig 548 millioner høyere enn banken leverte i første kvartal.

Oppgangen skyldes hovedsakelig at banken reverserte en del nedskrivninger (tapsavsetninger) på totalt 833 millioner kroner. I samme periode i fjor tok banken tap på 2,1 milliarder på denne posten.

Samtidig økte bankens driftskostnader med 282 millioner kroner og endte på 5,98 milliarder, noe som bidro til å dempe resultatoppgangen.

– Selv om vi ikke har lagt pandemien helt bak oss ennå, er optimismen definitivt tilbake i næringslivet og norske husholdninger. Vi merker vekst i alle deler av banken, og jeg kan ikke huske et kvartal med tilsvarende høy kundeaktivitet langs hele bredden av vårt tjenestespekter, sier konsernsjef Kjerstin Braathen, i børsmeldingen.

DNB økte utlånene i privatmarkedet med 1,4 prosent til 834 milliarder og med 2,7 prosent i bedriftsmarkedet til 784 milliarder.

Les også

Vipps tar hovedrollen i nordisk betalingsgigant

Hinter om utbytte til høsten

DNB har lagt bak seg et hektisk kvartal.

I tillegg til at arbeidet med å få til oppkjøpet av Sbanken har pågått for fullt, har Finanstilsynet stadfestet gebyret for manglende etterlevelse av hvitvaskingsloven, samtidig som man har lansert planen om å fusjonere Vipps med finske Pivo og danske Mobile Pay – for å skape en nordiske betalingsgigant som skal slå fra seg i den internasjonale konkurransen.

Bankens finansielle posisjon holder seg også relativt stabilt. Kjernekapitaldekningen endte på 19,1 prosent, noe som er marginalt ned fra første kvartal, men opp fra 18,2 prosent på samme tid i fjor.

Avkastningen på egenkapitalen endte på 11,1 prosent, noe som er opp fra 8,7 prosent på samme tid i fjor og også over de 10,0 prosentene man leverte i første kvartal.

DNB har et mål om at avkastningen skal ligge over 12 prosent i perioden 2021 til 2023. Dette målet er uendret men grunnet pandemien tror DNB det er «usannsynlig å nå målet i 2021».

DNB kan samtidig friste aksjonærene sine med at banken «er i god posisjon for utbetaling av utbytte».

Styret i DNB har fullmakt til å utbetale inntil 9,0 kroner per aksje for regnskapsåret 2020 etter 30. september i år.

Det forrige utbytte fra DNB kom 4. mars i år og var på 8,4 kroner per aksje, for regnskapsåret 2019.

Myndighetene har fulgt nøye med på bankenes utvikling under coronapandemien og da pandemien slo til for alvor i mars i fjor anbefalte Finanstilsynet at man skulle forby bankene å betale utbytte.

Finansdepartementet endte imidlertid med å ikke anbefale utbytte. I januar i år kom finansminister Jan Tore Sanner med en ny anbefaling om at utbyttene ikke bør utgjøre mer enn maksimalt 30 prosent av det totale resultatet for 2019 og 2020.

De samlede resultatene for DNB i 2019 og 2020 endte på 45,5 milliarder kroner. 30 prosent av dette vil utgjøre 13,6 milliarder eller om lag 8,8 kroner per aksje.

Les også

DNB skal skaffe 1500 mrd. til det grønne skiftet. Samtidig skjerpes kravene til kundene.

Kundene satte en milliard i klimafond på få uker

Da DNB slapp resultatene for første kvartal i slutten av april ble det meldt om en «eksplosiv sparevekst» og den sterkeste finansielle posisjonen noensinne.

Kundene var ivrige i handelen av både aksjer og fond, og det ble nettokjøpt fond for 6,9 milliarder i årets tre første måneder.

Utviklingen har i stor grad fortsatt, for DNB melder at «det høye nivået på nordmenns sparing og investeringer ble opprettholdt, selv om forbruket har økt i takt med gjenåpningen av samfunnet».

I forbindelse med DNBs satsing på bærekraft lanserte banken i mai et nytt indeksfond, som skal være det første norske fondet etablert for å følge målene i Parisavtalen. Ifølge banken satte kundene inn en milliard kroner i fondet «få uker etter lansering».

– Den svært sterke mottagelsen av DNB Klima Indeks gir ekstra motivasjon i videreutviklingen av tilbudet av bærekraftige og grønne produkter også innen andre områder av personkunde- og bedriftsmarkedet, og kundene våre vil merke at bærekraftig omstilling er et tema som vil ta større plass i dialogen med oss fremover, sier Kjerstin Braathen.

Les på E24+

DNB lot seg ikke vippe av pinnen av brummende Sbanken-aksjonærer

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. DNBs kvartalsrapport
  2. DnB
  3. Kjerstin Braathen
  4. DNB

Flere artikler

  1. DNB økte overskuddet – varsler utbytte på 14 milliarder

  2. DNB merker oppsving hos norske bedrifter: – Veldig liten bruk av støtteordningene

  3. DNB ser «boost» etter gjenåpningen: – Det eneste problembarnet er offshore

  4. Vil ikke dele opp Sbanken før oppkjøpet: – Jobber ikke med alternative løsninger nå

  5. DNB skal skaffe 1500 mrd. kroner til det grønne skiftet og bli strengere med kundene